§ 24 – Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m
Fulltekst
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd fordi innsyn ville motverke offentlege kontroll- eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbod, eller føre til fare for at dei ikkje kan gjennomførast.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for melding, tips eller liknande dokument om lovbrot frå private . Andre dokument om lovbrot, blant anna melding og tips frå offentlege organ, kan det gjerast unntak frå innsyn for inntil saka er avgjord .
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding.
Paragrafkommentar
§ 24 gir hjemmel for unntak i tre ulike typer situasjoner.
Første ledd gjelder opplysninger der innsyn kan motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak, pålegg eller forbud, eller skape fare for at slike tiltak ikke kan gjennomføres. Dette er et opplysningsunntak: Det er de konkrete opplysningene som kan unntas, og bare når unntak er «påkravd».
Andre ledd gjelder dokumenter om lovbrudd. Første punktum gjelder «melding, tips eller liknande dokument om lovbrot frå private». Andre punktum gjelder «Andre dokument om lovbrot», blant annet meldinger og tips fra offentlige organ. Skillet mellom private og offentlige avsendere er sentralt. Dokumenter fra private faller inn under første punktum, mens dokumenter fra offentlige organ hører under andre punktum og kan bare unntas «inntil saka er avgjord» (JDLOV-id634697; JDLOV-id609514). Også interne eller videreformidlede vurderingsdokumenter kan etter omstendighetene være «andre dokument om lovbrot» (JDLOV-id749733).
Tredje ledd gjelder opplysninger der innsyn ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare, eller lette handlinger som kan skade særlig utsatte eller utryddingstruede deler av miljøet. Også dette er et opplysningsunntak og krever en konkret vurdering av om unntak er «påkravd».
§ 24 må derfor brukes med presisjon. Først må organet avgjøre om det er tale om et opplysningsunntak etter første eller tredje ledd, eller et dokumentunntak etter andre ledd. Deretter må organet vurdere hvor langt unntaket rekker, og om mindre inngripende tiltak som delvis innsyn, sladding eller nøytral journaltekst er tilstrekkelig.
Bestemmelsen kan også ha betydning på journalnivå. Journalopplysninger som avslører hvem saken gjelder, eller at dokumentet gjelder mulige lovbrudd, kan etter en konkret og restriktiv vurdering skjermes når vilkårene er oppfylt (JDLOV-id697219; JDLOV-id636480).
Paragrafkommentar
§ 24 gir hjemmel for unntak i tre ulike typer situasjoner.
Første ledd gjelder opplysninger der innsyn kan motvirke offentlige kontroll- eller reguleringstiltak, pålegg eller forbud, eller skape fare for at slike tiltak ikke kan gjennomføres. Dette er et opplysningsunntak: Det er de konkrete opplysningene som kan unntas, og bare når unntak er «påkravd».
Andre ledd gjelder dokumenter om lovbrudd. Første punktum gjelder «melding, tips eller liknande dokument om lovbrot frå private». Andre punktum gjelder «Andre dokument om lovbrot», blant annet meldinger og tips fra offentlige organ. Skillet mellom private og offentlige avsendere er sentralt. Dokumenter fra private faller inn under første punktum, mens dokumenter fra offentlige organ hører under andre punktum og kan bare unntas «inntil saka er avgjord» (JDLOV-id634697; JDLOV-id609514). Også interne eller videreformidlede vurderingsdokumenter kan etter omstendighetene være «andre dokument om lovbrot» (JDLOV-id749733).
Tredje ledd gjelder opplysninger der innsyn ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utsette enkeltpersoner for fare, eller lette handlinger som kan skade særlig utsatte eller utryddingstruede deler av miljøet. Også dette er et opplysningsunntak og krever en konkret vurdering av om unntak er «påkravd».
§ 24 må derfor brukes med presisjon. Først må organet avgjøre om det er tale om et opplysningsunntak etter første eller tredje ledd, eller et dokumentunntak etter andre ledd. Deretter må organet vurdere hvor langt unntaket rekker, og om mindre inngripende tiltak som delvis innsyn, sladding eller nøytral journaltekst er tilstrekkelig.
Bestemmelsen kan også ha betydning på journalnivå. Journalopplysninger som avslører hvem saken gjelder, eller at dokumentet gjelder mulige lovbrudd, kan etter en konkret og restriktiv vurdering skjermes når vilkårene er oppfylt (JDLOV-id697219; JDLOV-id636480).