(1) Oppdragsgiveren kan anskaffe a. varer og tjenester fra innkjøpssentraler ; b. varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider gjennom innkjøpssentraler . Dette kan skje ved at oppdragsgiveren bruker kontrakter som er tildelt, rammeavtaler som er inngått eller dynamiske innkjøpsordninger som er etablert av en innkjøpssentral. Oppdragsgiveren skal i så fall være identifisert i kunngjøringen . (2) Dersom oppdragsgiveren anskaffer ytelser fra eller gjennom en innkjøpssentral, anses han å ha overholdt forskriften . Oppdragsgiveren er likevel ansvarlig for å overholde reglene for de delene av anskaffelsen som han selv gjennomfører , inkludert når han inngår kontrakter under innkjøpssentralens rammeavtale eller dynamiske innkjøpsordning . (3) Oppdragsgiveren kan inngå kontrakter om samordnede innkjøpsaktiviteter med en innkjøpssentral uten å følge forskriften . Slike kontrakter kan også inkludere tilknyttede innkjøpstjenester .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-8 - Innkjøpssentraler
Paragrafkommentar til § 7-8
Bestemmelsens struktur og funksjon
§ 7-8 regulerer oppdragsgiveres adgang til å bruke innkjøpssentraler og fastsetter rettsvirkningen av slik bruk. Bestemmelsen har tre ledd med ulike funksjoner:
Første ledd angir to modeller for bruk av innkjøpssentral: kjøp fra innkjøpssentralen som leverandørledd (bokstav a) og kjøp gjennom kontrakter, rammeavtaler eller dynamiske innkjøpsordninger som innkjøpssentralen har etablert (bokstav b). Bare bokstav b omfatter bygge- og anleggsarbeider. Ved bruk etter bokstav b kreves det at oppdragsgiveren er identifisert i kunngjøringen.
Andre ledd fastsetter rettsvirkningen: oppdragsgiveren anses å ha overholdt forskriften for den delen innkjøpssentralen har gjennomført, men er selv ansvarlig for egne gjennomføringshandlinger – typisk avrop, minikonkurranser og kontraktstildelinger under innkjøpssentralens ordninger.
Tredje ledd unntar selve kontrakten mellom oppdragsgiveren og innkjøpssentralen om samordnede innkjøpsaktiviteter fra forskriftens prosedyreregler. Slike kontrakter kan også omfatte tilknyttede innkjøpstjenester.
Hovedformål og systematisk sammenheng
Bestemmelsen legger til rette for stordriftsfordeler, lavere administrasjonskostnader og mer profesjonell anskaffelsesforvaltning ved at én aktør gjennomfører konkurranser på vegne av flere oppdragsgivere. Forutsetningen er at innkjøpssentralen selv er en oppdragsgiver etter forskriften og gjennomfører anskaffelsene i samsvar med regelverket. Begrepet innkjøpssentral er definert i § 4-3, som skiller mellom samordnede innkjøp og tilknyttede innkjøpstjenester.
Den funksjonelle ansvarsdelingen i andre ledd er bestemmelsens praktiske kjerne: regeloppfyllelsesvernet i første punktum er avgrenset til det innkjøpssentralen faktisk har gjennomført. Oppdragsgiveren kan ikke gjemme seg bak innkjøpssentralens opprinnelige konkurransegjennomføring for handlinger han selv foretar. Dette er tydelig fastslått i KOFA-praksis, særlig i KOFA 2021/2014 (Helse Stavanger HF), der helseforetaket ble ilagt gebyr for avrop på en utløpt og materielt endret rammeavtale etablert av Sykehusinnkjøp HF. I KOFA 2022/290 (Sortland kommune), avsnitt 35, drøftet nemnda uttrykkelig § 7-8 andre ledd og fastslo at det «klart» følger av bestemmelsens siste setning at oppdragsgiveren er ansvarlig for å følge opp kontraktsvilkårene ved hvert avrop.
Prosessuell virkning: riktig innklaget i KOFA
Andre ledd har også prosessuell betydning. I KOFA 2021/807 (Vibå Taxisentral SA) uttalte nemnda i avsnitt 1 at anskaffelsen var gjennomført «i henhold til bestemmelsen om bruk av innkjøpssentraler», og at «riktig innklaget er derfor Sykehusinnkjøp HF, jf. anskaffelsesforskriften § 7-8 andre ledd». Sykehusinnkjøp hadde kunngjort konkurransen på vegne av Helse Stavanger HF. Uttalelsen viser at når innkjøpssentralen har gjennomført konkurransefasen, er det innkjøpssentralen – ikke brukeroppdragsgiveren – som er riktig ansvarssubjekt for klage på den delen av prosessen sentralen har utført. Motsatt vil brukeroppdragsgiveren være riktig innklaget for egne disposisjoner, typisk avrop og kontraktsendringer.
