Note 1: Kontraktsvilkårene i rammeavtalen
Kontraktsvilkårene i rammeavtalen
Krav om reell kontraktsforankring
Uttrykket markerer at avrop under en rammeavtale med én leverandør bare er lovlige dersom de bygger på vilkår som allerede er bindende fastlagt i rammeavtalen. Bestemmelsen åpner ikke for at sentrale vilkår – ytelsens gjenstand, pris eller avropsmekanisme – først fastsettes ved avropet. Begrunnelsen er at rammeavtalemodellen gir oppdragsgiver adgang til å tildele kontrakter uten ny konkurranse; denne adgangen forutsetter at de vesentlige vilkårene var gjenstand for konkurranse da rammeavtalen ble inngått.
Prisvilkår som kjernevilkår
Den mest gjennomgående linjen i KOFA-praksis gjelder kravet om at prisvilkårene for den aktuelle ytelsen må være bindende fastsatt.
I KOFA 2018/568 (iTet AS mot Bodø kommune) gjaldt saken en IKT-rammeavtale der prismekanismen for kontorutstyr bygget på en nettoprisliste som ikke var gjort kjent, kombinert med en påslagsprosent som ikke hadde vært konkurranseutsatt. Nemnda la til grunn at avropene ikke kunne forankres i rammeavtalens kontraktsvilkår, og innklagede ble ilagt et samlet gebyr på 11 599 000 kroner. Avgjørelsen treffer direkte kjernen i ordlyden: dersom pris for ytelsen ikke kan utledes av bindende og kjent avtalegrunnlag, er avropet i realiteten en ny anskaffelse.
KOFA 2022/290 (Braathe Gruppen AS mot Sortland kommune) bekrefter dette. Også her manglet bindende skriftlige prisvilkår for kontorutstyret, og avropet ble ansett som ulovlig direkte anskaffelse. Saken presiserer i tillegg at den oppdragsgiveren som faktisk foretar avropet, har selvstendig ansvar for at vilkårene er oppfylt – også der rammeavtalen er etablert gjennom et innkjøpssamarbeid.
DFØs veileder til § 26-2 er i samsvar med denne praksisen og fremhever at rammeavtalen enten må inneholde konkrete prisvilkår eller en objektivt anvendbar prismekanisme (f.eks. prisindeks) som gjør det mulig å fastsette pris for det enkelte avrop uten ny forhandling.
Saklig grense – ytelsens gjenstand
Kravet gjelder ikke bare pris, men også ytelsens art. Avropet må gjelde ytelser som faktisk er omfattet av rammeavtalens gjenstand slik denne ble konkurranseutsatt.
I KOFA 2020/193 (Overaae AS mot Trondheim kommune) avropte kommunen dekk og dekkhotelltjenester under en rammeavtale om leasing og forsikring av kjøretøy, med støtte i en generell klausul om leverandørens øvrige avtaler. Nemnda godtok ikke dette: leverandørene hadde ikke konkurrert om ytelsen, og avropet ble ansett som en ulovlig direkte anskaffelse.
KOFA 2018/7 (Steigen kommune) peker i samme retning: avrop på en PaaS/skyløsning under en rammeavtale innrettet mot on premise-drift falt utenfor rammeavtalens kontraktsvilkår. Generelle og uforpliktende formuleringer om mulig fremtidig skybruk var ikke tilstrekkelig.
Fellesnevneren er at avropet må holde seg innenfor den leveransen og den kommersielle/tekniske karakteren som faktisk var regulert og konkurranseutsatt. En generell henvisning til leverandørens øvrige sortiment eller en bred klausul er ikke tilstrekkelig kontraktsforankring.
Volum- og verdiramme
Også rammeavtalens ytre volum- og verdiramme er en del av kontraktsvilkårene. EU-domstolen har i C-23/20 (Simonsen & Weel) og C-274/21 (EPIC Financial Consulting) fastslått at rammeavtalen er uttømt når den kunngjorte maksimumsgrensen for verdi eller mengde er nådd, og at nye avrop da ikke kan tildeles. Dommene gjelder direktivet 2014/24/EU artikkel 33 og er ikke spesifikt rettet mot eneleverandør-rammeavtaler, men rettssetningen har høy overføringsverdi fordi FOA del III gjennomfører dette direktivet. Se nærmere behandling på temasiden Rammeavtaler – kontraktsforankring og grenser for avrop.
Relaterte rettskilder
- 2022/290 - KOFA 2022/290 – Braathe Gruppen AS - KOFA - 2023-02-09
- 2018/568 - KOFA 2018/568 – iTet AS - KOFA - 2017-01-03
- 2020/193 - KOFA 2020/193 – Overaae AS - KOFA - 2018-03-01
- Case C-274/21 - EU C-274/21 - EU-domstolen - 2022-07-14
- 2018/7 - KOFA 2018/7 Steigen kommune
- dfo-veileder-38.6.2-1 - DFØ Veileder – 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør - DFØ - 2026-04-26
- Case C-23/20 - EU C-23/20 - EU-domstolen - 2021-06-17
Note 2: Utfylle tilbudet
Utfylle tilbudet
Snever adgang til konkretisering
Uttrykket «utfylle tilbudet» må leses i sammenheng med første ledd: kontrakter skal tildeles på grunnlag av kontraktsvilkårene i rammeavtalen. Annet ledd gir oppdragsgiver adgang til å kontakte leverandøren skriftlig og, om nødvendig, be om at tilbudet utfylles. Ordlyden peker mot en snever adgang til å konkretisere eller operasjonalisere et allerede avtalt rammeverk – ikke til å forhandle om eller fastsette nye materielle vilkår.
