Noter
Note 1: Virkeområde – tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter Virkeområde – tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter
Åpningsfrasen avgrenser plikten til å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår til to kontraktstyper: tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Varekontrakter faller utenfor allerede etter ordlyden. Avgrensningen er saklig – den knytter seg til kontraktstypen, ikke til kontraktsverdien, som reguleres i annet punktum.
DFØs veileder punkt 8.1.2 presiserer at § 5e ikke gjelder for forsynings- og konsesjonskontrakter, med henvisning til anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum. For forsyningssektoren er spørsmålet regulert i forsyningsforskriften § 7-11, slik at oppdragsgivere i denne sektoren har en tilsvarende plikt, men med hjemmel i forskrift.
DFØ fremhever videre at oppdragsgiver også kan stille krav til lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser som faller utenfor pliktområdet, for eksempel i varekontrakter eller kontrakter under innslagspunktet. Plikten etter § 5e er altså et minimumskrav, ikke en uttømmende regulering av adgangen til å stille slike vilkår.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.2 Virkeområde og innslagspunkt - DFØ - 2026-05-21 Note 2: Personkretsen – ansatte og innleide som direkte medvirker Personkretsen – ansatte og innleide som direkte medvirker
Bestemmelsen avgrenser personkretsen kontraktsvilkårene skal beskytte, gjennom to kumulative kriterier: Vedkommende må være ansatt eller innleid hos leverandør eller underleverandør, og må direkte medvirke til å oppfylle den aktuelle kontrakten.
Ansatte og innleide. DFØs veileder punkt 8.1.3.1 presiserer at «ansatte» skal forstås på samme måte som «arbeidstaker» etter arbeidsmiljøloven § 1-8, og at «innleide» sikter til arbeidstakere som er ansatt i en utleievirksomhet, men utfører arbeidet under ledelse av innleievirksomheten (leverandøren eller underleverandøren), jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13. Veilederen viser for begge presiseringene til Prop. 147 L (2024–2025) merknad til § 5e.
Personkretsen er dermed avgrenset til de som har en arbeidsrettslig tilknytning som arbeidstaker eller innleid arbeidstaker. Selvstendige oppdragstakere uten arbeidstakerstatus faller utenfor ordlyden, selv om de faktisk bidrar i leverandørkjeden. At lovgiver har knyttet begrepet «ansatte» til arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep, innebærer at den konkrete grensedragningen – herunder spørsmålet om reelle arbeidstakerforhold som er feilklassifisert som oppdragsforhold – må vurderes etter de kriteriene som gjelder for arbeidstakerbegrepet.
Direkte medvirkning. Vilkåret om at vedkommende må «direkte medvirke» til å oppfylle kontrakten, innebærer at kontraktsvilkårene bare gjelder arbeidstakere som faktisk utfører arbeid knyttet til den konkrete anskaffelseskontrakten. Ansatte hos leverandøren som arbeider med andre oppdrag eller med generelle støttefunksjoner uten direkte tilknytning til kontraktsoppfyllelsen, faller utenfor. Avgrensningen er praktisk viktig for leverandører med flere parallelle oppdrag, og innebærer at oppdragsgiver ikke kan kreve dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkår for hele leverandørens arbeidsstyrke.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.3.1 Plikt til å stille kontraktsvilkår - DFØ - 2026-05-21 Note 3: Bokstav a – allmenngjort tariffavtale Bokstav a – allmenngjort tariffavtale
Bokstav a regulerer kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i bransjer der det på kontraktstidspunktet gjelder forskrift om allmenngjort tariffavtale etter allmenngjøringsloven § 5. Bestemmelsen utgjør det ene av to alternative grunnlag for kontraktsvilkår etter § 5e – det andre er bokstav b, som gjelder der bransjen ikke er dekket av allmenngjøringsforskrift.
Ordlyden «i samsvar med gjeldende forskrifter om allmenngjort tariffavtale» peker mot de vilkårene som faktisk er allmenngjort gjennom forskrift, ikke mot hele den underliggende tariffavtalen. Det er dermed forskriftens bindende minstekrav – typisk bestemmelser om minstelønn, arbeidstid og eventuelle tillegg – som utgjør kontraktsstandarden etter bokstav a. Kontraktsvilkårets rekkevidde følger av hva som til enhver tid er allmenngjort i den aktuelle bransjen. Endres eller oppheves forskriften, endres også grunnlaget for kontraktsvilkåret.
Oppdragsgiver må identifisere hvilken allmenngjøringsforskrift som gjelder for den aktuelle bransjen, og utforme kontraktsvilkåret i samsvar med forskriftens innhold. Plikten til å stille kontraktsvilkår må oppfylles allerede i kontraktsdokumentene som inngår i konkurransegrunnlaget – det er ikke tilstrekkelig at klausulen først tas inn i den endelig signerte avtalen, jf. KOFA 2017/15.
