Noter
Note 1: Miljøplikten som styringsnorm Miljøplikten som styringsnorm
Formuleringen er en rettslig pliktbestemmelse, ikke en uforpliktende programerklæring. Samtidig er den utformet som en styringsnorm rettet mot oppdragsgiverens samlede praksis, ikke som en detaljregel for den enkelte konkurranse.
Plikten retter seg mot den samlede praksisen
Ordlyden «anskaffelsespraksis» retter seg mot oppdragsgiverens praksis som helhet. I KOFA 2019/90 la nemnda med henvisning til forarbeidene til grunn at det ikke kan utledes noen generell plikt til å bruke miljø som selvstendig tildelingskriterium i den enkelte konkurransen. Hvordan miljøhensynet skal ivaretas, beror på oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Nemnda la imidlertid vekt på at oppdragsgiver faktisk hadde en dokumentert miljøstrategi, stilte kontraktskrav med miljøforpliktelser og hadde et konkurranseopplegg egnet til å fange opp miljømessige forskjeller. Bestemmelsen forutsetter altså at oppdragsgiver har innrettet sin praksis mot lovens mål, men åpner for at dette kan skje gjennom ulike virkemidler – kravspesifikasjon, kontraktsvilkår, kvalifikasjonskrav eller tildelingskriterier. KOFA 2019/413 bekrefter det samme: § 5 første setning innebærer ikke et ubetinget krav om at miljøhensyn må vektlegges i ethvert enkelt tildelingskriterium.
Virkemiddelfrihet
KOFA 2024/1387 konkretiserer virkemiddelfriheten. I en konkurranse om blæreskannere hadde oppdragsgiver ikke noe eget tildelingskriterium for klima og miljø, men stilte i stedet absolutte krav i kravspesifikasjonen om minimum ti års levetid og ti års reservedelsgaranti. Nemnda godtok dette. Oppdragsgiver hadde dokumentert at den vesentlige miljøbelastningen oppstår i produksjons- og transportfasen, og at et levetidskrav ville gi en mer direkte og forutsigbar miljøeffekt enn et relativt tildelingskriterium. Det avgjørende er at virkemiddelet faktisk bidrar til redusert miljøpåvirkning, ikke at det tar en bestemt prosessuell form.
Relevansforbeholdet
Formuleringen «der dette er relevant» innebærer at plikten ikke er absolutt eller ensartet for alle anskaffelser. Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av om – og i hvilken grad – den aktuelle anskaffelsen reiser miljøspørsmål som kan påvirkes gjennom innretningen av konkurransen. Lovens formulering om å «bidra til å redusere» tilsier at det ikke er tilstrekkelig å inkludere miljøelementer av ren symbolsk karakter; virkemidlene må ha en realistisk sammenheng med anskaffelsens faktiske miljøavtrykk.
Rekkevidden av «skadelig miljøpåvirkning»
Oslo tingretts dom i sak 24-173447TVI-TOSL aksepterte at miljøvurderingen kan omfatte produktegenskaper som påvirker anskaffelsens samlede klimaavtrykk gjennom livsløpet, herunder egenskaper som reduserer antall maskiner, produksjonsbehov, transportbehov, støy og varmeutvikling. Avgjørelsen trekker forståelsen i retning av et bredt livsløpsperspektiv der også indirekte virkninger av produktvalget er relevante. Denne brede tilnærmingen har støtte i bestemmelsens systematikk, idet annet punktum nettopp fremhever livssykluskostnader som sentralt virkemiddel. Dommen er en tingrettsavgjørelse med begrenset prejudikatsverdi.
Forholdet til forskriften
Miljøplikten i § 5 første ledd operasjonaliseres i forskriften særlig gjennom FOA § 7-9. DFØs veileder punkt 20.3.3.1 viser at § 5 gir det overordnede handlingsrommet, mens forskriften operasjonaliserer plikten gjennom konkrete gjennomføringskrav. For anskaffelser som kun omfattes av forskriftens del I, gjelder ingen prosedyreregler om vekting, men lovens plikt består likevel.
