Noter
Note 1: Uavhengig av deltakerne – sammensetningskravet Uavhengig av deltakerne – sammensetningskravet
Kravet til uavhengighet ved sammensetningen
Kravet om at juryen skal bestå av fysiske personer som er «uavhengige av deltakerne i konkurransen» retter seg mot hvem som kan oppnevnes som jurymedlemmer. Ordlyden stiller to krav: For det første må jurymedlemmene være fysiske personer, ikke organer eller juridiske enheter. For det andre må de være uavhengige av de som deltar i konkurransen.
Uavhengighetskravet innebærer at det ikke kan sitte personer i juryen som har slike bindinger til en deltaker at det objektivt sett kan skape tvil om bedømmelsens upartiskhet. EU-domstolens avgjørelse i C-538/13 (eVigilo ) gir viktig veiledning her: Domstolen la til grunn at oppdragsgiver har en selvstendig plikt til å undersøke mulige interessekonflikter hos personer som deltar i evalueringen, og at en forbigått deltaker ikke kan pålegges å bevise faktisk partiskhet – objektive holdepunkter er tilstrekkelige til å utløse en nærmere undersøkelsesplikt. Dommen gjaldt ordinær tilbudsevaluering under direktiv 2004/18/EF, ikke juryprosess, men rettssetningen bygger på likebehandlings- og gjennomsiktighetsprinsippene som også bærer § 31-4.
I praksis innebærer dette at oppdragsgiver bør foreta en reell habilitets- og interessekonfliktkontroll av jurymedlemmene ved oppnevningen, og følge opp dersom nye opplysninger kommer til underveis. Relevante bindinger kan være faglige, økonomiske eller personlige forbindelser til en deltaker, løpende oppdragsforhold, tidligere samarbeid eller andre forhold som er egnet til å svekke tilliten til uavhengigheten.
Relaterte rettskilder Case C-538/13 - EU C-538/13 - EU-domstolen - 2015-03-12 Note 2: Tredjedelskravet – faglig sammensetning Tredjedelskravet – faglig sammensetning
Vilkår og beregningsgrunnlag
Tredjedelskravet utløses bare «dersom» oppdragsgiveren har stilt krav om at deltakerne har bestemte faglige kvalifikasjoner. Uten et slikt kvalifikasjonskrav gjelder ikke regelen. Ordlyden «tilsvarende kvalifikasjoner» peker mot reell faglig parallellitet, ikke krav om identisk formell bakgrunn: Dersom deltakerne må ha arkitektfaglig kompetanse, må minst en tredjedel av jurymedlemmene ha arkitektfaglig kompetanse.
Det sentrale beregningsspørsmålet – hvem som er «medlemmene i juryen» – er avklart i KOFA 2018/197 (Åfjord kommune). Saken gjaldt en begrenset plan- og designkonkurranse der juryen hadde ni stemmeberettigede medlemmer, hvorav tre arkitekter. En sekretær hadde deltatt i arbeidet, men uten stemmerett. KOFA la til grunn at det er de faktisk stemmeberettigede jurymedlemmene som utgjør beregningsgrunnlaget. Sekretæren ble ikke medregnet, og kravet var dermed oppfylt (tre av ni).
Avgjørelsen gir en klar rettssetning: Sekretariats- og rådgiverfunksjoner faller utenfor beregningsgrunnlaget dersom personene ikke inngår som jurymedlemmer med stemmerett. Ved uklarhet må vurderingen ta utgangspunkt i den dokumenterte organiseringen og gjennomføringen av konkurransen.
Opprunding
Kravet er «minst» en tredjedel. Dersom antallet stemmeberettigede medlemmer ikke er delelig med tre, må oppdragsgiver runde opp. Ved for eksempel fem stemmeberettigede medlemmer kreves minst to med tilsvarende kvalifikasjoner (5/3 ≈ 1,67, rundet opp til 2).