Det sentrale skillet er mellom tillatt utfylling og ulovlig endring eller nyskapning av vilkår. Utfylling forutsetter at det finnes et tilbuds- og avtalegrunnlag som kan fylles ut nærmere. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for å etterspørre forhold som endrer rammeavtalens balanse eller innebærer at sentrale kontraktsvilkår først fastlegges ved avropet.
DFØs veileder – eksempler på utfylling
DFØs veileder til § 26-2 er den sentrale kilden for tolkningen av utfyllingsadgangen. Veilederen er ikke en bindende rettskilde, men har praktisk tolkningsverdi som en systematisk og formålsnær forklaring av bestemmelsens tiltenkte funksjon. Den angir følgende eksempler på hva utfylling kan innebære:
- Leveringstid – nærmere angivelse av tidspunkt for levering
- Leveringssted – konkretisering av leveringsadresse
- Navngivning av konsulent – angivelse av hvem som skal utføre oppdraget, forutsatt at rammeavtalen åpner for dette
- Konkretisering av pris – beregning basert på rammeavtalens prismekanisme, for eksempel transportkostnad ut fra fastsatte priser og den aktuelle distansen
Fellesnevneren er at utfyllingen konkretiserer noe som allerede er normert i rammeavtalen. Veilederen presiserer at utfylling ikke kan medføre endringer som er vesentlige, jf. § 26-1 femte ledd, og at det ikke kan tilbys helt nye varer, tjenester eller vilkår.
Begrensninger i kildegrunnlaget
Det er ikke identifisert domstols- eller KOFA-praksis som direkte behandler grensene for «utfylling» etter denne bestemmelsen. Et målrettet søk etter slike kilder ga ingen relevante treff. Rettstilstanden beror dermed i betydelig grad på ordlyden, systematikken og veilederens tolkningsbidrag.
Bestemmelsen bør forstås slik at annet ledd gir en praktisk gjennomføringshjemmel, ikke en adgang til å reparere en utilstrekkelig regulert rammeavtale. Dersom oppdragsgiver må be om ny pris som ikke kan utledes av rammeavtalens prismekanismer, et annet løsningsopplegg enn rammeavtalen bygger på, eller tilleggselementer som ikke kan utledes av rammeavtalen, beveger man seg bort fra «utfylling» og over i en materiell endring.
Relaterte rettskilder
- dfo-veileder-38.6.2-1 - DFØ Veileder – 38.6.2 Rammeavtaler med én leverandør - DFØ - 2026-04-26
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 26-2 - Rammeavtaler med én leverandør
Oversikt
§ 26-2 regulerer tildeling av kontrakter under rammeavtaler med én leverandør etter del III. Bestemmelsen har to ledd med ulike funksjoner: Første ledd oppstiller hovedregelen om at kontrakter skal tildeles på grunnlag av kontraktsvilkårene i rammeavtalen. Annet ledd gir en begrenset tilleggsadgang til å kontakte leverandøren skriftlig for å be om utfylling av tilbudet.
Hovedregel og funksjon
Bestemmelsen er den enkleste avropsmodellen i del III. Fordi det ikke skal gjennomføres ny konkurranse ved avropet – i motsetning til modellen i § 26-3 – forutsetter § 26-2 at de vesentlige vilkårene allerede er fastlagt og konkurranseutsatt i rammeavtalen. Ordlyden «skal» i første ledd markerer at dette er en bindende ramme for lovlige avrop, ikke en valgfri fremgangsmåte. Bestemmelsen fungerer dermed både som en gjennomføringsregel (avropet kan skje raskt uten ny konkurranse) og en avgrensningsregel (avropet må holde seg innenfor det som er avtalt og konkurranseutsatt).
Sentrale tolkningspunkter
Det sentrale vilkåret i første ledd – «kontraktsvilkårene i rammeavtalen» – er presisert gjennom en rekke KOFA-avgjørelser. Kjernen er at avropet må ha reell forankring i rammeavtalens bindende vilkår, både hva gjelder ytelsens gjenstand og prisvilkår. Avrop som gjelder ytelser som ikke var spesifisert og konkurranseutsatt, eller som bygger på prisvilkår som ikke er kontraktsfestet, er ikke lovlige avrop etter § 26-2, men kan bli behandlet som ulovlige direkte anskaffelser (se særlig KOFA 2018/568, KOFA 2022/290, KOFA 2020/193 og KOFA 2018/7).
Utfyllingsadgangen i annet ledd er snever. Ordlyden «om nødvendig» og «utfylle tilbudet» peker mot konkretisering av allerede avtalte vilkår – typisk leveringstid, leveringssted eller prisberegning innenfor en fastsatt prismekanisme – ikke fastsettelse av nye sentrale vilkår. DFØs veileder til § 26-2 gir praktiske eksempler, men det er ikke identifisert domstols- eller KOFA-praksis som direkte behandler grensene for utfyllingsbegrepet.
Sammenheng med øvrige regler
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 26-1 om generelle regler for rammeavtaler, herunder forbudet mot vesentlige endringer (femte ledd), og med de generelle endringsreglene i kapittel 28. EU-domstolens avgjørelser i C-23/20 (Simonsen & Weel) og C-274/21 (EPIC Financial Consulting) om rammeavtalens bindende volum- og verdiramme gir viktig bakgrunn for rekkevidden av avropskompetansen etter § 26-2. En samlet behandling av kontraktsforankring, volum-/verdiramme, ansvarsspørsmål og forholdet til endringsreglene gis på temasiden Rammeavtaler – kontraktsforankring og grenser for avrop.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap26_32_klar_2026-06-20).