Relaterte rettskilder 2019/90 - KOFA 2019/90 – Acrylicon Industrigulv AS - KOFA - 2020-02-06 dfo-veileder-20.3.3.1-1 - DFØ Veileder – 20.3.3.1 Anskaffelsesloven § 5 og anskaffelsesforskriften § 7-9 - DFØ - 2026-04-26 24-173447TVI-TOSL - Oslo Tingrett – 24-173447TVI-TOSL – dom - Oslo Tingrett - 2024-12-11 2024/1387 - KOFA 2024/1387 – Adcare AS - KOFA - 2024-10-30 2019/413 - KOFA KOFA-2019/413: Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS - KOFA - 2019-09-10 Note 2: Livssykluskostnader Livssykluskostnader
Annet punktum angir livssykluskostnader (LCC) som et sentralt virkemiddel for å oppfylle miljøplikten i første punktum. Formuleringen «blant annet» viser at LCC ikke er det eneste virkemiddelet, men lovgiver har fremhevet det som en obligatorisk del av hensynsvurderingen.
Lovteksten sier lite om hvordan livssykluskostnader skal operasjonaliseres i den enkelte konkurranse. KOFA-praksis gir viktige føringer for to sider av dette.
Krav til klar beregningsmetode
I KOFA 2003/211 hadde oppdragsgiver oppstilt «livssykluskostnader» som tildelingskriterium uten å angi beregningsforutsetninger. Nemnda konstaterte at kriteriet var ulovlig fordi det ikke var mulig å beregne livssykluskostnadene på grunnlag av de gitte opplysningene, og fordi kriteriet med rimelighet kunne forstås på to ulike måter. Selv om saken gjaldt eldre regelverk, er det underliggende poenget overførbart: dersom livssykluskostnader skal inngå i evalueringen, må oppdragsgiver på forhånd angi de sentrale parameterne – hvilke kostnadselementer som inngår, tidshorisont og beregningsforutsetninger – slik at leverandørene kan forstå kriteriet likt og inngi sammenlignbare tilbud.
Kontroll av oppgitte LCC-data
I KOFA 2016/138 aksepterte nemnda at oppdragsgiver sammenholdt oppgitte LCC-beregninger med øvrige tilbud og erfaringstall for å vurdere om tallene var realistiske. Avgjørelsen utfyller kravet til klar beregningsmetode: oppdragsgiver har ikke bare en plikt til å spesifisere metoden, men også en rett til å etterprøve om de innleverte beregningene er realistiske.
Praktisk betydning
Oppdragsgiver bør i konkurransegrunnlaget fastsette en konkret LCC-modell med definerte kostnadskategorier (investering, drift, vedlikehold, avhending mv.), tidshorisont og eventuelle diskonteringssatser. Uten slike forutsetninger vil kriteriet vanskelig kunne håndheves på en forutberegnelig og etterprøvbar måte.
Begge KOFA-avgjørelsene gjelder eldre regelverk, men de rettslige kravene til klarhet og forutberegnelighet som de bygger på, er videreført i gjeldende lov og forskrift.
Relaterte rettskilder 2016/138 - 2016/138 Andebu kommune - KOFA - 2016-11-17 2003/211 - 2003/211 Det Norske Radiumhospital HF - KOFA - 2004-03-29 Note 3: Pliktsubjekter i første ledd Pliktsubjekter i første ledd
Første ledd retter pliktene om miljø, klima og menneskerettigheter mot en avgrenset krets av oppdragsgivere. De tre førstnevnte kategoriene – statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter – er uproblematiske. Uttrykket «offentligrettslige organer» reiser derimot spørsmål om hvilke selvstendige rettssubjekter som er bundet.
Begrepet er det samme som benyttes i lovens § 2 annet ledd om hvem som er oppdragsgiver, og skal forstås i samsvar med den anskaffelsesrettslige definisjonen utviklet med utgangspunkt i EU/EØS-retten. Tre kumulative vilkår må være oppfylt: Enheten må (i) være opprettet for å ivareta allmennhetens behov, og behovet må ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter, (ii) være et selvstendig rettssubjekt, og (iii) ha en kvalifisert offentlig tilknytning – enten ved at virksomheten i hovedsak er offentlig finansiert, underlagt offentlig ledelseskontroll, eller at offentlige myndigheter oppnevner mer enn halvparten av medlemmene i administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganet.
To KOFA-avgjørelser illustrerer den funksjonelle tilnærmingen. I KOFA 2008/8 ble et aksjeselskap eid av flere kommuner ansett som offentligrettslig organ fordi det drev husholdningsavfallsbehandling – en oppgave som ivaretar allmennhetens behov uten industriell eller forretningsmessig karakter – og hadde tilstrekkelig offentlig forankring gjennom kommunalt eierskap. I KOFA 2014/91 ble en stiftelse som ivaretok et allmennyttig kulturformål, mottok vesentlig offentlig finansiering og var underlagt offentlig styringsinnflytelse gjennom oppnevning av styremedlemmer, ansett som oppdragsgiver. Formell organisasjonsform er altså ikke avgjørende.
