Forholdsmessighetsprinsippet

Oppdragsgiver skal opptre i samsvar med det grunnleggende prinsippet om forholdsmessighet. Forholdsmessighetsprinsippet omtales også som proporsjonalitetsprinsippet og er et av de grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsippene. Prinsippet innebærer å sikre at de beslutninger som treffes og de tiltak som settes i verk, er egnede til og nødvendige (forholdsmessige) for å nå de mål som ønskes oppnådd. Så lenge det er mulig å velge mellom flere egnede tiltak, skal det minst inngripende tiltaket velges. 176 Det må med andre ord være en passende balanse mellom mål og virkemiddel.

Essensen i prinsippet på anskaffelsesområdet er at oppdragsgiver skal gjennomføre konkurransen på en måte som står i forhold til anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Oppdragsgiver skal altså ikke bruke midler som går lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle målet. I tillegg må målet som skal oppnås være legitimt og lovlig.

Forholdsmessighetsprinsippet er dermed ikke bare et eget prinsipp, men får også betydning for gjennomslagskraften til de andre grunnleggende prinsippene. Dette innebærer at plikter og rettigheter som utledes av de grunnleggende prinsippene i en konkret anskaffelse, ikke uten videre vil kunne overføres på en annen anskaffelse.

Forholdsmessighetsprinsippet setter grenser både for hvor strenge krav oppdragsgiver kan stille til leverandørene og for hvor strenge krav som kan stilles til oppdragsgiver ved gjennomføringen av en anskaffelse. Forholdsmessighetsprinsippet vil dermed inngå som en del av vurderingstemaet for oppdragsgivere i alle ledd av anskaffelsesprosessen, i avgrensningen av ytelsen, spesifiseringen av hva det skal konkurreres om, i fastsettelsen av frister, i forbindelse med en eventuell vurdering om hvor mange leverandører som bør kontaktes, ved vurderingen av den enkelte leverandørs egnethet osv. Oppsummert vil dette si at forholdsmessighetsprinsippet får betydning i alle tilfeller hvor anskaffelsesregelverket åpner for oppdragsgivers egne valg og vurderinger.

Eksempel

Når det gjelder forholdsmessighetsprinsippets innvirkning på kravet om konkurranse kan dette eksempelvis illustreres med følgende eksempel:

Kommune A skal kjøpe inn kontorutstyr til en beregnet verdi på 150.000 kroner, mens kommune B skal kjøpe inn kontorutstyr til en beregnet verdi på 650.000 kroner. Begge anskaffelsene er underlagt samme regelsett i forskriften, men kravene til hvordan oppdragsgiver skal gjennomføre konkurransen vil øke

Innst. 358 L (2015-2016) punkt 2.2.1 Dette fremgår av kommuneloven, se særlig kapittel 14 og 25, og Reglement for økonomistyring i staten, se særlig § 14 og kapitlene 2, 4 og 5 C-331/88 Fedesa avsnitt 13

proporsjonalt med anskaffelsens verdi. Forholdsmessighetsprinsippet tilsier derfor i utgangspunktet at det stilles strengere krav til anskaffelsesprosessen i kommune B, enn til kommune A. For eksempel vil forholdsmessighetsprinsippet kunne tilsi at kommune B bør vurdere å invitere flere leverandører til å delta i konkurransen enn kommune A.