Sentrale avgrensninger
§ 7-8 er ikke et generelt unntak fra anskaffelsesregelverket. Den gjelder en særskilt organisasjonsmodell for sentraliserte anskaffelser, og må avgrenses mot offentlig-offentlig samarbeid, egenregi og andre former for mellom-offentlig organisering. Bestemmelsen gjelder også grenseoverskridende bruk av innkjøpssentraler, der innkjøpssentralen følger anskaffelsesreglene i etableringsstaten, jf. DFØs veileder punkt 43.3.1 og EU-domstolens dom i C-480/22.
Viktigste kilder
De viktigste kildene til bestemmelsen er ordlyden selv, definisjonsbestemmelsen i § 4-3, KOFA 2021/2014 og de parallelle ambulansebilsakene (KOFA 2021/1342, 2021/1432, 2021/1602), KOFA 2022/290 (uttrykkelig drøftelse av § 7-8 andre ledd og brukeroppdragsgivers ansvar for avrop), KOFA 2019/389 (identifikasjonskrav ved rammeavtaler), KOFA 2021/807 (prosessuell virkning – riktig innklaget), DFØs veileder punkt 43.3.1, og EU-domstolens dom i C-480/22 (funksjonell ansvarsdeling ved grenseoverskridende bruk).
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass3_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-8 - Innkjøpssentraler
Paragrafkommentar til § 7-8
Bestemmelsens struktur og funksjon
§ 7-8 regulerer oppdragsgiveres adgang til å bruke innkjøpssentraler og fastsetter rettsvirkningen av slik bruk. Bestemmelsen har tre ledd med ulike funksjoner:
Hovedformål og systematisk sammenheng
Bestemmelsen legger til rette for stordriftsfordeler, lavere administrasjonskostnader og mer profesjonell anskaffelsesforvaltning ved at én aktør gjennomfører konkurranser på vegne av flere oppdragsgivere. Forutsetningen er at innkjøpssentralen selv er en oppdragsgiver etter forskriften og gjennomfører anskaffelsene i samsvar med regelverket. Begrepet innkjøpssentral er definert i § 4-3, som skiller mellom samordnede innkjøp og tilknyttede innkjøpstjenester.
Den funksjonelle ansvarsdelingen i andre ledd er bestemmelsens praktiske kjerne: regeloppfyllelsesvernet i første punktum er avgrenset til det innkjøpssentralen faktisk har gjennomført. Oppdragsgiveren kan ikke gjemme seg bak innkjøpssentralens opprinnelige konkurransegjennomføring for handlinger han selv foretar. Dette er tydelig fastslått i KOFA-praksis, særlig i KOFA 2021/2014 (Helse Stavanger HF), der helseforetaket ble ilagt gebyr for avrop på en utløpt og materielt endret rammeavtale etablert av Sykehusinnkjøp HF. I KOFA 2022/290 (Sortland kommune), avsnitt 35, drøftet nemnda uttrykkelig § 7-8 andre ledd og fastslo at det «klart» følger av bestemmelsens siste setning at oppdragsgiveren er ansvarlig for å følge opp kontraktsvilkårene ved hvert avrop.
Prosessuell virkning: riktig innklaget i KOFA
Andre ledd har også prosessuell betydning. I KOFA 2021/807 (Vibå Taxisentral SA) uttalte nemnda i avsnitt 1 at anskaffelsen var gjennomført «i henhold til bestemmelsen om bruk av innkjøpssentraler», og at «riktig innklaget er derfor Sykehusinnkjøp HF, jf. anskaffelsesforskriften § 7-8 andre ledd». Sykehusinnkjøp hadde kunngjort konkurransen på vegne av Helse Stavanger HF. Uttalelsen viser at når innkjøpssentralen har gjennomført konkurransefasen, er det innkjøpssentralen – ikke brukeroppdragsgiveren – som er riktig ansvarssubjekt for klage på den delen av prosessen sentralen har utført. Motsatt vil brukeroppdragsgiveren være riktig innklaget for egne disposisjoner, typisk avrop og kontraktsendringer.
Sentrale avgrensninger
§ 7-8 er ikke et generelt unntak fra anskaffelsesregelverket. Den gjelder en særskilt organisasjonsmodell for sentraliserte anskaffelser, og må avgrenses mot offentlig-offentlig samarbeid, egenregi og andre former for mellom-offentlig organisering. Bestemmelsen gjelder også grenseoverskridende bruk av innkjøpssentraler, der innkjøpssentralen følger anskaffelsesreglene i etableringsstaten, jf. DFØs veileder punkt 43.3.1 og EU-domstolens dom i C-480/22.
Viktigste kilder
De viktigste kildene til bestemmelsen er ordlyden selv, definisjonsbestemmelsen i § 4-3, KOFA 2021/2014 og de parallelle ambulansebilsakene (KOFA 2021/1342, 2021/1432, 2021/1602), KOFA 2022/290 (uttrykkelig drøftelse av § 7-8 andre ledd og brukeroppdragsgivers ansvar for avrop), KOFA 2019/389 (identifikasjonskrav ved rammeavtaler), KOFA 2021/807 (prosessuell virkning – riktig innklaget), DFØs veileder punkt 43.3.1, og EU-domstolens dom i C-480/22 (funksjonell ansvarsdeling ved grenseoverskridende bruk).
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass3_klar_2026-06-20).