Ordlyden «minst har» i innledningen til første ledd innebærer at allmenngjøringsforskriftens vilkår utgjør et gulv. Oppdragsgiver kan ikke stille kontraktsvilkår som gir svakere beskyttelse enn forskriften, men er ikke avskåret fra å stille strengere krav dersom det er saklig grunn til det.
Relaterte rettskilder 2017/15 - 2017/15 Statens vegvesen region øst - KOFA - 2018-01-17 dfo-veileder-19.3-4 - DFØ Veileder – 19.3 Konkurransegrunnlagets innhold (del 4/4) - DFØ - 2026-04-26 Note 4: Bokstav b – landsomfattende tariffavtale Bokstav b – landsomfattende tariffavtale
Bokstav b etablerer et alternativt tariffgrunnlag for kontraktsvilkår der det ikke foreligger allmenngjort tariffavtale etter bokstav a. Bestemmelsen reiser to hovedspørsmål: hvilken tariffavtale som skal legges til grunn, og hvilke vilkårselementer fra denne avtalen som kan gjøres til kontraktsvilkår.
Identifisering av tariffgrunnlaget. Tariffgrunnlaget etter bokstav b er «en gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje». Ordlyden forutsetter at oppdragsgiver knytter tariffvalget til den bransjen kontraktsarbeidet faktisk faller innenfor, ikke til et fritt valg av tariffavtale ut fra ønsket beskyttelsesnivå. DFØs veileder punkt 8.1.3.3, med henvisning til NOU 2023: 26 punkt 16.2.4 og Prop. 147 L (2024–2025), presiserer at oppdragsgiver må undersøke hvilke landsomfattende tariffavtaler som gjelder for den aktuelle bransjen.
Der det finnes flere landsomfattende tariffavtaler som er aktuelle for bransjen, er det ifølge veilederen ikke et krav om at leverandøren følger én bestemt avtale. Leverandøren kan velge en hvilken som helst landsomfattende tariffavtale som er aktuell for bransjen kontraktsarbeidet omfattes av. Valgfriheten er altså begrenset til avtaler som faktisk dekker den aktuelle bransjen. Leverandøren er heller ikke forpliktet til å inngå tariffavtale – kravet er at de ansatte minst sikres vilkår i samsvar med den aktuelle tariffavtalen.
Vilkårskretsen – uttømmende oppregning. Bokstav b angir uttømmende hvilke elementer fra den landsomfattende tariffavtalen som skal gjøres til kontraktsvilkår: arbeidstid, lønn (herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg) og dekning av utgifter til reise, kost og losji. Oppregningen innebærer at oppdragsgiver ikke kan stille kontraktsvilkår om andre tariffestede ytelser enn de som er nevnt i bestemmelsen. Avgrensningen reflekterer en avveining mellom arbeidstakervern og hensynet til ikke å pålegge leverandører vilkår som går ut over det som er nødvendig for å motvirke sosial dumping.
Oppdragsgiver bør ved utforming av kontraktsvilkår etter bokstav b reflektere leverandørens valgfrihet mellom flere aktuelle tariffavtaler, slik at kontraktsvilkåret ikke utilsiktet binder leverandøren til én bestemt avtale der flere er relevante.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.3.3 Landsomfattende tariffavtale - DFØ - 2026-05-21 Note 5: Innslagspunktet – kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter Innslagspunktet – kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter
Annet punktum fastsetter innslagspunktet for plikten: kontraktens verdi må være lik eller overstige terskelen for kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter.
Henvisningen til kunngjøringsplikt for «vare- og tjenestekontrakter» reiser et tolkningsspørsmål, ettersom første ledd angir at plikten gjelder tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter . Henvisningen avgrenser ikke pliktens saklige virkeområde – det er allerede fastlagt i første ledd – men angir hvilket terskelnivå som skal legges til grunn. DFØs veileder punkt 8.2.2.2, med henvisning til Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.2, bekrefter dette uttrykkelig: innslagspunktet «er det samme uavhengig av om kontrakten gjelder bygge- og anlegg eller renholdstjenester». Lovgiver har altså bevisst valgt ett felles verdinivå for alle kontraktstyper som omfattes av § 5e, fremfor å operere med den høyere terskelen som ellers gjelder for kunngjøring av bygge- og anleggskontrakter.
Den praktiske konsekvensen er at oppdragsgiver må stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i bygge- og anleggskontrakter allerede ved den lavere terskelen for vare- og tjenestekontrakter. Ved forskrift 14. april 2026 nr. 617 ble anskaffelsesforskriften § 1-1 endret slik at forskriften gjelder ved anslått verdi på minst 500 000 kroner ekskl. mva., med ikrafttredelse 1. juli 2026. Denne terskelen vil dermed utgjøre innslagspunktet for plikten etter § 5e.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.2.2.2 Innslagspunkt - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 11.2 Virkeområde og innslagspunkt - DFØ - 2026-05-21 FOR-2026-04-14-617 Forskrift om endring i forskrifter til anskaffelsesloven - Nærings- og fiskeridepartementet - 2026-04-14 Note 6: Dokumentasjon og kontroll Dokumentasjon og kontroll
Tredje punktum pålegger oppdragsgiver å kontraktsfeste en plikt for leverandør og underleverandører til å fremlegge dokumentasjon som viser at kontraktsvilkåret om lønns- og arbeidsvilkår er overholdt. Plikten utløses «på forespørsel», noe som innebærer at bestemmelsen ikke krever løpende eller automatisk rapportering, men forutsetter at kontrakten gir oppdragsgiver en reell adgang til å innhente materiale som kan prøves mot kravene i første ledd bokstav a eller b.
