§ 2-6 – Unntak for anskaffelser om elektronisk kommunikasjon
Fulltekst
Anskaffelsesloven og forskriften gjelder ikke for anskaffelser som hovedsakelig har til formål å sette oppdragsgiveren i stand til å stille til rådighet eller drive et offentlig elektronisk kommunikasjonsnett eller levere en eller flere offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-6 - Unntak for anskaffelser om elektronisk kommunikasjon
§ 2-6 – Unntak for anskaffelser om elektronisk kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon og systematiske plassering
§ 2-6 er et sektorbestemt virkeområdeunntak. Bestemmelsen innebærer at både anskaffelsesloven og forskriften faller bort i sin helhet for de anskaffelsene som omfattes. Den er dermed noe annet enn bestemmelser som bare unntar fra enkeltplikter eller åpner for en bestemt prosedyre. Plasseringen i forskriftens kapittel 2 om unntak understreker dette.
Bestemmelsen gjennomfører det EU/EØS-rettslige unntaket for elektronisk kommunikasjon, og bygger terminologisk på det harmoniserte ekomrettslige vokabularet fra rammedirektivet for elektronisk kommunikasjon (direktiv 2002/21/EF, nå erstattet av direktiv 2018/1972 – European Electronic Communications Code). NOU 2014:4 omtaler bestemmelser av denne typen som direktivbundne videreføringer i del I, uten forslag til materielle endringer. NOU 2023:26 § 7-2 viderefører i realiteten samme unntak med samme oppbygning, noe som bekrefter at unntaket fortsatt anses nødvendig i nyere norsk regelverksarbeid.
De sentrale vilkårene
Bestemmelsen stiller opp fire hovedvilkår som alle må være oppfylt:
«gjelder ikke» – Unntaket er et fullstendig anvendelsesunntak, ikke bare et prosedyreunntak. Anskaffelsesrettslige unntak skal etter etablert praksis tolkes restriktivt, og det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt.
«hovedsakelig har til formål» – Anskaffelsens hovedformål må være å muliggjøre ekomvirksomheten. Det kreves ikke at anskaffelsen utelukkende gjelder dette, men ekomformålet må være dominerende. Vurderingen er objektiv og knyttet til kontraktens reelle innhold og funksjon, ikke til oppdragsgiverens etiketter.
«sette oppdragsgiveren i stand til å stille til rådighet eller drive» – Unntaket dekker også anskaffelser av underliggende infrastruktur og innsatsfaktorer som muliggjør nett- eller tjenestevirksomheten, forutsatt at dette er anskaffelsens hovedformål.
«offentlig elektronisk kommunikasjonsnett» / «offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester» – Begrepene har ekomrettslig innhold og forutsetter utadrettet virksomhet. «Nett» er knyttet til infrastruktur for signaltransport, mens «tjeneste» er knyttet til signalformidling som leveres til markedet. Begge alternativene krever at virksomheten er offentlig – dvs. rettet mot allmennheten eller markedet.
Den viktigste praktiske grensen
Det viktigste avgrensningsspørsmålet i praksis er grensen mot oppdragsgivers egne kjøp av telefoni, bredbånd, datakommunikasjon, IP-VPN, WAN, hosting, sky, intranett og andre interne IT-/ekomløsninger. Ingen av de tallrike KOFA- og rettsavgjørelsene om slike anskaffelser har drøftet § 2-6; de har alle forutsatt at interne ekomanskaffelser er ordinære tjenesteanskaffelser. Unntaket treffer normalt bare anskaffelser som i hovedsak skal muliggjøre oppdragsgivers utadrettede virksomhet med offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Denne avgrensningen hviler i stor grad på indirekte grensekilder.
Kilder
De viktigste tolkningskildene er EFTA-domstolens dom i sak E-6/16 (Fjarskipti), som definerer begrepene «elektronisk kommunikasjonsnett» og «elektronisk kommunikasjonstjeneste», og KOFA 2006/35 (KystTele), som gir praktisk veiledning om skillet mellom nett og tjeneste og om offentlighetskravet – riktignok under eldre terminologi fra forsyningsforskriften. Direkte praksis om § 2-6 mangler.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 2-6 - Unntak for anskaffelser om elektronisk kommunikasjon
§ 2-6 – Unntak for anskaffelser om elektronisk kommunikasjon
Bestemmelsens funksjon og systematiske plassering
§ 2-6 er et sektorbestemt virkeområdeunntak. Bestemmelsen innebærer at både anskaffelsesloven og forskriften faller bort i sin helhet for de anskaffelsene som omfattes. Den er dermed noe annet enn bestemmelser som bare unntar fra enkeltplikter eller åpner for en bestemt prosedyre. Plasseringen i forskriftens kapittel 2 om unntak understreker dette.
Bestemmelsen gjennomfører det EU/EØS-rettslige unntaket for elektronisk kommunikasjon, og bygger terminologisk på det harmoniserte ekomrettslige vokabularet fra rammedirektivet for elektronisk kommunikasjon (direktiv 2002/21/EF, nå erstattet av direktiv 2018/1972 – European Electronic Communications Code). NOU 2014:4 omtaler bestemmelser av denne typen som direktivbundne videreføringer i del I, uten forslag til materielle endringer. NOU 2023:26 § 7-2 viderefører i realiteten samme unntak med samme oppbygning, noe som bekrefter at unntaket fortsatt anses nødvendig i nyere norsk regelverksarbeid.
De sentrale vilkårene
Bestemmelsen stiller opp fire hovedvilkår som alle må være oppfylt:
Den viktigste praktiske grensen
Det viktigste avgrensningsspørsmålet i praksis er grensen mot oppdragsgivers egne kjøp av telefoni, bredbånd, datakommunikasjon, IP-VPN, WAN, hosting, sky, intranett og andre interne IT-/ekomløsninger. Ingen av de tallrike KOFA- og rettsavgjørelsene om slike anskaffelser har drøftet § 2-6; de har alle forutsatt at interne ekomanskaffelser er ordinære tjenesteanskaffelser. Unntaket treffer normalt bare anskaffelser som i hovedsak skal muliggjøre oppdragsgivers utadrettede virksomhet med offentlige elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester. Denne avgrensningen hviler i stor grad på indirekte grensekilder.
Kilder
De viktigste tolkningskildene er EFTA-domstolens dom i sak E-6/16 (Fjarskipti), som definerer begrepene «elektronisk kommunikasjonsnett» og «elektronisk kommunikasjonstjeneste», og KOFA 2006/35 (KystTele), som gir praktisk veiledning om skillet mellom nett og tjeneste og om offentlighetskravet – riktignok under eldre terminologi fra forsyningsforskriften. Direkte praksis om § 2-6 mangler.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap1_2_opus46_v2_klar_2026-06-20).