Relaterte rettskilder 2018/197 - KOFA 2018/197 Åfjord kommune Note 3: Selvstendige og uavhengige vurderinger Selvstendige og uavhengige vurderinger
To krav til vurderingsprosessen
Annet ledd retter seg mot hvordan juryen utfører sitt arbeid, i tillegg til sammensetningskravet i første ledd om hvem som kan sitte i juryen. Ordlyden peker på to nært beslektede, men ikke helt sammenfallende krav.
At vurderingene skal være selvstendige , tilsier at juryen må foreta en egen faglig bedømmelse og ikke ukritisk bygge på føringer fra oppdragsgiver, rådgivere eller andre utenfor juryen. Kravet retter seg mot juryens autonomi i den faglige vurderingen.
At vurderingene skal være uavhengige , peker mot fravær av interessekonflikter eller andre forhold som kan svekke tilliten til at bedømmelsen skjer upartisk. Kravet retter seg mot jurymedlemmenes frihet fra bindinger som kan påvirke resultatet.
Forholdet til C-538/13 (eVigilo)
EU-domstolens avgjørelse i C-538/13 (eVigilo ) gir prinsipiell veiledning. Domstolen fastslo at oppdragsgiver har en selvstendig plikt til å undersøke mulige interessekonflikter hos evalueringspersonell, og at det ikke kreves bevis for subjektiv partiskhet – objektive holdepunkter er tilstrekkelige. Overført til juryarbeid etter § 31-4 innebærer dette at oppdragsgiver har et aktivt ansvar for å organisere prosessen slik at reelt selvstendige og uavhengige vurderinger sikres, ikke bare ved oppnevningen, men også underveis dersom nye opplysninger tilkommer.
Dommen gjelder ordinær tilbudsevaluering under direktiv 2004/18/EF og er ikke avsagt med utgangspunkt i juryreglene. Tolkningsverdien ligger på prinsipielt nivå.
Relaterte rettskilder Case C-538/13 - EU C-538/13 - EU-domstolen - 2015-03-12 Note 4: Anonymitetskravets rekkevidde og varighet Anonymitetskravets rekkevidde og varighet
Hvem kravet verner mot
KOFA 2011/195 (Stiftelsen Bergen Diakonissehjem) er den sentrale tolkningskilden. Saken gjaldt en plan- og designkonkurranse der en e-postutsendelse i prekvalifiseringsfasen hadde gjort søkeridentitetene kjent for de øvrige søkerne. KOFA la til grunn at anonymitetskravet gjelder anonymitet overfor juryen , og at regelen ikke oppstiller et generelt forbud mot at identiteter blir kjent for andre aktører i konkurransen. Det avgjørende er at juryens anonymitetsskjerm opprettholdes.
Avgjørelsen gir to viktige tolkningspunkter:
Anonymitetskravet er primært relatert til juryforholdet. Bestemmelsen verner mot at juryens bedømmelse påvirkes av kunnskap om deltakernes identitet, renommé eller relasjoner.At identiteten er kjent i prekvalifiseringen eller hos oppdragsgiverens administrasjon, er ikke uten videre i strid med tredje ledd – så lenge juryen ikke får tilgang til identifiserende opplysninger.Avgjørelsen gjelder FOA 2006 § 23-1 niende ledd, som er forgjengerbestemmelsen til dagens § 31-4 tredje ledd. Dens vekt bygger på at dagens bestemmelse viderefører samme grunnstruktur og funksjon.
Varigheten
Formuleringen «frem til juryens beslutning eller uttalelse foreligger» dekker både tilfeller der juryen treffer en bindende beslutning, og tilfeller der den avgir en uttalelse som grunnlag for oppdragsgiverens videre avgjørelse. Systematisk støttes dette av fjerde og femte ledd: Først når juryens vurdering er nedfelt i protokoll og beslutning eller uttalelse foreligger, åpner regelsettet for kommunikasjon med deltakerne.
Indirekte identifikatorer
Anonymitetskravet omfatter ikke bare navn, men også indirekte identifikatorer som filmetadata, logoer, referanser til tidligere oppdrag eller administrative rutiner som gjør det mulig for juryen å koble prosjekt og deltaker.