Kretsen av pliktsubjekter etter § 5 første ledd favner dermed bredere enn tradisjonelle forvaltningsorganer. Også stiftelser, aksjeselskaper og andre selvstendige rettssubjekter kan være bundet av pliktene om miljø, klima og menneskerettigheter dersom de kumulative vilkårene er oppfylt.
Annet ledd har en videre personell rekkevidde: der brukes «oppdragsgiveren» uten begrensning til bestemte oppdragsgiverkategorier, slik at alle oppdragsgivere etter loven har adgangen til å stille samfunnshensynskrav etter denne bestemmelsen.
Relaterte rettskilder 2014/91 - 2014/91 Festspillene i Nord-Norge - KOFA - 2015-03-24 2008/8 - 2008/8 Steinkjer kommune - KOFA - 2008-06-23 Note 4: Rutiner for menneskerettigheter Rutiner for menneskerettigheter
Tredje punktum pålegger oppdragsgivere etter første ledd en plikt til å ha «egnede rutiner» for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Plikten er begrenset til anskaffelser der det er en «risiko for brudd på slike rettigheter». Bestemmelsen krever altså en risikovurdering som forutsetning for rutineplikten.
Plikten gjelder rutiner – det vil si organisatoriske tiltak – ikke et krav om bestemte kontraktsvilkår eller tildelingskriterier i den enkelte konkurranse. Bestemmelsen fungerer som det organisatoriske grunnlaget for de operative mulighetene i annet ledd, der oppdragsgiver kan stille egnede krav og kriterier knyttet til blant annet arbeidsforhold og sosiale forhold.
Uttrykkene «grunnleggende menneskerettigheter» og «risiko for brudd» er ikke nærmere definert i loven. Forarbeidene viser til ILOs kjernekonvensjoner og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som sentral referanseramme. Risikovurderingen forutsetter en konkret vurdering av anskaffelsens karakter, leveransens opprinnelse og de faktiske forholdene i relevante leverandørkjeder.
Fjerde punktum gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om det nærmere innholdet av bestemmelsen, men slik forskrift er ikke gitt for den gjeldende bestemmelsen.
Note 5: Krav og kriterier på ulike trinn i anskaffelsesprosessen Krav og kriterier på ulike trinn i anskaffelsesprosessen
Annet ledd er en kompetansebestemmelse som gir oppdragsgiver en fakultativ adgang («kan») til å integrere samfunnshensyn gjennom «egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen». Ordlyden «ulike trinn» innebærer at virkemidlene kan operasjonaliseres som kravspesifikasjoner, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktsvilkår.
DFØs veileder punkt 27.5 bekrefter denne brede forståelsen og behandler § 5 annet ledd som hjemmel også for kontraktsvilkår i gjennomføringsfasen, eksempelvis krav om etterlevelse av ILO-konvensjoner og miljøkrav om avfallsminimering.
Sosiale krav i kvalifikasjonsfasen
KOFA 2021/867 viser at sosiale krav også kan stilles som kvalifikasjonskrav. Oslo kommune stilte krav om at leverandøren hadde iverksatt sporbarhetssystemer for oppfølging av menneskerettigheter og ILO-konvensjoner i leverandørkjeden. Nemnda godtok dette. Avgjørelsen bekrefter at oppdragsgiver har et betydelig skjønn ved utformingen av sosiale kvalifikasjonskrav, men skjønnet er begrenset av alminnelige krav til saklighet, forholdsmessighet og tilknytning til leveransen.
Valg mellom kravspesifikasjon og tildelingskriterium
Oppdragsgiver kan velge å ivareta samfunnshensynet gjennom minstekrav i kravspesifikasjonen fremfor som tildelingskriterium. KOFA 2024/1387 godtok at oppdragsgiver stilte klima- og miljøkrav som absolutte krav, men presiserte at valget må være saklig begrunnet og dokumentert.
Riktig rettssubjekt
KOFA 2013/69 illustrerer at krav må rettes mot riktig rettssubjekt. Et universitet hadde avvist en leverandør under henvisning til forhold hos et annet konsernselskap. Nemnda konstaterte at oppdragsgiver ikke uten videre kunne la forhold hos et selskap som ikke selv var tilbyder, være avgjørende for vurderingen. Avgjørelsen er avsagt under eldre regler, men illustrerer et prinsipp med klar overføringsverdi: rettsvirkninger som avvisning må knyttes til riktig rettssubjekt.
