Ideell organisasjon

Paragraf 30-2a andre ledd oppstiller vilkår for å anses som ideell organisasjon etter anskaffelsesregelverket. For å være en ideell organisasjon kan ikke organisasjonen ha «avkastning på egenkapital som hovedformål.» Videre arbeider «ideelle organisasjoner utelukkende for et sosialt formål for felleskapets beste, og reinvesterer eventuelt overskudd i aktivitet som oppfyller organisasjonens sosiale formål. En ideell organisasjon kan i begrenset omfang drive kommersiell aktivitet som støtter opp om virksomhetens sosiale formål.»

Vilkårene for å være ideell organisasjon etter anskaffelsesregelverket er utypet i departementets høringsnotat. Ideelle organisasjoner kan ikke ha profitt som formål, og de har en virksomhetsidé som strekker seg utover den konkrete tjenesteproduksjonen.

Organisasjonen må ha et sosialt formål. Det er til en viss grad mulig å også ha andre formål, så lenge det sentrale formålet er det sosiale. Vedtekter kan si noe om formålet med virksomheten, men det er ikke tilstrekkelig å ha et sosialt formål eller definere virksomheten som ideell for å oppfylle vilkåret. Reservasjonsadgangen forutsetter ikke at den ideelle organisasjonen er en frivillig organisasjon.

For å være ideell organisasjon må ikke et eventuelt overskudd kunne tas ut eller brukes til andre formål enn det som er målet for den ideelle organisasjonen. Det fremgår av rettspraksis at det ikke er krav om at overskuddet skal reinvesteres i oppdragsgivers ideelle formål. Organisasjonsform kan gi en indikasjon på om en organisasjon kan være ideelle etter anskaffelsesregelverket. I utgangspunktet stilles det ikke krav om hvilken organisasjonsform en ideell organisasjon må ha, men organisasjonsformen kan ha betydning for muligheten til å dele ut overskudd. For å oppfylle vilkårene for å være en ideell organisasjon i henhold til § 30-2 a, må det ikke være mulig å betale ut overskudd, direkte eller indirekte til kommersielle eiere. Både muligheten for «direkte utbetaling etter at den offentlige kontrakten er avsluttet, eller gjennom salg av den ideelle organisasjon til en annen markedsdeltaker» må utelukkes. Å organisere en virksomhet som stiftelse kan indirekte si noe om formålet med virksomheten. Stiftelser har ingen eiere og alle vedtak som treffes i en stiftelse må være i samsvar med målet for stiftelsen. Stiftelser kan heller ikke dele ut midler fra stiftelsen, for eksempel til den som har opprettet stiftelsen.

Ifølge praksis fra KOFA kan ikke et aksjeselskap eid av en privatperson regnes som en ideell organisasjon. Dette fordi det er knyttet private økonomiske interesser til selskapet, og fordi eierskapet gir rom for disposisjoner og privat formuesøkning som ikke kommer virksomhetens formål til gode.

Se avgjørelse fra EFTA-domstolen E-4/22 Stendi

Saken gjaldt en anskaffelse som Oslo kommune planla om drift av inntil 800 sykehjemsplasser. Kommunen kunngjorde konkurransen som besto av en del om eiendom for selve sykehjemmet og fysisk infrastruktur, og en tjenestedel om driften av sykehjemmet og sykehjemsplassene. Konkurransen om tjenestedelen ble reservert for ideelle organisasjoner. Stendi og Norlandia gikk til sak mot kommunen fordi de ikke fikk delta i konkurransen. I forbindelse med behandlingen i Oslo tingrett anmodet tingretten EFTA-domstolen om å ta stilling til spørsmålene om en gjensidig bebyrdende kontrakt om levering av langtidsplasser i sykehjem utgjør en tjenestekontrakt etter anskaffelsesdirektivet artikkel 2 nr. 1 punkt 9, om unntaket for myndighetsutøvelse i EØS-avtalen artikkel 32 (jf. forskriftens § 2-4 bokstav h) kan benyttes på tjenestene og om det er adgang til å reservere muligheten til å delta i konkurranser om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner slik forskriftens § 30-2 a åpner for.

EFTA-domstolen konkluderte med at levering av langtidsplasser i sykehjem som kommunen skulle anskaffe utgjorde en tjeneste og en gjensidig bebyrdende kontrakt. Videre at virksomheten ved å drive sykehjem slik den var beskrevet i saken ikke kunne anses å være direkte og spesifikt forbundet med myndighetsutøvelse, og at unntaket om myndighetsutøvelse ikke kunne benyttes.

I behandlingen av spørsmålet om adgangen til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, konkluderte domstolen med at det er adgang til dette hvis følgende vilkår er oppfylt:

«For det første, for å overholde prinsippet om likebehandling som fastsatt i direktivet artikkel 76, må den rettslige og kontraktsmessige rammen som disse organisasjonene utøver sin virksomhet innenfor, faktisk være forankret i prinsippene om universalitet og solidaritet, som er en nødvendig del av et velferdssystem, så vel som i hensynet til økonomisk effektivitet og egnethet, og effektivt bidra til det sosiale formål og de mål om solidaritet og budsjettmessig effektivitet som dette system bygger på. For det andre må prinsippet om innsyn, som fastsatt i direktivet artikkel 75 og 76, overholdes.»

For å bli ansett som ideell organisasjon fremhevet domstolen videre at muligheten for å skape overskudd, direkte eller indirekte utbetale overskuddet til en kommersiell eier, etter at den offentlige kontrakten er avsluttet, eller gjennom salg av den ideelle organisasjon til en annen markedsdeltaker, må utelukkes.

EFTA-domstolen viste også til at det er den nasjonale domstolen som må avgjøre om anskaffelsesforskriften oppfyller disse kravene.

E-4/22 Stendi