Relaterte rettskilder 2011/195 - 2011/195 Stiftelsen Bergen Diakonissehjem - KOFA - 2011-09-19 Note 5: Binding til de kunngjorte kriteriene Binding til de kunngjorte kriteriene
Kjerneinnholdet
Kriteriebindingen innebærer at juryens bedømmelse skal ha saklig forankring i de vurderingstemaene som er gjort kjent på forhånd i kunngjøringen. Juryen kan ikke bygge evalueringen på nye eller utenforliggende kriterier.
KOFA 2016/82 – reell vurdering og helhetlig bedømmelse
KOFA 2016/82 (Alta kommune) gjaldt en plan- og designkonkurranse for et omsorgssenter. Nemnda la til grunn at juryen må foreta en reell vurdering av samtlige oppgitte evalueringstemaer – et kriterium kan ikke i praksis falle bort fordi juryen foretrekker en friere helhetsbedømmelse. Samtidig aksepterte KOFA at vurderingen kan være helhetlig og samlet, uten at hvert tema nødvendigvis behandles under egne overskrifter eller med uttrykkelig vekting. Avgjørelsen trekker også en viktig grense: Juryen kan trekke inn konkrete kvaliteter ved et prosjekt som ledd i vurderingen av et kunngjort tema, men momentene må ha saklig forankring i det kunngjorte kriteriet og kan ikke brukes som selvstendige nye vurderingstemaer.
C-331/04 (ATI EAC) – intern operasjonalisering
EU-domstolens avgjørelse i C-331/04 (ATI EAC) gjaldt spørsmålet om et evalueringsorgan kunne fastsette intern vekting av underpunkter etter at kunngjøringen var publisert. Domstolen aksepterte dette, men oppstilte tre kumulative vilkår: (i) den interne vektingen må ikke endre de forhåndsopplyste kriteriene, (ii) den må ikke innføre forhold som kunne ha påvirket utformingen av bidragene, og (iii) den må ikke bygge på diskriminerende hensyn. Overført til § 31-4 innebærer dette at juryen kan systematisere arbeidet sitt internt, men ikke forskyve hva som reelt teller i konkurransen. Dommen gjelder eldre direktiver (92/50 og 93/38), men de bærende prinsippene er videreført.
C-6/15 (TNS Dimarso) peker i samme retning: Evalueringsmetoden kan ikke endre de offentliggjorte kriteriene, innføre nye vurderingselementer eller forskyve kriterienes relative vekt.
Relaterte rettskilder 2016/82 - 2016/82 Alta kommune - KOFA - 2016-11-30 Case C-6/15 - EU C-6/15 - EU-domstolen - 2016-07-14 Case C-331/04 - EU C-331/04 - EU-domstolen - 2005-11-24 Note 6: Protokollkravet – dokumentasjon og signatur Protokollkravet – dokumentasjon og signatur
Materiell og formell side
Kravet har en materiell og en formell side. Materielt skal protokollen synliggjøre hvordan juryen har vurdert forslagene – ikke bare hvem som vant. Ordlyden «dokumentere evalueringen» peker mot selve vurderingsprosessen, og sammenhengen med kravet om at evalueringen skal skje etter kunngjøringens kriterier innebærer at protokollen må gjøre det mulig å kontrollere at juryen faktisk har holdt seg til de kunngjorte rammene.
Formelt skal protokollen signeres av samtlige jurymedlemmer. Signaturkravet styrker notoriteten og forankrer at juryens medlemmer faktisk står inne for innholdet. Signatur innebærer ikke nødvendigvis enighet i konklusjonen, men at alle bekrefter at protokollen gir en dekkende fremstilling av juryens arbeid. Dissens eller særmerknader bør derfor inntas i samme protokoll.
Krav til innhold – KOFA 2016/82
KOFA 2016/82 (Alta kommune) la til grunn at en helhetlig og samlet juryrapport kan være tilstrekkelig, forutsatt at den viser at de kunngjorte kriteriene faktisk er vurdert og at det fremgår hvilke egenskaper ved forslagene som er tillagt betydning. En protokoll som bare oppgir rangering eller konklusjon, uten å synliggjøre vurderingsgrunnlaget, vil vanskelig oppfylle kravet.
