Erstatning

Det følger av anskaffelsesloven § 10 at leverandøren har krav på erstatning for tap han har lidt som følge av brudd på anskaffelsesreglene. Et krav om erstatning mot oppdragsgiver fremsettes ofte etter at oppdragsgiver har inngått kontrakt med den vinnende leverandøren. Erstatning kan imidlertid også fremmes før kontraktsinngåelse, inkludert i tilfeller der konkurransen har blitt avlyst. Vurderingen av om vilkårene for erstatning foreligger, og utmålingen av erstatningen, følger den ulovfestede erstatningsretten.

Norsk rett åpner for krav om erstatning for både positiv kontraktsinteresse og negativ kontraktsinteresse.

Positiv kontraktsinteresse dekker leverandørens fortjenestetap. Dette innebærer at leverandøren stilles som om han hadde gjennomført kontrakten og får dekket fortjenesten han regnet med å ville ha fått ved gjennomføringen av kontakten. 1283

Erstatning for negativ kontraktsinteresse betyr at leverandøren får dekket sine kostnader ved deltakelse i konkurransen. 1284

I tillegg har en potensiell leverandør fått tilkjent erstatning for kostnader til å stoppe en ulovlig direkte anskaffelse. 1285

EU-domstolen har nylig uttalt i sak C-547/22 Ingsteel at håndhevingsdirektivet krever at også sjansetap i prinsippet skal kunne erstattes ved brudd på anskaffelsesdirektivene. Hittil har ikke norske domstoler hatt anledning til å vurdere denne problemstillingen i lys av EU-domstolens avgjørelse.

Rt 2001 s. 1062 Nucleus er en grunnleggende dom om erstatning for positiv kontraktsinteresse ved brudd på anskaffelsesretten. Rt 1997 s. 574 Firesafe Rt 2008 s. 982 Catch

Avgjørelse fra EU-domstolen C-547/22 Ingsteel Ingsteel hadde blitt avvist fra en anbudskonkurranse i Slovakia på et tidlig stadium. De var en av to tilbydere i konkurransen, og hadde levert tilbudet med lavest pris. Ingsteel utfordret avvisningen for nasjonale domstoler, og fikk til slutt medhold av slovakisk høyesterett i at avvisningen var urettmessig. Problemet var at konkurransen i mellomtiden var avsluttet og rammeavtalen var inngått med den andre leverandøren. Ingsteel søkte derfor erstatning i stedet. Oppdragsgiver hevdet at det ikke var sikkert at Ingsteel ville ha fått kontrakten selv om de ikke ble avvist, fordi oppdragsgiver da måtte ha vurdert om tilbudet var unormalt lavt. Etter slovakisk rett var det bare «faktisk tap» eller «fortjenestetap» som kunne dekkes, og etter rettspraksis måtte det være «højst sandsynligt eller tæt på sikkert», at tilbyderen ville blitt tildelt kontrakten dersom feilen ikke var blitt begått. Den foreleggende rett stilte derfor spørsmål til EUdomstolen om det var i strid med håndhevingsdirektivet å ha en nasjonal lovgivning eller praksis som avskjærer en urettmessig avvist leverandør fra å kreve erstatning for tap som følge av at leverandøren mistet muligheten til å vinne konkurransen. Dette bekreftet EU-domstolen.

Erstatningsansvar krever at det foreligger et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap, og at det foreligger årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. Når det gjelder erstatningsansvar knyttet til brudd på anskaffelsesreglene har det vært flere avgjørelser fra EFTA-domstolen og Høyesterett de seneste årene som har avklart vilkårene for ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Kort oppsummert forutsetter erstatning for positiv kontraktsinteresse at feilen er et «tilstrekkelig kvalifisert brudd» på anskaffelsesregelverket, og en klar sannsynlighetsovervekt for at tilbyderen ville fått kontrakten dersom feilen ikke var blitt begått. Erstatning for negativ kontraktsinteresse krever også et tilstrekkelig kvalifisert brudd på regelverket, og at leverandøren ikke ville inngitt tilbud dersom leverandøren hadde visst at feilen ville bli begått. 1286