(1) Oppdragsgiveren kan avvise en leverandør etter § 24-2 annet ledd i inntil fem år fra datoen for den rettskraftige dommen eller vedtakelsen av forelegget . (2) Oppdragsgiveren kan avvise en leverandør etter § 24-2 tredje ledd bokstav c, e, f og i , i inntil tre år fra den relevante hendelsen .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 24-6 - Avvisningsperiode
Paragrafkommentar til § 24-6 – Avvisningsperiode
Bestemmelsens funksjon
§ 24-6 regulerer ikke om det foreligger avvisningsgrunnlag, men hvor lenge et etablert avvisningsgrunnlag kan begrunne avvisning. Bestemmelsen fastsetter maksimumsperioder – ytre tidsrammer – som avvisning ikke kan strekkes utover. Den må leses i sammenheng med de øvrige reglene i kapittel 24. Den systematiske rekkefølgen er: (1) § 24-2 – foreligger det et avvisningsgrunnlag? (2) § 24-5 – har leverandøren gjennomført tilstrekkelige self-cleaning-tiltak? (3) § 24-6 – er avvisningsperioden fortsatt åpen? DFØs veileder punkt 36.7.1 beskriver § 24-6 nettopp som regelen om hvor lenge oppdragsgiver kan stenge en leverandør ute, og presiserer at bestemmelsen særlig er relevant der leverandøren ikke har gjennomført tilstrekkelige self-cleaning-tiltak etter § 24-5.
To maksimumsperioder med ulike starttidspunkter
Bestemmelsen opererer med to adskilte regimer:
Første ledd – fem år for avvisning etter § 24-2 annet ledd (obligatoriske avvisningsgrunner knyttet til straffbare forhold). Perioden regnes fra datoen for rettskraftig dom eller vedtakelse av forelegg – det vil si fra den prosessuelle avslutningen som konstaterer skyldgrunnlaget.
Annet ledd – tre år for avvisning etter § 24-2 tredje ledd bokstav c, e, f og i (utvalgte fakultative avvisningsgrunner). Perioden regnes fra «den relevante hendelsen» – et mer åpent starttidspunkt som reflekterer at disse avvisningsgrunnene ikke nødvendigvis er konstatert gjennom dom eller forelegg.
Forskjellen i starttidspunkt er bevisst: De obligatoriske avvisningsgrunnene forutsetter en formell strafferettslig avgjørelse, mens de fakultative grunnene kan bygge på forhold som konstateres på andre måter. For de øvrige fakultative avvisningsgrunnene i § 24-2 tredje ledd som ikke er nevnt i annet ledd, fastsetter § 24-6 ingen uttrykkelig avvisningsperiode, men tidsrammen vil likevel følge av alminnelige forholdsmessighetsprinsipper.
Maksimumsramme, ikke standardperiode
Begge ledd er formulert med «kan» og «inntil». Ordlyden peker klart i retning av at fem og tre år er ytre rammer, ikke automatiske standardperioder. DFØs veileder punkt 36.7.1 fremhever at formålet ikke er permanent utestengelse, men at perioden heller ikke bør settes så kort at avvisningsreglene mister reell og avskrekkende virkning. Veilederne til punkt 36.7.2 og punkt 36.7.3 del 2 presiserer begge at oppdragsgiver må vurdere konkret hvor lenge leverandøren skal avvises innenfor maksimumsrammen, blant annet i lys av handlingens alvor, tidsforløpet og forholdsmessighetsprinsippet. Konsekvensen er at oppdragsgiver verken kan bruke fem eller tre år som mekanisk normalperiode.
Samspillet med § 24-5 om self-cleaning
Innenfor maksimumsrammen kan self-cleaning-tiltak etter § 24-5 medføre at avvisningsadgangen bortfaller på et tidligere tidspunkt. Avvisningsperioden i § 24-6 er dermed en absolutt yttergrense, mens § 24-5 kan gi leverandøren grunnlag for å unngå avvisning selv om perioden ikke er utløpt. DFØs emnespesifikke veiledere for de enkelte avvisningsgrunnene i bokstav c, e, f og i bekrefter konsistent at treårsperioden aktualiseres først der self-cleaning-tiltak mangler eller er utilstrekkelige.
