§ 19-5 – Krav til kontraktsvilkår om betaling av lønn mv. via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling
Fulltekst
(1) Oppdragsgivere skal stille kontraktsvilkår med tilhørende sanksjoner om at lønn og annen godtgjørelse til leverandørens ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide som direkte medvirker i forbindelse med utførelsen av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000 (rengjøring), skal utbetales via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling . Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten , skal inneholde tilsvarende bestemmelser. (2) Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kontraktsvilkår i henhold til første ledd overholdes. (3) Leverandøren og eventuelle underleverandører skal på forespørsel utlevere nødvendig dokumentasjon til oppdragsgiver for å dokumentere overholdelse av kontraktsvilkår som nevnt i første ledd. (4) Unntak for andre betalingsmåter i medhold av skatteloven § 6-51 tredje ledd gjelder så langt det passer. (5) For utbetaling av lønn gjelder unntakene i arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd så langt de passer. (6) Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt.
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 19-5 - Krav til kontraktsvilkår om betaling av lønn mv. via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 19-5 pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om at lønn og annen godtgjørelse skal utbetales via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Bestemmelsen gjelder bare to bransjekategorier: bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester omfattet av CPV-kode 90910000. Regelen er en del av seriøsitets- og kontrollregimet i FOA kapittel 19 som retter seg mot bransjer som er særlig utsatte for arbeidslivskriminalitet.
Bestemmelsen er bygd opp i seks ledd med ulike funksjoner:
Første ledd etablerer selve kontraktsvilkåret, avgrenser personkretsen (ansatte hos leverandør, underleverandører og innleide som direkte medvirker ved utførelsen), krever at oppdragsgiver knytter sanksjoner til vilkåret, og pålegger leverandøren å videreføre vilkåret i alle underliggende avtaler for arbeid under kontrakten.
Annet ledd pålegger oppdragsgiver en plikt til å gjennomføre nødvendig kontroll av etterlevelsen.
Tredje ledd gir oppdragsgiver rett til å kreve dokumentasjon fra leverandør og underleverandører, på forespørsel.
Fjerde og femte ledd viser til unntak i skatteloven § 6-51 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd, som gjelder «så langt det passer».
Sjette ledd presiserer at personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysninger som innhentes i kontrollarbeidet.
Sentrale tolkningspunkter
De viktigste tolkningsspørsmålene knytter seg til:
Personkretsens avgrensning: Uttrykket «direkte medvirker i forbindelse med utførelsen» avgrenser bankbetalingskravet til utførelsesnært personell. Prosjekterings-, rådgivnings- og støttepersonell faller utenfor.
Saklig avgrensning av godtgjørelsesbegrepet: «Lønn og annen godtgjørelse» omfatter arbeidsvederlag i vid forstand, men ikke rene utleggsrefusjoner.
Videreføringsplikten: Kravet om at alle avtaler «for utføring av arbeid under denne kontrakten» skal inneholde tilsvarende bestemmelser, er kontraktsspesifikt og må forstås i lys av tilknytningskravet i kapittel 19.
Betalingskanalen: Alternativet «bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling» åpner for regulerte betalingsforetak, men krever sporbare overføringer.
Kontrollpliktens intensitet: Ordlyden «nødvendig kontroll» tilsier en reell oppfølgingsplikt, men kildematerialet gir begrenset veiledning om intensiteten.
Kildegrunnlag
Det foreligger ingen direkte rettspraksis om § 19-5, og det er heller ikke funnet forarbeider til selve forskriftsbestemmelsen (høringsnotat eller endringsforskrift) i tilgjengelig kildegrunnlag. De viktigste tolkningskildene er DFØs veiledere til kapittel 19 og konkurransegrunnlagets innhold, som bekrefter at bankbetalingsvilkåret er et obligatorisk kontraktsvilkår som må innarbeides i anskaffelsesdokumentene. KOFA 2019/597 og KOFA 2011/79 belyser indirekte kravet til klare og operative kontraktsvilkår med sanksjoner, men gjelder andre seriøsitetskrav. NOU 2023:26 har en viss systematisk verdi som parallellkilde for dokumentasjons- og kontrollmekanismene. For personvernspørsmålene i sjette ledd gir Sivilombudets praksis nyttige illustrasjoner, men ingen direkte tolkningsavklaring.
