Noter
Note 1: Kompetanseregel – oppdragsgivers egne dokumenter Kompetanseregel – oppdragsgivers egne dokumenter
Adgang, ikke plikt
Ordet «kan» markerer at bestemmelsen gir oppdragsgiver en adgang, ikke en plikt. Oppdragsgiver kan velge norsk som språk i alle egne anskaffelsesdokumenter – typisk kunngjøring, konkurransegrunnlag, kravspesifikasjon, kontraktsutkast, skjemaer og eventuelle rettelser – men kan også utforme dokumentene helt eller delvis på et annet språk.
Uttrykket «alle dokumenter» er vidt og dekker etter sin ordlyd hele oppdragsgivers dokumentsett i anskaffelsen. Det kreves ingen særskilt begrunnelse for å velge norsk. Det foreligger ikke KOFA-praksis eller domstolspraksis som direkte har behandlet rekkevidden av oppdragsgivers adgang til å utforme egne dokumenter på norsk.
Forholdet til ikke-diskriminering
At et norsk språkvalg kan virke tyngende for utenlandske leverandører, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å gjøre valget ulovlig. DFØs veileder om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet (punkt 7.4.1) uttaler at det er tillatt å utarbeide konkurransegrunnlaget på norsk, selv om dette i realiteten kan favorisere norske leverandører. Bestemmelsens uttrykkelige hjemmel gir oppdragsgiver et reelt handlingsrom som ikke uten videre kan settes til side med en abstrakt henvisning til likebehandlingsprinsippet.
Forholdsmessighet i praksis
Selv om hjemmelen er klar, bør oppdragsgiver vurdere om språkvalget i den konkrete anskaffelsen er forenlig med konkurranseprinsippet, særlig der anskaffelsen har klar grenseoverskridende interesse. Bestemmelsen bør ikke leses som en generell legitimasjon for unødig lukkede konkurranser.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 dfo-veileder-7.4.1-1 - DFØ Veileder – 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet? (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 Note 2: Krav til leverandørens dokumenter – adgang og rammer Krav til leverandørens dokumenter – adgang og rammer
Selvstendig kompetansegrunnlag
Formuleringen «kan kreve» gir oppdragsgiver en uttrykkelig adgang til å pålegge leverandøren å utforme tilbud og andre dokumenter på norsk. Når adgangen først benyttes, er kravet bindende: leverandørene må innrette seg etter det. Ordlyden er vidt formulert og krever ikke at oppdragsgiver begrunner valget nærmere.
Kravet må fastsettes klart
For at et språkkrav skal være bindende, må det fremgå tydelig av anskaffelsesdokumentene. Oppdragsgiver bør presisere hvilke dokumenter kravet gjelder, om engelske eller nordiske dokumenter aksepteres, og om oversettelse kan kreves på et senere tidspunkt. Uklare språkkrav bør etter alminnelige tolkningsprinsipper ikke tolkes utvidende til skade for leverandørene i en avvisningsvurdering.
EØS-rettslig handlingsrom
Bestemmelsens uttrykkelige hjemmel gir oppdragsgiver et reelt handlingsrom for å kreve norsk, selv om dette kan være tyngende for leverandører fra andre EØS-stater. NOU 2023:26 drøfter forholdet mellom de generelle prinsippene i anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 og direktivets spesialregulering, og bruker språkkrav som uttrykkelig eksempel. Utvalget uttaler at et krav til at tilbud skrives på norsk «vil kunne oppleves tyngende for leverandører fra andre EØS-land», men at en leverandør «likevel ikke [vil] komme noen vei med en anførsel om at det utgjør nasjonalitetsbasert forskjellsbehandling i strid med artikkel 18 nr. 1» fordi direktivet tillater slike språkkrav. Rettssetningen er at når regelverket uttrykkelig åpner for språkkrav, kan ikke det generelle likebehandlingsprinsippet alene sette adgangen til side.
NOU 2023:26 er ikke et tradisjonelt forarbeid til § 7-7, men en senere lovutredning som analyserer direktivets system. Tolkningsverdien ligger i den EU-rettslige systembetraktningen som bekrefter at § 7-7 gir et reelt handlingsrom. DFØs veileder om ikke-diskriminering (punkt 7.4.1) bekrefter det samme: det er tillatt å utarbeide konkurransegrunnlaget på norsk, selv om dette i realiteten kan favorisere norske leverandører.