Protokollen behøver altså ikke å være skjematisk oppbygd med egne rubrikker for hvert kriterium, men den må gi et reelt bilde av evalueringen.
Relaterte rettskilder 2016/82 - 2016/82 Alta kommune - KOFA - 2016-11-30 Note 7: Juryens merknader – innholdskrav Juryens merknader – innholdskrav
Hva kravet innebærer
«Merknader» tilsier at protokollen skal nedtegne de vurderingspunktene juryen faktisk har lagt vekt på ved bedømmelsen. Ordvalget er mindre strengt enn et krav om fullstendig begrunnelse punkt for punkt, men strengere enn en ren resultatmelding. Bestemmelsen krever at protokollen gir et reelt bilde av evalueringen, slik at det fremgår hvilke kvaliteter, svakheter eller særtrekk juryen har identifisert.
At protokollen i tillegg skal inneholde «eventuelle spørsmål som krever klargjøring», viser at «merknader» gjelder selve vurderingen, mens spørsmålene gjelder forhold juryen ønsker opplyst nærmere. En mangelfull evaluering kan ikke erstattes av etterfølgende spørsmål.
KOFA 2018/197 – terskelen
KOFA 2018/197 (Åfjord kommune) vurderte juryens dokumentasjon samlet og la til grunn at kravet ligger på forsvarlig etterprøvbarhet , ikke maksimal detaljering. At begrunnelsen under ett av åtte kriterier var knapp, var ikke tilstrekkelig til å konstatere brudd når protokollen sett under ett ga et forsvarlig grunnlag for å forstå evalueringen. Det kreves altså ikke like utførlige merknader under alle kriterier, men det må fremgå hva vurderingen bygger på.
Hvor omfattende merknadene må være, vil bero på konkurransens kompleksitet. En arkitektkonkurranse med mange skjønnsmessige kriterier vil typisk kreve mer utførlige merknader enn en konkurranse med få og målbare kriterier.
Relaterte rettskilder 2018/197 - KOFA 2018/197 Åfjord kommune Note 8: Spørsmål som krever klargjøring – avgrensning Spørsmål som krever klargjøring – avgrensning
Ordlydens to begrensninger
«Eventuelle» viser at det ikke foreligger noen plikt til å stille spørsmål; behovet beror på om det faktisk finnes reelle uklarheter. «Krever klargjøring» angir formålet: Spørsmålene skal tjene til å forstå eller presisere det materialet som allerede er levert. Ordlyden stenger for spørsmål som i realiteten inviterer til omarbeiding, forbedring eller supplering.
Klargjøring versus realitetsendring
Det sentrale tolkningspunktet er grensen mellom klargjøring og realitetsendring. Spørsmål som ber om bekreftelse, presisering av rekkevidde, forklaring av tegningsgrunnlag eller avklaring av hvordan et allerede beskrevet element skal forstås, vil normalt ligge innenfor. Spørsmål som ber om nye beregninger, alternative løsninger eller utfylling av manglende bærende deler, vil normalt falle utenfor. I praksis bør vurderingen være om juryen fortsatt evaluerer det samme prosjektet som ble levert, eller om dialogen i realiteten skaper et nytt eller forbedret prosjektgrunnlag.
Sak T-211/02 (Tideland Signal mot Kommisjonen ) illustrerer på et overordnet nivå at anskaffelsesretten aksepterer presisering av uklarheter, men ikke at det åpnes for endringer som rokker ved likebehandling og gjennomsiktighet. Tolkningsverdien for § 31-4 er imidlertid begrenset: Saken gjelder ikke plan- og designkonkurranser eller juryarbeid, den knytter seg til et eldre regelverk, og det tilgjengelige materialet inneholder ikke full domsbegrunnelse som kan overføres direkte. Det foreligger per nå ingen KOFA-avgjørelse eller EU-dom som direkte avklarer grensen mellom klargjøring og realitetsendring i plan- og designkonkurranser. Tolkningsgrunnlaget er derfor i hovedsak ordlyd, systematikk og de underliggende prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet.