For § 24-2 annet ledd er det verdt å merke seg at bestemmelsen oppstiller en avvisningsplikt, ikke bare en avvisningsrett. Sammenhengen mellom plikten og maksimumsperioden innebærer at oppdragsgiver har plikt til å avvise innenfor perioden med mindre tilstrekkelig self-cleaning foreligger. Når femårsfristen er utløpt, er hjemmelen uttømt.
Rettspraksis
Den eneste rettsavgjørelsen i kildematerialet, Oslo tingretts kjennelse 24-128387TVI-TOSL (1. oktober 2024), illustrerer samspillet mellom §§ 24-2, 24-5 og 24-6 i en sak om avvisning etter § 24-2 tredje ledd bokstav c. Saken gjaldt en begjæring om midlertidig forføyning fra det italienske selskapet Itinera S.p.A., som var avvist fra en vegentreprise av Statens vegvesen. Avvisningsgrunnlaget var gjentatte og alvorlige brudd på tariffavtaler begått av underentreprenører i Itineras prosjekter i Danmark, konstatert gjennom avgjørelser fra Arbejdsretten og faglig voldgift. Tingretten la til grunn at bruddene var «konstatert for mindre enn tre år siden» og at oppdragsgiver tidsmessig kunne bygge på dem etter § 24-6 annet ledd. Retten tok ikke eksplisitt stilling til valget mellom handlingstidspunkt og konstateringstidspunkt som starttidspunkt, men den konkrete anvendelsen – der retten la vekt på konstateringstidspunktet (tidspunktet for de danske rettsavgjørelsene) – er i tråd med DFØ-veilederens tilnærming. Dommen er en tingrettsdom (kjennelse i en forføyningssak) uten prejudikatsverdi, og den utvikler ikke generelle prinsipper om starttidspunktet.
Direktivbakgrunn
§ 24-6 gjennomfører artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU, som fastsetter maksimumsperioder på henholdsvis fem og tre år. Det foreligger ikke EU-domstolspraksis i tilgjengelig kildemateriale som direkte tolker art. 57 nr. 7, herunder hva som utgjør «the relevant event» eller hvordan forholdsmessighetsvurderingen av periodens lengde skal gjennomføres. Tolkningen av § 24-6 bygger derfor i hovedsak på ordlyden, DFØ-veiledere og den nevnte tingrettsdommen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 24-6 - Avvisningsperiode
Paragrafkommentar til § 24-6 – Avvisningsperiode
Bestemmelsens funksjon
§ 24-6 regulerer ikke om det foreligger avvisningsgrunnlag, men hvor lenge et etablert avvisningsgrunnlag kan begrunne avvisning. Bestemmelsen fastsetter maksimumsperioder – ytre tidsrammer – som avvisning ikke kan strekkes utover. Den må leses i sammenheng med de øvrige reglene i kapittel 24. Den systematiske rekkefølgen er: (1) § 24-2 – foreligger det et avvisningsgrunnlag? (2) § 24-5 – har leverandøren gjennomført tilstrekkelige self-cleaning-tiltak? (3) § 24-6 – er avvisningsperioden fortsatt åpen? DFØs veileder punkt 36.7.1 beskriver § 24-6 nettopp som regelen om hvor lenge oppdragsgiver kan stenge en leverandør ute, og presiserer at bestemmelsen særlig er relevant der leverandøren ikke har gjennomført tilstrekkelige self-cleaning-tiltak etter § 24-5.
To maksimumsperioder med ulike starttidspunkter
Bestemmelsen opererer med to adskilte regimer:
Forskjellen i starttidspunkt er bevisst: De obligatoriske avvisningsgrunnene forutsetter en formell strafferettslig avgjørelse, mens de fakultative grunnene kan bygge på forhold som konstateres på andre måter. For de øvrige fakultative avvisningsgrunnene i § 24-2 tredje ledd som ikke er nevnt i annet ledd, fastsetter § 24-6 ingen uttrykkelig avvisningsperiode, men tidsrammen vil likevel følge av alminnelige forholdsmessighetsprinsipper.