Forholdsmessighet ved utøvelsen
At oppdragsgiver «kan» stille språkkrav, innebærer ikke at ethvert språkkrav er hensiktsmessig. Prinsippene om forholdsmessighet og konkurranse i anskaffelsesloven § 4 tilsier at omfanget bør tilpasses anskaffelsens art og formål. I anskaffelser der utenlandske leverandører typisk kan være aktuelle, bør oppdragsgiver vurdere om et omfattende norskkrav for alle vedlegg kan øke deltakelseskostnadene unødig. En praktisk modell kan være norsk for hoveddokumentene og norsk, svensk, dansk eller engelsk for brosjyrer, produktdatablader og standardisert produktdokumentasjon – slik blant annet Sykehusinnkjøp HF gjorde i KOFA 2017/82.
Likebehandling ved praktisering
Når oppdragsgiver har fastsatt et språkkrav, må sammenlignbare leverandører behandles likt. DFØs veileder om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav (punkt 22.3.1) knytter uttrykkelig an til § 7-7: oppdragsgiver kan kreve at dokumentasjon fremlegges i norsk oversettelse, men «[e]ventuelle språkkrav må praktiseres i tråd med prinsippet om likebehandling». Dersom oppdragsgiver aksepterer at én leverandør leverer dokumentasjon på et annet språk, må dette også aksepteres for de andre leverandørene i konkurransen. Veilederen er ikke en bindende rettskilde, men gir uttrykk for en forvaltningsnær og praktisk forståelse av bestemmelsen.
Relaterte rettskilder Forskrift om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften) - Regjeringen - 2026-04-05 2017/82 - 2017/82 Sykehusinnkjøp HF - KOFA - 2018-06-01 dfo-veileder-7.4.1-1 - DFØ Veileder – 7.4.1 Hva er prinsippet om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet? (del 1/2) - DFØ - 2026-04-26 dfo-veileder-22.3.1-1 - DFØ Veileder – 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav - DFØ - 2026-04-26 NOU 2023:26 - NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser - første delutredning - Anskaffelsesutvalget - 2023-11-10 Note 3: Tilbudets språk – avvik og konsekvenser Tilbudets språk – avvik og konsekvenser
Hva treffer språkkravet?
Krav om at «tilbudene» skal være på norsk treffer først og fremst leverandørens tilbudsbesvarelse og de delene som skal evalueres eller inngå i kontrakten. KOFA-praksis viser at formålet med språkkravet primært er å sikre oppdragsgivers mulighet til å forstå og bedømme materialet, ikke å beskrive en egenskap ved ytelsen.
Fremmedspråklige elementer i tilbudet
Dersom tilbudets sentrale deler er på norsk, vil enkeltstående fremmedspråklige elementer ikke uten videre gi avvisningsplikt. I KOFA 2013/141 (Vinje kommune) hadde valgt leverandør levert et tilbud med innkopierte engelskspråklige utsnitt fra en programvarebeskrivelse. Nemnda behandlet dette som et avvik fra språkkravet, men ikke som et vesentlig avvik som utløste avvisningsplikt. I KOFA 2017/82 (Sykehusinnkjøp HF) var enkelte skisser og modeller på tsjekkisk, mens selve tilbudsbrevet var på norsk. Nemnda la vekt på at materialet var forståelig uten teksten, ikke var laget særskilt for konkurransen, og ikke ga leverandøren noen konkurransefordel. I KOFA 2016/18 (Bodø kommune) hadde valgt leverandør levert åtte engelskspråklige standardiserte tekniske vedlegg. Nemnda uttalte at et språkkrav ikke gjelder «en egenskap ved ytelsen» og fant ikke grunnlag for avvisning.
Ingen selvstendig avvisningsregel
§ 7-7 regulerer ikke selv rettsvirkningene av språkavvik. Om fremmedspråklige deler av tilbudet skal få konsekvenser, må vurderes etter de alminnelige avvisningsreglene. Alle tre KOFA-sakene bygger på eldre forskriftsregimer (FOA 2006 eller tidlig FOA 2016), men de gir likevel godt grunnlag for det generelle poenget: bestemmelsen er en hjemmelsregel, ikke en selvstendig avvisningsregel. Avvikets faktiske betydning for evalueringen og spørsmålet om konkurransefordel er gjennomgående sentrale momenter.
Praktisk konsekvens
Oppdragsgiver bør i konkurransegrunnlaget klargjøre om språkkravet er formulert som et absolutt krav eller som en oppfordring, og bør ta stilling til konsekvensene av mindre avvik. Det vil normalt være lettere å akseptere fremmedspråklige elementer der de har liten selvstendig betydning for evalueringen, er standardiserte og allment forståelige, eller der leverandøren ikke oppnår noen fordel.