Saklig rekkevidde
At spørsmålene «kan gjelde alle sider ved planene og prosjektene» (fjerde ledd fjerde punktum), utvider hvilke emner som kan tas opp, men ikke hva formålet med spørsmålene kan være. Også spørsmål om sentrale sider ved prosjektet må ha karakter av klargjøring.
Forholdet til anonymitet og dokumentasjon
Spørsmålene må formuleres slik at anonymiteten etter tredje ledd ikke undergraves. Spørsmålene skal identifiseres og nedfelles i protokollen (fjerde ledd) før eventuell kontakt med deltakerne etter femte ledd, noe som sikrer at oppfølgingen er strukturert og sporbar.
Relaterte rettskilder T-211/02 - EU T-211/02 - General Court (Tribunal) - 2002-09-27 Note 9: Spørsmålsadgangen – kan-regel og rammer Spørsmålsadgangen – kan-regel og rammer
Kan-regel med kumulative vilkår
Adgangen er formulert som en kan-regel : Juryen har ingen plikt til å innhente svar, men en adgang til å gjøre det. Ordlyden knytter adgangen til to vilkår: (i) Det må faktisk foreligge spørsmål som juryen har identifisert under evalueringen, og (ii) spørsmålene må være nedfelt i protokollen etter fjerde ledd. Femte ledd åpner altså for en strukturert og sporbar klargjøringsrunde , ikke en fri etterfølgende dialog.
Klargjøring, ikke forbedring
Deltakeren skal besvare de protokollerte spørsmålene. Bestemmelsen gir ikke holdepunkter for at deltakeren kan levere et revidert prosjekt, supplere med nye løsningsforslag eller på annen måte forbedre konkurransebidraget. Også spørsmål om sentrale sider ved prosjektet må holdes innenfor det å forklare, tydeliggjøre eller bekrefte det som allerede er levert.
Tidspunkt og anonymitet
Etter tredje ledd skal anonymiteten bevares frem til juryens beslutning eller uttalelse foreligger. Det tilsier at kommunikasjon etter femte ledd som utgangspunkt først kan skje etter at den anonyme vurderingsfasen er avsluttet. Bestemmelsen legger dermed best til rette for en prosess der juryen først gjør sin selvstendige anonyme vurdering, deretter nedfeller klargjøringsspørsmål i protokollen, og så – om nødvendig – innhenter svar som dokumenteres fullt ut.
Note 10: Fullstendig referat – dokumentasjonskrav Fullstendig referat – dokumentasjonskrav
Kravets innhold
Ordlyden «fullstendig» trekker klart i retning av noe mer enn en kort oppsummering eller stikkordsmessig nedtegnelse. Referatet må gjøre det mulig i ettertid å fastslå hva juryen spurte om, hva deltakeren svarte, hvilke avklaringer som eventuelt ble gitt, hvem som deltok, og når og hvordan kommunikasjonen fant sted. Kravet innebærer neppe ordrett transkripsjon i alle tilfeller, men referatet må være så presist at kommunikasjonen kan etterprøves reelt – ikke bare formelt.
Kontrollfunksjon
Referatkravet er et bindeledd mellom de protokollførte spørsmålene (fjerde ledd) og den etterfølgende kommunikasjonen. Det skal være mulig å kontrollere at kommunikasjonen holdt seg innenfor de identifiserte spørsmålene og ikke utviklet seg til en uformell omarbeidelse eller forhandling. Referatet har også en likebehandlingsfunksjon: Det må kunne kontrolleres om sammenlignbare deltakere er behandlet likt.