Funksjonsdelingen mellom prosesstrinn
Bestemmelsens valgfrihet opphever ikke den grunnleggende funksjonsdelingen mellom kvalifikasjonsvurdering, kravspesifikasjon og tildelingsevaluering. Kravet om at virkemidlene skal være «egnede» innebærer at de må innrettes i samsvar med det aktuelle trinnets funksjon. Detaljert praksis om faseskillet behandles i kommentarene til forskriftens regler om kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-27.5-1 - DFØ Veileder – 27.5 Særlig om kontraktsvilkår som ivaretar samfunnshensyn - DFØ - 2026-04-26 2024/1387 - KOFA 2024/1387 – Adcare AS - KOFA - 2024-10-30 2021/867 - KOFA 2021/867 – Engo Nordic AB - KOFA - 2021-10-05 2013/69 - 2013/69 Universitetet i Oslo - KOFA - 2013-10-21 Note 6: Tilknytning til leveransen Tilknytning til leveransen
Vilkåret om «tilknytning til leveransen» er annet ledds sentrale materielle skranke. Det fungerer som et saklighetskrav som avgrenser oppdragsgiverens handlingsrom: samfunnshensyn kan ikke forfølges fritt, men må ha en reell forbindelse til den konkrete ytelsen eller kontraktsgjennomføringen.
Livssyklusperspektivet
Tilknytningskravet er ikke begrenset til leveransens ferdige egenskaper. DFØs veileder punkt 20.3.2.1 presiserer at krav knyttet til leveransens livssyklus har den nødvendige tilknytningen, herunder forskning og utvikling, produksjon, handel, transport, bruk og vedlikehold. Kravene trenger ikke sette spor i sluttproduktet som sådant; det er tilstrekkelig at de gjelder forhold i leveransens livssyklus.
Den positive kjernen
Tilknytningskravet er oppfylt når kravet eller kriteriet retter seg mot egenskaper ved ytelsen eller gjennomføringen av kontrakten. KOFA 2011/203 godtok miljøkriterier om transportutslipp, CO₂-reduksjon og metallgjenvinning i en avfallsbehandlingskontrakt fordi de beskrev miljøegenskaper ved den konkrete kontraktsutførelsen. KOFA 2022/582 godtok et kriterium om andelen biobasert materiale i operasjonsprodukter fordi det målte en konkret egenskap ved produktene som skulle leveres.
Også kriterier om organisering og personell kan oppfylle tilknytningskravet. KOFA 2015/120 godtok vektlegging av ISO-sertifiseringer og miljøskjema under et tildelingskriterium fordi dokumentasjonen faktisk belyste den tilbudte ytelsen, ikke bare leverandørens generelle system.
Den negative avgrensningen
Krav som i realiteten vurderer leverandørens generelle virksomhetsegenskaper uten påviselig forbindelse til den aktuelle kontraktsytelsen, mangler tilknytning. KOFA 2024/1373 underkjente underkriterier om miljøstyringssystem og kvalitetssikringssystem fordi de evaluerte leverandørens generelle sertifiseringsstatus. Nemnda indikerte samtidig at vurdering av hvordan systemet skal brukes i det aktuelle oppdraget kan oppfylle kravet.
KOFA 2021/60 er den sentrale avgjørelsen for etisk begrunnede kriterier. Stavanger kommune hadde utformet tildelingskriterier som blant annet premierte leverandørens kapasitetsbygging og generelle systemer for etisk handel. Nemnda la til grunn at tilknytningskravet gjelder fullt ut også for menneskerettighets- og sosiale hensyn, og underkjente kriteriene fordi de rettet seg mot leverandørens generelle virksomhetsinnretning uten tilstrekkelig kobling til den konkrete leveransens livssyklus.
Prosessuell side
Sammenhengen mellom kravet og leveransen må fremgå av konkurransegrunnlaget og kunne dokumenteres. Tilknytningsvilkåret stiller krav ikke bare til at koblingen eksisterer, men til at den er synliggjort.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-20.3.2.1-1 - DFØ Veileder – 20.3.2.1 Tilknytning til leveransen - DFØ - 2026-04-26 2024/1373 - KOFA 2024/1373 – Arkitektbedriftene i Norge - KOFA - 2025-01-07 2021/60 - KOFA 2021/60 – Bedriftssystemer AS - KOFA - 2021-04-27 2015/120 - 2015/120 Sunnhordland Interkommunale Innkjøpsforum v/Stord kommune - KOFA - 2015-12-15 2011/203 - 2011/203 Renholdsverket AS - KOFA - 2011-10-03 Note 7: Universell utforming Universell utforming
Tredje ledd oppstiller en selvstendig rettslig plikt til å stille krav om universell utforming. Ordlyden «skal stille krav» markerer at dette er en forpliktelse, ikke en fakultativ adgang. Samtidig delegerer bestemmelsen den materielle konkretiseringen til forskriftsnivå: kravene skal stilles «i samsvar med regler som fastsettes i forskrift».