Relaterte rettskilder 2017/82 - 2017/82 Sykehusinnkjøp HF - KOFA - 2018-06-01 2016/18 - 2016/18 Bodø kommune - KOFA - 2016-04-19 2013/141 - 2013/141 Vinje kommune - KOFA - 2014-12-18 Note 4: Rekkevidden av «andre dokumenter» Rekkevidden av «andre dokumenter»
Vidt, men funksjonelt avgrenset
Uttrykket «andre dokumenter» viser at språkkravet på leverandørsiden ikke er begrenset til selve tilbudet. Ordlyden favner vidt, men rekkevidden må fastlegges ut fra dokumentenes funksjon i konkurransen og konkurransegrunnlagets utforming.
Typiske dokumenttyper
KOFA-praksis viser at uttrykket kan omfatte blant annet tekniske vedlegg og standarddokumentasjon (KOFA 2016/18), skisser og støttedokumentasjon (KOFA 2017/82), og produktbeskrivelser og programvaredokumentasjon (KOFA 2013/141). DFØs veileder om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav (punkt 22.3.1) legger uttrykkelig til grunn at oppdragsgiver «[i] tråd med § 7-7 om språkkrav kan kreve at dokumentasjon fremlegges i norsk oversettelse». Dette konkretiserer at «andre dokumenter» også omfatter kvalifikasjonsdokumentasjon som attester, erklæringer og annet underlagsmateriale.
I KOFA 2015/51 (Buskerud fylkeskommune/BTV Innkjøp) ble det imidlertid lagt til grunn at datablad som bare var tilgjengelige via lenker i varekatalogen, ikke var en del av det innleverte tilbudet på en slik måte at språkkravet rammet dem. Det ble også lagt vekt på at kontraktsbestemmelsene åpnet for avvik fra norskspråkkravet for bruksdokumentasjon.
Avgrensning nedad
Ikke enhver teknisk tekst, kataloglenke eller standardisert produktark faller automatisk innenfor uttrykket. KOFA 2015/51 trekker grensen mellom dokumenter som faktisk inngår i tilbudsleveransen, og materiale som finnes eksternt eller som først og fremst hører til kontraktsgjennomføringen. Oppdragsgiver bør presisere om språkkravet også gjelder datablad, CV-er, attester, sertifikater eller standardiserte produktark. Ellers vil rekkevidden bero på en objektiv tolkning av konkurransedokumentene.
Avgrensning mot kontraktsfasen
Der språkkravet gjelder dokumentasjon, programvare, brukerveiledning eller arbeidsspråk som skal leveres i kontraktsperioden, er det ikke bare et formkrav til tilbudet, men kan utgjøre et krav til ytelsen eller et kontraktsvilkår. KOFA 2021/1457 (Rambøll Norge AS) er sentral for denne avgrensningen: Jernbanedirektoratet hadde stilt krav om norsk som arbeidsspråk i avtalevilkårene, men lot manglende norskspråklighet slå ut i poengsettingen under tildelingskriteriet «Kvalitet». Nemnda fant regelbrudd. Avgjørelsen viser at språkkrav må plasseres i riktig rettslig kategori – § 7-7 gjelder språk for dokumenter i anskaffelsesprosessen, ikke uten videre språkkrav til personell, arbeidsspråk i kontraktsgjennomføringen eller språkkompetanse som evalueringsmoment.
Relaterte rettskilder 2021/1457 - KOFA 2021/1457 – Rambøll Norge AS - KOFA - 2021-11-12 2017/82 - 2017/82 Sykehusinnkjøp HF - KOFA - 2018-06-01 2016/18 - 2016/18 Bodø kommune - KOFA - 2016-04-19 2015/51 - 2015/51 Buskerud Fylkeskommune BTV Innkjøp - KOFA - 2015-09-03 2013/141 - 2013/141 Vinje kommune - KOFA - 2014-12-18 dfo-veileder-22.3.1-1 - DFØ Veileder – 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav - DFØ - 2026-04-26 Note 5: «På norsk» – aksept av andre språk og oversettelse «På norsk» – aksept av andre språk og oversettelse
Bestemmelsens utgangspunkt
Når forskriften sier «på norsk», gir den hjemmel for å kreve norsk. Dersom oppdragsgiver vil akseptere svensk, dansk eller engelsk for bestemte dokumenttyper, bør dette fremgå uttrykkelig av konkurransegrunnlaget. KOFA 2017/82 (Sykehusinnkjøp HF) gir et praktisk eksempel: der krevde konkurransegrunnlaget norsk, svensk eller dansk for selve tilbudet, men åpnet for norsk, svensk, dansk eller engelsk for brosjyrer og produktdatablader.