Dokumentasjonspliktens doble funksjon. Bestemmelsen har en dobbelt funksjon. For det første etablerer den en kontrollmekanisme som gjør det mulig for oppdragsgiver å kontrollere om kravene til lønns- og arbeidsvilkår faktisk etterleves i leverandørkjeden, jf. sammenhengen med § 5i om kontroll. For det andre gir kontraktsvilkåret oppdragsgiver et nødvendig behandlingsgrunnlag etter personvernregelverket ved innhenting av personopplysninger i kontrolløyemed. DFØs veileder punkt 8.2.4, med henvisning til Prop. 147 L (2024–2025) punkt 9.1.4.3, fremhever begge funksjonene.
Dokumentasjonens innhold. Ordlyden krever at dokumentasjonen skal vise «overholdelse av kontraktsvilkåret». Det avgjørende er ikke dokumenttypen som sådan, men om materialet er egnet til å belyse de forholdene § 5e regulerer – lønn, arbeidstid, tillegg og dekning av reise, kost og losji. DFØs veileder punkt 8.1.4 nevner arbeidsavtaler, timelister, arbeidsplaner og lønnslipper som typisk egnede dokumenttyper.
EU-rettslig forankring. EU-domstolens dom i C-115/14 (RegioPost) støtter at oppdragsgiver kan kreve skriftlig dokumentasjon eller erklæring om overholdelse av kontraktsfastsatte lønnsvilkår, også overfor underleverandører. Dommen gjaldt en plikt til å avgi minstelønnserklæring i tilbudsfasen, og EU-domstolen aksepterte at manglende erklæring etter omstendighetene kunne føre til utelukkelse når kravet var tydelig oppstilt og leverandøren hadde fått anledning til å ettersende. Selv om den norske regelen knytter dokumentasjonskravet til kontraktsgjennomføringen og ikke tilbudsfasen, underbygger dommen at slike kontrollkrav er forenlige med anskaffelsesregelverket.
Praktisk operasjonalisering. Lovteksten sier lite om hvordan kontraktsvilkåret bør utformes for å være egnet for oppfølging. DFØs veileder punkt 8.6 gir nærmere praktisk veiledning om utforming av kontraktsvilkår, kontrolltiltak og oppfølging av leverandør og underleverandører. Veilederen er ikke en autoritativ rettskilde, men synliggjør at tredje punktum forutsetter at kontraktsvilkåret gjøres operativt – egnet for reell oppfølging og etterprøvbar dokumentasjon.
Relaterte rettskilder DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.2.4 Krav til dokumentasjon - DFØ - 2026-05-21 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.6 Mer veiledning - DFØ - 2026-05-21 Case C-115/14 - EU C-115/14 - EU-domstolen - 2015-11-17 DFØ Veileder til anskaffelsesloven – 8.1.4 Krav til dokumentasjon - DFØ - 2026-05-21
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 5e - Kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår
Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver en obligatorisk plikt til å stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Plikten gjelder når kontraktsverdien når terskelen for kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter. Bestemmelsen gjennomfører ILO-konvensjon nr. 94, som Norge ratifiserte i 1996, og viderefører i det vesentlige de materielle kravene som tidligere fulgte av den opphevede § 6 med tilhørende forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Formålet er todelt: Offentlige oppdragsgivere skal velge seriøse leverandører, og arbeidstakere som utfører arbeid på offentlige kontrakter skal sikres anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Bestemmelsen etablerer dermed et kontraktsrettslig minimumsvern – offentlige midler skal ikke finansiere arbeid på vilkår som undergraver grunnleggende arbeidsrettigheter.
Systematisk plassering. § 5e er den generelle grunnbestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår. For bygge- og anleggsarbeid og renholdstjenester suppleres den av § 5f, som stiller tilleggskrav om blant annet obligatorisk tjenestepensjon, HMS-kort og språkferdigheter. Forholdet mellom bestemmelsene er kumulativt: Der § 5f er anvendelig, må oppdragsgiver stille kontraktsvilkår etter begge bestemmelser. Kontrollplikten er regulert i § 5i, og tilsyn med oppdragsgivers etterlevelse føres av Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet etter § 5j.
Forsynings- og konsesjonskontrakter faller utenfor § 5e, jf. anskaffelsesloven § 2 tredje ledd tredje punktum. For forsyningssektoren følger en tilsvarende plikt av forsyningsforskriften § 7-11. For konsesjonskontrakter finnes ingen parallellbestemmelse, og fraværet av regulering taler mot å lese § 5e utvidende.
Bestemmelsen trer i kraft 1. juli 2026.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).