Konsekvenser av manglende kontrolloppfølging
KOFA 2020/963 (Botnebygg) gir et indirekte bidrag til konsekvensbildet. Saken gjaldt en rammeavtale om tømrer- og snekkertjenester der oppdragsgiver ikke fulgte opp et kontraktsfestet krav om bruk av lærlinger. Nemnda la til grunn at «[f]or at oppdragsgivers mangelfulle oppfølging av leverandørens kontraktsmislighold skal anses som en ulovlig direkte anskaffelse, kreves det … at den mangelfulle oppfølgingen kan likestilles med at kontrakten er vesentlig endret» (avsnitt 62). Nemnda fant ikke at vilkåret var oppfylt i den konkrete saken, blant annet fordi omfanget av avrop i den aktuelle perioden var begrenset. Saken gjelder lærlingkrav, ikke bankbetalingskrav, men rettssetningen har overføringsverdi: brudd på kontrollplikten etter § 19-5 annet ledd kan være kontrakts- og forskriftsstridig uten at enhver unnlatelse automatisk utgjør ulovlig direkte anskaffelse.
Unntakene i fjerde og femte ledd
Fjerde og femte ledd viser til henholdsvis skatteloven § 6-51 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd, som gjelder «så langt det passer». Henvisningene viser at § 19-5 ikke etablerer et helt autonomt betalingsregime. Det sikre er at forskriften ikke skal håndheves fullstendig løsrevet fra de unntakene annen lovgivning allerede oppstiller. Det tilgjengelige kildematerialet inneholder ingen direkte tolkningskilder for rekkevidden av disse unntakene – verken forarbeider til forskriftsbestemmelsen eller praksis. Tolkningen må derfor bygge på ordlyden, systematikken og de henviste særlovene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap17_22_klar_2026-06-20).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 19-5 - Krav til kontraktsvilkår om betaling av lønn mv. via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling
Bestemmelsens funksjon og struktur
§ 19-5 pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om at lønn og annen godtgjørelse skal utbetales via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Bestemmelsen gjelder bare to bransjekategorier: bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester omfattet av CPV-kode 90910000. Regelen er en del av seriøsitets- og kontrollregimet i FOA kapittel 19 som retter seg mot bransjer som er særlig utsatte for arbeidslivskriminalitet.
Bestemmelsen er bygd opp i seks ledd med ulike funksjoner:
Sentrale tolkningspunkter
De viktigste tolkningsspørsmålene knytter seg til:
Kildegrunnlag
Det foreligger ingen direkte rettspraksis om § 19-5, og det er heller ikke funnet forarbeider til selve forskriftsbestemmelsen (høringsnotat eller endringsforskrift) i tilgjengelig kildegrunnlag. De viktigste tolkningskildene er DFØs veiledere til kapittel 19 og konkurransegrunnlagets innhold, som bekrefter at bankbetalingsvilkåret er et obligatorisk kontraktsvilkår som må innarbeides i anskaffelsesdokumentene. KOFA 2019/597 og KOFA 2011/79 belyser indirekte kravet til klare og operative kontraktsvilkår med sanksjoner, men gjelder andre seriøsitetskrav. NOU 2023:26 har en viss systematisk verdi som parallellkilde for dokumentasjons- og kontrollmekanismene. For personvernspørsmålene i sjette ledd gir Sivilombudets praksis nyttige illustrasjoner, men ingen direkte tolkningsavklaring.
Konsekvenser av manglende kontrolloppfølging
KOFA 2020/963 (Botnebygg) gir et indirekte bidrag til konsekvensbildet. Saken gjaldt en rammeavtale om tømrer- og snekkertjenester der oppdragsgiver ikke fulgte opp et kontraktsfestet krav om bruk av lærlinger. Nemnda la til grunn at «[f]or at oppdragsgivers mangelfulle oppfølging av leverandørens kontraktsmislighold skal anses som en ulovlig direkte anskaffelse, kreves det … at den mangelfulle oppfølgingen kan likestilles med at kontrakten er vesentlig endret» (avsnitt 62). Nemnda fant ikke at vilkåret var oppfylt i den konkrete saken, blant annet fordi omfanget av avrop i den aktuelle perioden var begrenset. Saken gjelder lærlingkrav, ikke bankbetalingskrav, men rettssetningen har overføringsverdi: brudd på kontrollplikten etter § 19-5 annet ledd kan være kontrakts- og forskriftsstridig uten at enhver unnlatelse automatisk utgjør ulovlig direkte anskaffelse.
Unntakene i fjerde og femte ledd
Fjerde og femte ledd viser til henholdsvis skatteloven § 6-51 tredje ledd og arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd, som gjelder «så langt det passer». Henvisningene viser at § 19-5 ikke etablerer et helt autonomt betalingsregime. Det sikre er at forskriften ikke skal håndheves fullstendig løsrevet fra de unntakene annen lovgivning allerede oppstiller. Det tilgjengelige kildematerialet inneholder ingen direkte tolkningskilder for rekkevidden av disse unntakene – verken forarbeider til forskriftsbestemmelsen eller praksis. Tolkningen må derfor bygge på ordlyden, systematikken og de henviste særlovene.
Klar for publisering 2026-06-20. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_kap13_32_opus46_v2_pass2_kap17_22_klar_2026-06-20).