Oversettelse og form
Bestemmelsen regulerer ikke om en eventuell oversettelse må være autorisert, notarbekreftet eller bekreftet på annen måte. Slike krav bør angis uttrykkelig i konkurransegrunnlaget og være begrunnet i et reelt kontrollbehov. DFØs veileder om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav (punkt 22.3.1) legger til grunn at oppdragsgiver etter § 7-7 «kan kreve at dokumentasjon fremlegges i norsk oversettelse», men presiserer at eventuell aksept av dokumentasjon på annet språk fra én leverandør må håndteres konsekvent overfor alle.
Språk og tildelingsevaluering
Dersom språkkunnskaper, norskspråklige ressurser eller norsk arbeidsspråk skal gi uttelling i evalueringen, må dette være gjort til et tildelingskriterium eller underkriterium med tilknytning til leveransen. KOFA 2021/1457 (Rambøll Norge AS) illustrerer at oppdragsgiver ikke kan la manglende norskspråklighet slå ut i poengsettingen under et kvalitetskriterium når kravet er plassert som et kontraktsvilkår. Avgjørelsen understreker at oppdragsgiver må skille mellom § 7-7-kravet om dokumentspråk, absolutte krav til personell eller arbeidsspråk (som kontraktsvilkår), og tildelingskriterier som premierer språkkompetanse.
Relaterte rettskilder 2021/1457 - KOFA 2021/1457 – Rambøll Norge AS - KOFA - 2021-11-12 2017/82 - 2017/82 Sykehusinnkjøp HF - KOFA - 2018-06-01 dfo-veileder-22.3.1-1 - DFØ Veileder – 22.3.1 Generelt om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav - DFØ - 2026-04-26
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 7-7 - Språkkrav
§ 7-7 er en kort prosessuell hjemmel for språkvalg i anskaffelser. Bestemmelsen står i kapittel 7 om fellesbestemmelser i del I og gjelder dermed for alle anskaffelser over 100 000 kroner, uavhengig av om konkurransen følger del II eller del III.
Bestemmelsen er todelt. Første del gir oppdragsgiver adgang til å utforme egne anskaffelsesdokumenter på norsk. Andre del gir adgang til å kreve at leverandøren utformer tilbud og andre dokumenter på norsk. Ordet «kan» viser at begge deler er fakultative: bestemmelsen gir en adgang, ikke en plikt.
Formålet er å sikre at oppdragsgiver kan lese, kontrollere og evaluere materialet forsvarlig. KOFA har i flere saker lagt til grunn at språkkrav etter bestemmelsen gjelder dokumenters utforming i prosessen – ikke en egenskap ved ytelsen og ikke i seg selv et kontraktsvilkår for gjennomføringsfasen. Denne funksjonelle avgrensningen er sentral for forståelsen av bestemmelsen.
§ 7-7 regulerer ikke selv rettsvirkningene av språkavvik. Om fremmedspråklige deler av tilbudet skal føre til avvisning, må vurderes etter de alminnelige avvisningsreglene i den aktuelle delen av forskriften, med vekt på avvikets karakter og betydning.
Adgangen etter bestemmelsen må utøves innenfor de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, herunder likebehandling, forutberegnelighet og forholdsmessighet. At et krav om norsk kan virke tyngende for utenlandske leverandører, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å gjøre kravet ulovlig. NOU 2023:26 bruker språkkrav som uttrykkelig eksempel på forholdet mellom de generelle prinsippene i anskaffelsesdirektivet artikkel 18 nr. 1 og direktivets spesialregulering: utvalget fremhever at et krav om at tilbud skrives på norsk kan oppleves tyngende for leverandører fra andre EØS-land, men at direktivet likevel tillater slike språkkrav, slik at en generell henvisning til likebehandlingsprinsippet ikke uten videre kan sette adgangen til side. Adgangen er likevel ikke ubegrenset: oppdragsgiver bør vurdere om omfanget av språkkravet er egnet og nødvendig i den konkrete anskaffelsen. DFØs veileder om dokumentasjon for kvalifikasjonskrav (punkt 22.3.1) knytter uttrykkelig an til § 7-7 og understreker at språkkrav må praktiseres i samsvar med likebehandlingsprinsippet.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap3_7_opus46_v2_pass4_klar_2026-06-20).