Prinsippet om etterprøvbarhet

Prinsippet om etterprøvbarhet har særlig betydning ved

• begrunnelsen

• oppfølgingen av dokumentasjonsplikten

Oppdragsgiver må sørge for at kravet til etterprøvbarhet overholdes. Det vil si at oppdragsgiver, også for anskaffelser etter forskriften del I, må sørge for at viktige beslutninger i anskaffelsesprosessen begrunnes og dokumenteres. Både leverandører og andre skal kunne etterprøve at også en del I-anskaffelse har vært gjennomført korrekt i henhold til regelverket.

Kravet til å dokumentere viktige beslutninger følger uttrykkelig av en egen bestemmelse om dokumentasjonsplikten i forskriftens § 7-1. Dette omtales nærmere i punkt 8.2.

Anskaffelseslovens krav om etterprøvbarhet «innebærer at oppdragsgiver må gi en begrunnelse for valg av leverandør som gjør det mulig å bedømme om tildelingen er foretatt i samsvar med reglene fastsatt for konkurransen». 316 Det nærmere innholdet i en slik begrunnelse må stå i forhold til verdien av anskaffelsen, og vil kunne variere etter forholdene ved den enkelte anskaffelse jf. forholdsmessighetsprinsippet.

KOFA-sak 2011/134

Innklagde hadde gjennomført en konkurranse for anskaffelse av luktreduksjonsfilter etter anskaffelsesloven og forskriftens del I. Klager anførte at begrunnelsen for valget av leverandør var utilstrekkelig. Innklagde hadde informert klager om at «Etter en samlet vurdering har VEAS til intensjon å inngå avtale med Clairs/Lindum AS. Clairs/Lindum AS har etter en grundig vurdering gitt det økonomisk beste tilbudet». I en nærmere begrunnelse fulgte det at «Deres tilbud var 40 prosent høyere enn tilbudet fra Clairs/Lindum. I forhold til de øvrige tildelingskriteriene ble deres tilbud vurdert relativt likt eller noe bedre enn tilbudet fra Clairs/Lindum, men ikke tilstrekkelig til å veie opp for prisdifferansen. Samlet sett fremstod det som klart at tilbudet fra Clairs/Lindum var det mest fordelaktige».

KOFA anså det slik at begrunnelsen ga klager informasjon om at prisforskjellen var utslagsgivende. Når leveransene for øvrig var noenlunde likt vurdert måtte disse opplysningene til sammen klart anses å tilfredsstille lovens krav til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Klagers anførsel førte dermed ikke frem.

KOFA-sak 2017/122

Innklagede hadde gjennomført en konkurranse om kjøp av et system for bestilling av tolk. Innklagede hadde sendt en forespørsel til to leverandører. Anskaffelsen ble i konkurransegrunnlaget beskrevet som et ettårig prøveprosjekt. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at kontrakt skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på pris (40 prosent), kvalitet og funksjonalitet (50 prosent) og kontrakt (10 prosent). Tilbudenes kvalitet og funksjonalitet skulle vurderes ut fra en ferdig utfylt løsningsbeskrivelse, og eventuelle bilag fra tilbyderne. Løsningsbeskrivelsen var et skjema som besto av 14 «ønsker», og tilbyderne ble bedt om å spesifisere i hvilken grad de ulike ønskene var oppfylt.

Jf. for eksempel KOFA-sak 2008/153 avsnitt 60

Klagers tilbud hadde den laveste tilbudsprisen. Klager hadde i sitt tilbud krysset av «Ja» for alle de 14 ønskene i innklagedes løsningsbeskrivelse. Oppfyllelsen av ønskene var også utdypet i kommentarfeltene til de ulike ønskene. Innklagede opplyste at klagers tilbud på flere punkter likevel bare «delvis» oppfylte innklagedes ønsker, og at klagers tilbud derfor bare ble gitt ett poeng og ikke to slik det var foreskrevet i konkurransegrunnlaget. Innklagede hadde ikke opplyst på hvilken måte klagers tilbud bare delvis oppfylte de etterspurte ønskene, eller på hvilken måte valgte leverandørs tilbud bare delvis oppfylte ønskene fullt ut. Klagenemda fant at begrunnelsen for tildeling av kontrakt til valgte leverandør, samlet sett sa lite om hvilke fordeler ved valgte leverandørs tilbud som mer enn oppveide den høyere tilbudsprisen. Klagenemnda fant at begrunnelsen var mangelfull, og at det utgjorde et brudd på prinsippet om etterprøvbarhet etter anskaffelsesloven § 4.

Del II. Anskaffelser under EØSterskelverdiene og særlige tjenester

Del II. Anskaffelser under EØSterskelverdiene og særlige tjenester