Veiledning fra KOFA-praksis
Det foreligger ingen KOFA-avgjørelser som direkte gjelder referatkravet i plan- og designkonkurranser. Praksis fra andre prosedyreformer gir imidlertid veiledning om det generelle dokumentasjonskravet: KOFA 2013/103 (Stortingets administrasjon) konkretiserte at stikkordsmessige notater ikke var tilstrekkelige ved evaluering basert på muntlige møter, og at oppdragsgiver som minimum måtte dokumentere emner, tidsbruk og deltakere. KOFA 2018/48 (Trøgstad kommune) understreket at manglende referat i seg selv utgjorde brudd på etterprøvbarhetskravet, fordi det avskjærte kontroll med likebehandlingen. Overføringsverdien til § 31-4 ligger i de generelle dokumentasjonshensynene, og styrkes av at femte ledd bruker den sterkere formuleringen «fullstendig referat».
Relaterte rettskilder 2018/48 - KOFA KOFA-2018/48: Trøgstad kommune - KOFA - 2019-06-04 2013/103 - 2013/103 Stortingets Administrasjon - KOFA - 2014-11-18
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 31-4 - Juryen
§ 31-4 – Juryen
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 31-4 regulerer jurybehandlingen i plan- og designkonkurranser. Bestemmelsen er bygget opp som en kjede av prosessuelle garantier som til sammen skal sikre en uavhengig, faglig kvalifisert og etterprøvbar evaluering av de innleverte planene og prosjektene.
Første ledd stiller krav til hvem som kan sitte i juryen. Juryen skal bestå av fysiske personer som er uavhengige av deltakerne. Dersom det er stilt faglige kvalifikasjonskrav til deltakerne, skal minst en tredjedel av jurymedlemmene ha tilsvarende kvalifikasjoner. Disse to reglene ivaretar henholdsvis uavhengighetshensynet og hensynet til faglig kvalifisert bedømmelse.
Annet ledd retter seg mot selve vurderingsprosessen: Juryen skal foreta selvstendige og uavhengige vurderinger. Kravet kommer i tillegg til sammensetningskravet i første ledd, og innebærer at det ikke er tilstrekkelig at jurymedlemmene formelt er habile – vurderingene må også i realiteten foretas uten bindinger eller utilbørlig påvirkning.
Tredje ledd etablerer anonymitetskravet. Deltakerne skal levere sine planer og prosjekter anonymt, og anonymiteten skal bevares overfor juryen frem til juryens beslutning eller uttalelse foreligger. Anonymiteten er et virkemiddel for den uavhengigheten annet ledd krever.
Fjerde ledd inneholder tre hovedregler: (i) Evalueringen skal skje etter kriteriene angitt i kunngjøringen, (ii) evalueringen skal dokumenteres i en protokoll som alle jurymedlemmene signerer, og (iii) protokollen skal inneholde juryens merknader og eventuelle spørsmål som krever klargjøring. Fjerde ledd presiserer også at spørsmålene kan gjelde alle sider ved planene og prosjektene.
Femte ledd gir juryen en avgrenset adgang til å be deltakerne svare på spørsmålene som er angitt i protokollen, og oppstiller krav om at all kommunikasjon mellom juryen og deltakerne skal dokumenteres i et fullstendig referat.
Direktivgrunnlag
Bestemmelsen gjennomfører artikkel 82 i direktiv 2014/24/EU.
Sentrale tolkningskilder
De viktigste kildene til bestemmelsen er KOFA-avgjørelsene som direkte gjelder plan- og designkonkurranser: KOFA 2011/195 (anonymitetskravets rekkevidde), KOFA 2016/82 (kriteriebinding og helhetlig evaluering) og KOFA 2018/197 (tredjedelskravet og protokollens innhold). EU-domstolens avgjørelser i C-538/13 (eVigilo) om interessekonfliktkontroll og C-331/04 (ATI EAC) om intern operasjonalisering av tildelingskriterier gir viktig veiledning for forståelsen av henholdsvis uavhengighetskravet og kriteriebindingen, selv om de ikke gjelder plan- og designkonkurranser direkte.
Viktige avgrensninger
Bestemmelsen regulerer juryens rolle og prosess, men ikke selve utlysningen, konkurransegrunnlagets utforming eller den etterfølgende kontraktsinngåelsen. De alminnelige kravene i anskaffelsesloven § 4 om likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet gjelder ved siden av de særlige reglene i § 31-4.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).