Hva er det generelle likebehandlingsprinsippet?

Utover prinsippet om forbud mot ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, gjelder det også et generelt likebehandlingsprinsipp. Prinsippet stammer i likhet med ikke- diskrimineringsprinsippet fra EU/EØS-retten. 184

Det innebærer ikke et generelt forbud mot all forskjellsbehandling, men mot forskjellsbehandling som er usaklig. Prinsippet skal sikre at alle potensielle leverandører gis like muligheter. Dette oppnås gjennom at like tilfeller skal behandles likt, og ulike tilfeller behandles ulikt, med mindre noe annet er saklig og objektivt begrunnet. 185 For å vurdere om to tilfeller lovlig kan behandles forskjellig, må det derfor først vurderes om tilfellene er like, og dermed sammenlignbare.

Likebehandlingsprinsippet innebærer også at all informasjon som blir gjort tilgjengelig for en leverandør, også må gjøres tilgjengelig for de andre leverandørene. 186 Dersom oppdragsgiver blir kontaktet av en av leverandørene, og svarer på spørsmål eller gir ny eller supplerende informasjon, må oppdragsgiver sørge for at de andre leverandørene også mottar denne informasjonen samtidig. En leverandør som får informasjon tidligere enn de andre, vil kunne få et konkurransefortrinn, noe som vil være i strid med likebehandlingsprinsippet. Reglene om at leverandører skal ha samme frist for å levere tilbud er også et typisk utslag av dette prinsippet.

Eksempel

En kommune får et skriftlig spørsmål fra en leverandør om hvordan et konkret punkt i konkurransegrunnlaget skal forstås. For å opptre i tråd med kravet til likebehandling kan oppdragsgiver ikke svare direkte kun til denne leverandøren, men må sørge for at svaret gis eller gjøres tilgjengelig for alle potensielle leverandører til samme tid.

Prinsippet innebærer videre at oppdragsgiver ikke kan gi fordeler til utvalgte leverandører som går på bekostning av andre. Oppdragsgiver må eksempelvis i evalueringen vektlegge både positive og negative egenskaper ved de enkelte leverandørene likt og kan ikke trekke noen leverandører for forhold som andre leverandører ikke blir trukket for. 187

KOFA-sak 2016/14

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om prosjektering og bygging av en barnehage. Kontrakt skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, basert på tildelingskriteriene «pris» (65 prosent), «planløsning» (25 prosent) og «byggetid» (10 prosent). Klager hevdet at innklagede hadde brutt likebehandlingsprinsippet ved å trekke poeng for at det var gangarealer gjennom matserveringen i barnehagen.

Prinsippet fremgår av artikkel 18 i direktiv 2014/24/EC. I sak C-243/89 Storebælt avsnitt 33, uttalte EUdomstolen at: «… although the directive makes no express mention of the principle of equal treatment of tenderers, the duty to observe that principle lies at the very heart of the directive (…)». EU-domstolen sak C-21/03 avsnitt 27 Jf. eksempelvis KOFA-sak 2007/116 avsnitt 64 Jf. eksempelvis KOFA-sak 2006/14 og Rt. 2008 s. 1705 Rabattdommen

Klagenemnda uttalte at et slikt trekk i utgangspunktet ikke var ulovlig, men at også valgte leverandør hadde en tilsvarende løsning på dette punktet, uten at dette hadde ført til trekk i vurderingen av valgte leverandørs tilbud. Derfor kom nemnda til at dette var i strid med kravet til likebehandling.

Likebehandlingsprinsippet innebærer også at dersom oppdragsgiver vil vektlegge sine egne erfaringer med leverandørene må det samtidig åpnes for at leverandørene, både dem oppdragsgiver har erfaring med og ikke, får mulighet til å dokumentere sin erfaring også på andre måter. Dette kan for eksempel gjøres ved at de får fremlegge attester eller referanser fra andre oppdragsgivere. Dokumentasjon som blir fremlagt må etter likebehandlingsprinsippet vurderes etter de samme kriterier som oppdragsgivers egne erfaringer. 188 Se nærmere om dette i KOFA-sak 2023/617 omtalt under punkt 7.5.2.

KOFA-sak 2023/346

emlagt må etter likebehandlingsprinsippet vurderes etter de samme kriterier som oppdragsgivers egne erfaringer. 188 Se nærmere om dette i KOFA-sak 2023/617 omtalt under punkt 7.5.2.

KOFA-sak 2023/346

Innklagde gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler for kjøp av legemidler og multidoser til sykehjem, bofellesskap og hjemmetjenesten. Klager anførte at innklagde hadde brutt likebehandlingsprinsippet på grunn av manglende opplysninger i konkurransegrunnlaget om leveringssted, leveringspunkter og leveringsfrekvens. Valgte leverandør var den eksisterende leverandøren og hadde hatt kontrakten over en lengre periode, og satt dermed på informasjon om leveransen.

Klagenemnda konstaterte at den naturlig iboende konkurransefordel som eksisterende leverandør typisk har ikke er urimelig eller i seg selv et brudd på kravet til likebehandling. Nemnda uttalte derimot at oppdragsgiver likevel kan ha aktivitetsplikt for å redusere, og eventuelt utjevne, denne typen fordel i gitte tilfeller. Om og i hvilken utstrekning en slik plikt foreligger beror på en konkret vurdering. Relevante momenter vil blant annet være hvor enkelt og rimelig det er å redusere konkurransefortrinnet, og om det skjer på bekostning av eksisterende leverandørs rettigheter. Nemnda konstaterte også at oppdragsgiver ikke plikter å utjevne enhver fordel.

I denne saken hadde valgte leverandør etter klagenemndas vurdering en fordel ved å kjenne til historisk leveringsadresse, leveringspunkt og leveringsfrekvens, som andre leverandører ikke fikk. Nemnda kom til at innklagede hadde brutt prinsippet om likebehandling ved å ikke utjevne valgte leverandørs konkurransefordel. Anskaffelsen skulle derfor vært avlyst.