(1) Oppdragsgiveren kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger saklig grunn . (2) Oppdragsgiveren skal snarest mulig gi leverandørene en skriftlig meddelelse om avlysningen . Meddelelsen skal inneholde en kort begrunnelse og eventuelle opplysninger om at han vil gjennomføre en ny konkurranse om den samme anskaffelsen .
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 10-4 - Avlysning av konkurransen
Kommentar til FOA § 10-4 – Avlysning av konkurransen
§ 10-4 regulerer oppdragsgivers adgang til å avlyse en konkurranse under EØS-terskelverdiene før kontrakt er inngått. Bestemmelsen er plassert i kapittel 10 om avslutning av konkurransen og må leses i sammenheng med reglene om tildelingsbeslutning og kontraktsinngåelse i §§ 10-1 til 10-3.
Bestemmelsen har to ledd med forskjellig funksjon. Første ledd oppstiller det materielle vilkåret for avlysning: oppdragsgiver «kan» avlyse konkurransen dersom det foreligger «saklig grunn». Avlysningen har «øyeblikkelig virkning». Annet ledd regulerer den prosessuelle oppfølgingen: oppdragsgiver skal snarest mulig gi leverandørene en skriftlig meddelelse som inneholder en kort begrunnelse og eventuelle opplysninger om ny konkurranse.
§ 10-4 er nesten ordrett identisk med § 25-4 i del III. Den eneste tekstforskjellen er at § 10-4 første ledd skriver «saklig grunn» uten ubestemt artikkel, mens § 25-4 skriver «en saklig grunn». Denne forskjellen har ingen rettslig betydning. NOU 2014:4 punkt 26.2.2 bekrefter at utvalget ønsket å videreføre gjeldende bestemmelse om avlysning «uten realitetsendringer», og at skillet mellom avlysning og totalforkastelse ble opphevet slik at begge situasjoner nå dekkes av begrepet «avlysning». Praksis om § 25-4 er derfor direkte overførbar til § 10-4, og i KOFA 2024/957 anvender nemnda nettopp § 10-4 som rettslig grunnlag for saklighetsvurderingen.
Det sentrale tolkningsspørsmålet er innholdet i vilkåret «saklig grunn». Høyesterett formulerte i HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen) avsnitt 86 at det avgjørende er om avlysningen etter en «totalvurdering» finnes å være «saklig begrunnet». Terskelen er generelt relativt lav, men det må skilles mellom avlysningsretten og plikten til å betale erstatning: en avlysning kan være saklig selv om oppdragsgiver selv har forårsaket den situasjonen som begrunner avlysningen (avsnitt 85). Illojale hensikter, som å teste markedet uten å ha til hensikt å inngå kontrakt, gir derimot ikke saklig grunn (avsnitt 86). Etter kontraktstildeling øker terskelen noe, men den er fortsatt ikke særlig høy, jf. KOFA 2025/1095 og LE-2021-185098.
Avlysningsregelen bygger i hovedsak på intern norsk rett. Verken det gamle eller det nye anskaffelsesdirektivet inneholder eksplisitte regler om avlysning, men EU-domstolen har slått fast at det ikke gjelder noen kontraheringsplikt og at en avlysningsbeslutning må skje i tråd med EØS-rettens grunnleggende regler. For del II-anskaffelser, som normalt faller utenfor direktivets detaljerte virkeområde, er det LOA § 4 og de generelle prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forutberegnelighet som setter rammene for avlysningsvurderingen.
For en mer utfyllende behandling av rettspraksis og typetilfeller for «saklig grunn» vises til kommentaren til den parallelle bestemmelsen i § 25-4, som inneholder en bredere gjennomgang av EU-rettslige kilder og KOFA-praksis.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).
Paragrafkommentar
Kommentar til FOA § 10-4 - Avlysning av konkurransen
Kommentar til FOA § 10-4 – Avlysning av konkurransen
§ 10-4 regulerer oppdragsgivers adgang til å avlyse en konkurranse under EØS-terskelverdiene før kontrakt er inngått. Bestemmelsen er plassert i kapittel 10 om avslutning av konkurransen og må leses i sammenheng med reglene om tildelingsbeslutning og kontraktsinngåelse i §§ 10-1 til 10-3.
Bestemmelsen har to ledd med forskjellig funksjon. Første ledd oppstiller det materielle vilkåret for avlysning: oppdragsgiver «kan» avlyse konkurransen dersom det foreligger «saklig grunn». Avlysningen har «øyeblikkelig virkning». Annet ledd regulerer den prosessuelle oppfølgingen: oppdragsgiver skal snarest mulig gi leverandørene en skriftlig meddelelse som inneholder en kort begrunnelse og eventuelle opplysninger om ny konkurranse.
§ 10-4 er nesten ordrett identisk med § 25-4 i del III. Den eneste tekstforskjellen er at § 10-4 første ledd skriver «saklig grunn» uten ubestemt artikkel, mens § 25-4 skriver «en saklig grunn». Denne forskjellen har ingen rettslig betydning. NOU 2014:4 punkt 26.2.2 bekrefter at utvalget ønsket å videreføre gjeldende bestemmelse om avlysning «uten realitetsendringer», og at skillet mellom avlysning og totalforkastelse ble opphevet slik at begge situasjoner nå dekkes av begrepet «avlysning». Praksis om § 25-4 er derfor direkte overførbar til § 10-4, og i KOFA 2024/957 anvender nemnda nettopp § 10-4 som rettslig grunnlag for saklighetsvurderingen.
Det sentrale tolkningsspørsmålet er innholdet i vilkåret «saklig grunn». Høyesterett formulerte i HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen) avsnitt 86 at det avgjørende er om avlysningen etter en «totalvurdering» finnes å være «saklig begrunnet». Terskelen er generelt relativt lav, men det må skilles mellom avlysningsretten og plikten til å betale erstatning: en avlysning kan være saklig selv om oppdragsgiver selv har forårsaket den situasjonen som begrunner avlysningen (avsnitt 85). Illojale hensikter, som å teste markedet uten å ha til hensikt å inngå kontrakt, gir derimot ikke saklig grunn (avsnitt 86). Etter kontraktstildeling øker terskelen noe, men den er fortsatt ikke særlig høy, jf. KOFA 2025/1095 og LE-2021-185098.
Avlysningsregelen bygger i hovedsak på intern norsk rett. Verken det gamle eller det nye anskaffelsesdirektivet inneholder eksplisitte regler om avlysning, men EU-domstolen har slått fast at det ikke gjelder noen kontraheringsplikt og at en avlysningsbeslutning må skje i tråd med EØS-rettens grunnleggende regler. For del II-anskaffelser, som normalt faller utenfor direktivets detaljerte virkeområde, er det LOA § 4 og de generelle prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forutberegnelighet som setter rammene for avlysningsvurderingen.
For en mer utfyllende behandling av rettspraksis og typetilfeller for «saklig grunn» vises til kommentaren til den parallelle bestemmelsen i § 25-4, som inneholder en bredere gjennomgang av EU-rettslige kilder og KOFA-praksis.
Klar for publisering 2026-06-21. Generert og redaksjonelt implementert fra claude-opus-4-6 (foa_del2_opus46_pass2_2026-06-21).