Forskriftsmessig utfylling
Det sentrale forskriftsgrunnlaget er anskaffelsesforskriften § 15-2, som krever at kravspesifikasjonene tar hensyn til universell utforming når ytelsen skal brukes av personer – enten allmennheten eller oppdragsgivers egne ansatte – med mindre unntak kan begrunnes særskilt. DFØs veileder punkt 20.4 fremhever at plikten ikke er begrenset til velferdsanskaffelser, men omfatter enhver anskaffelse der leveransen faktisk skal brukes av mennesker.
Unntaksadgangen er vidt formulert, og forskriften gir ikke nærmere veiledning om hva som kreves for å begrunne unntak. Oppdragsgiver har et visst skjønnsrom, men unnlatt begrunnelse vil innebære brudd på plikten.
Forholdet til sektorregelverk
Plikten er ikke begrenset til det som følger av anskaffelsesforskriften alene. DFØs veileder fremhever at der universell utforming allerede er regulert i sektorregelverk – som likestillings- og diskrimineringsloven og plan- og bygningsloven – må disse kravene også etterleves ved offentlige anskaffelser. Anskaffelsesregelverkets krav kommer i tillegg til sektorlovgivningens krav. Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvilke krav til universell utforming som følger av det relevante sektorregelverket, og sørge for at disse reflekteres i konkurransegrunnlaget.
Relaterte rettskilder dfo-veileder-20.4-1 - DFØ Veileder – 20.4 Plikt til å ta hensyn til universell utforming (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26
Paragrafkommentar
Kommentar til anskaffelsesloven § 5 - Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn
§ 5 samler i én bestemmelse flere ulike plikter og adganger knyttet til miljø, menneskerettigheter, innovasjon, arbeidsforhold, sosiale forhold og universell utforming. Bestemmelsen har tre ledd med ulik normativ karakter:
Første ledd inneholder to pliktregler. Første og annet punktum pålegger statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger, blant annet ved å ta hensyn til livssykluskostnader. Tredje punktum pålegger de samme oppdragsgiverne å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter der det er risiko for brudd. Fjerde punktum gir departementet forskriftshjemmel.
Annet ledd er en kompetanseregel som gir alle oppdragsgivere en fakultativ adgang til å stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen for å fremme hensyn til miljø, innovasjon, arbeidsforhold og sosiale forhold. Adgangen er betinget av at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.
Tredje ledd pålegger oppdragsgiver å stille krav til universell utforming i samsvar med forskriftsregler.
Bestemmelsen uttrykker at samfunnshensyn er en integrert del av anskaffelsesretten, ikke et sidehensyn som oppdragsgiveren fritt kan velge bort. Skillet mellom pliktreglene i første og tredje ledd og adgangsregelen i annet ledd er vesentlig for den rettslige analysen: plikten til å ivareta miljø og menneskerettigheter gjelder for den samlede anskaffelsespraksisen, mens adgangen til å stille krav og kriterier etter annet ledd utøves i den enkelte konkurransen innenfor rammene av tilknytningskravet.
Forholdet mellom § 5 og anskaffelsesforskriften følger et typisk mønster i anskaffelsesregelverket: loven angir den overordnede plikten og handlingsrommet, mens forskriften fastsetter de konkrete gjennomføringsreglene. Miljøplikten i første ledd operasjonaliseres særlig gjennom forskriftens § 7-9 (klima- og miljøhensyn), mens universell utforming i tredje ledd konkretiseres gjennom forskriftens § 15-2 (kravspesifikasjoner). Lovplikten er imidlertid selvstendig og gjelder også for anskaffelser som bare omfattes av forskriftens del I, der forskriften ikke stiller prosedyreregler om vekting eller prioritering.
Bestemmelsen oppheves 1. juli 2026. I den nye anskaffelsesloven videreføres flere av hensynene, men med endret systematikk der miljø, bærekraft og arbeidsforhold løftes inn som overordnede formål.
Klar for publisering 2026-06-22. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (loa_full_opus46_klar_2026-06-22_anchorfix).