Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen

Det følger av § 18-1 fjerde ledd at tildelingskriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til det som skal leveres i den aktuelle anskaffelsen. Det innebærer at tildelingskriteriene må relatere seg til varene, tjenestene eller bygge- og anleggsarbeidene som kontrakten gjelder. Det angitte kriteriet kan omfatte alle sider ved leveransen og trinn i deres livssyklus, inkludert faktorer som inngår i produksjonsprosessen, leveringen av eller handelen med dem eller en annen prosess i livssyklusen. Det kan dermed settes kriterier knyttet til utvinningen av råmaterialer til et produkt og helt frem til livssyklusens slutt. Dette gjelder også når de faktorene i ytelsens livssyklus det legges vekt på ikke påvirker ytelsens materielle egenskaper, som for eksempel at produkter er fremstilt uten bruk av giftige kjemikalier eller kriterier knyttet til levering eller bruk av rettferdig handel merkede produkter. 755

Tildelingskriterier som gjelder en virksomhets generelle politikk, vil ikke ha den nødvendige tilknytningen til det som skal leveres. 756

Se EU-domstolens sak C-601/13 Ambisig avsnitt 31 til 33 Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 første avsnitt Anskaffelsesdirektivets fortale premiss 97 andre avsnitt

Tildelingskriteriet har den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen hvis det legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved leveransen. Hvis kriteriet derimot legger opp til en vurdering av sider ved tilbudet som ikke har betydning for leveransen til oppdragsgiver, mangler den nødvendige tilknytningen. 757

KOFA-sak 2022/277

Saken gjaldt vaskeritjenester og illustrerer at et tildelingskriterium om «miljø» ikke hadde den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen. Oppdragsgiver hadde angitt at det i vurderingen av kriteriet ville vurderes om leverandøren hadde, eller var i ferd med å innføre, et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn eller tilsvarende som var sertifisert av tredjepart.

Klagenemnda presiserte at egenskapene som ligger til grunn for en sertifisering i utgangspunktet kunne være egnet til å evaluere sterke og svake sider ved tilbudet, siden miljøledelsessystemene indirekte knytter seg til leverandørens utøvelse av tjenestene (avsnitt 41). Nemnda forsto kravet dithen at det var selve sertifiseringen som ville gi uttelling, ikke de underliggende egenskapene man måtte oppfylle for å kvalifisere for sertifiseringene. Klagenemnda uttalte at den ikke kunne «se hvordan et sertifiseringsbevis eller en sertifiseringsprosess isolert sett tilfører tilbudene noe når det ikke er knyttet til konkrete miljøparametere som ytelsen skal evalueres på. Hverken sertifisering eller fravær av sertifisering gir opplysninger om kvaliteten på ytelsen som skal leveres. Kriteriet er derfor etter klagenemndas syn ikke egnet til å bedømme sterke og svake sider ved de tilbudte ytelsene. […] Av samme grunn kan klagenemnda heller ikke se at det er av betydning at det er lagt opp til et skille mellom sertifiserte leverandører, og leverandør i en sertifiseringsprosess» (avsnitt 44 og 45). Tildelingskriteriet hadde da ikke den nødvendige tilknytningen til leveransen.

KOFA-sak 2021/60

skille mellom sertifiserte leverandører, og leverandør i en sertifiseringsprosess» (avsnitt 44 og 45). Tildelingskriteriet hadde da ikke den nødvendige tilknytningen til leveransen.

KOFA-sak 2021/60

Saken gjaldt inngåelse av rammeavtale om kjøp av datautstyr. Det ene underkriteriet var «Kapasitetsbygging knyttet til forsynings- og produksjonsleddene», hvor tilbyderne skulle beskrive organisasjonens program med forsynings- og produsentleddene, kapasitetsbygging og tiltak (som opplæring og workshops) og informasjon om den oppnådde effekten kapasitetsbyggingen hadde medført. Nemnda kunne ikke se at underkriteriet var egnet til å si noe om styrker eller svakheter ved produksjon eller handel med datautstyret som ble tilbudt. Det andre underkriteriet var «Eksternt samarbeid i produsent/forsyningskjeden», der det skulle redegjøres for firmaets ansvarlighet/bærekraftsrapport eller annen kommunikasjon som beskrev markedet eller organisasjoner som de samarbeidet med, samt bevis på samarbeid som viste hvordan tilbyder adresserte arbeids- og menneskerettigheter i forsyningskjeden. Nemnda uttalte at slike samarbeid er generelt rettet mot hele markedet, og at det bar preg av langsiktige prosesser hvor man arbeider for en gradvis utvikling. På den bakgrunn var det vanskelig for nemnda å peke på noen tilknytning mellom slike samarbeid og styrker eller svakheter ved produksjon og handel med datautstyret som den aktuelle anskaffelsen gjaldt. Det ble i den sammenheng uttalt at merkeordninger for eksterne samarbeid skiller seg fra slike merker som var omhandlet i Max Havelaardommen, ettersom dokumentasjon på samarbeid «er knyttet til det aktuelle foretakets arbeid eller

Se KOFA-sak 2015/149 avsnitt 30

medlemskap, og ikke det enkelte produktet foretaket produserer, eller handler med.» Kriteriene hadde dermed ikke den nødvendige tilknytning til leveransen.