Maksimumsramme, ikke standardperiode
Begge ledd er formulert med «kan» og «inntil». Ordlyden peker klart i retning av at fem og tre år er ytre rammer, ikke automatiske standardperioder. DFØs veileder punkt 36.7.1 fremhever at formålet ikke er permanent utestengelse, men at perioden heller ikke bør settes så kort at avvisningsreglene mister reell og avskrekkende virkning. Veilederne til punkt 36.7.2 og punkt 36.7.3 del 2 presiserer begge at oppdragsgiver må vurdere konkret hvor lenge leverandøren skal avvises innenfor maksimumsrammen, blant annet i lys av handlingens alvor, tidsforløpet og forholdsmessighetsprinsippet. Konsekvensen er at oppdragsgiver verken kan bruke fem eller tre år som mekanisk normalperiode.
Samspillet med § 24-5 om self-cleaning
Innenfor maksimumsrammen kan self-cleaning-tiltak etter § 24-5 medføre at avvisningsadgangen bortfaller på et tidligere tidspunkt. Avvisningsperioden i § 24-6 er dermed en absolutt yttergrense, mens § 24-5 kan gi leverandøren grunnlag for å unngå avvisning selv om perioden ikke er utløpt. DFØs emnespesifikke veiledere for de enkelte avvisningsgrunnene i bokstav c, e, f og i bekrefter konsistent at treårsperioden aktualiseres først der self-cleaning-tiltak mangler eller er utilstrekkelige.
For § 24-2 annet ledd er det verdt å merke seg at bestemmelsen oppstiller en avvisningsplikt, ikke bare en avvisningsrett. Sammenhengen mellom plikten og maksimumsperioden innebærer at oppdragsgiver har plikt til å avvise innenfor perioden med mindre tilstrekkelig self-cleaning foreligger. Når femårsfristen er utløpt, er hjemmelen uttømt.
Rettspraksis
Den eneste rettsavgjørelsen i kildematerialet, Oslo tingretts kjennelse 24-128387TVI-TOSL (1. oktober 2024), illustrerer samspillet mellom §§ 24-2, 24-5 og 24-6 i en sak om avvisning etter § 24-2 tredje ledd bokstav c. Saken gjaldt en begjæring om midlertidig forføyning fra det italienske selskapet Itinera S.p.A., som var avvist fra en vegentreprise av Statens vegvesen. Avvisningsgrunnlaget var gjentatte og alvorlige brudd på tariffavtaler begått av underentreprenører i Itineras prosjekter i Danmark, konstatert gjennom avgjørelser fra Arbejdsretten og faglig voldgift. Tingretten la til grunn at bruddene var «konstatert for mindre enn tre år siden» og at oppdragsgiver tidsmessig kunne bygge på dem etter § 24-6 annet ledd. Retten tok ikke eksplisitt stilling til valget mellom handlingstidspunkt og konstateringstidspunkt som starttidspunkt, men den konkrete anvendelsen – der retten la vekt på konstateringstidspunktet (tidspunktet for de danske rettsavgjørelsene) – er i tråd med DFØ-veilederens tilnærming. Dommen er en tingrettsdom (kjennelse i en forføyningssak) uten prejudikatsverdi, og den utvikler ikke generelle prinsipper om starttidspunktet.
Direktivbakgrunn
§ 24-6 gjennomfører artikkel 57 nr. 7 i direktiv 2014/24/EU, som fastsetter maksimumsperioder på henholdsvis fem og tre år. Det foreligger ikke EU-domstolspraksis i tilgjengelig kildemateriale som direkte tolker art. 57 nr. 7, herunder hva som utgjør «the relevant event» eller hvordan forholdsmessighetsvurderingen av periodens lengde skal gjennomføres. Tolkningen av § 24-6 bygger derfor i hovedsak på ordlyden, DFØ-veiledere og den nevnte tingrettsdommen.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap23_25_klar_2026-06-20).