Oppdeling av rammeavtaler i delavtaler

Etter anskaffelsesforskriften § 19-4 har oppdragsgiver en forpliktelse til å vurdere om en anskaffelse skal deles opp i flere delavtaler, og gi en kort begrunnelse der avtalen ikke deles opp.

Oppdeling av en rammeavtale i flere delavtaler kan være et nyttig virkemiddel for å sikre tilstrekkelig konkurranse og for å gi små og mellomstore bedrifter bedre mulighet til å delta i konkurransen. Oppdeling kan også være hensiktsmessig med sikte på å unngå at én leverandør blir for dominerende i markedet. Se nærmere om oppdeling av anskaffelser i veilederens kapittel 30.

Det er særlig viktig å vurdere oppdeling ved anskaffelser av større eller mer omfattende rammeavtaler, slik som rammeavtaler som inngås av en innkjøpssentral eller et innkjøpssamarbeid. Ved inngåelse av slike rammeavtaler bør det alltid vurderes hvordan en felles rammeavtale vil påvirke konkurransen i det relevante markedet. Samordnede rammeavtaler på vegne av flere oppdragsgivere, kan gi større innkjøpsmakt med mulighet for bedre priser og betingelser. Men dersom rammeavtalene ikke deles opp på hensiktsmessig måte kan det føre til begrensning av konkurransen på sikt.

Oppdeling kan for eksempel skje basert på ulike typer varer og tjenester som skal anskaffes eller på størrelsen av kontraktene. Det er også mulig å oppdele anskaffelsen basert på geografisk plassering.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-737/22 BibMedia

I 2020 gjennomførte den danske innkjøpssentralen SKI en anskaffelse av rammeavtale for biblioteksmaterialer og klargjøringstjenester, der formålet var å unngå en monopolsituasjon og sikre fremtidig konkurranse, samtidig som man ønsket ensartede priser på tvers av landsdelene. Anskaffelsen ble derfor oppdelt i to delavtaler. En for Øst-Danmark og en for Vest-Danmark.

Konkurransen ble gjennomført som en ren priskonkurranse og leverandørene skulle gi tilbud på begge delavtaler med samme priser for begge delavtaler. Leverandøren med det beste tilbud fikk den største delavtalen. Leverandøren med det nest beste tilbud fikk da tilbud om tildeling av den andre delavtalen, men med samme pris og vilkår som beste leverandør. Leverandør nummer to måtte altså matche prisen til nummer én. Takket nest beste leverandør nei til dette, gikk tilbud om tildeling til tredje beste leverandør osv. Takket alle øvrige leverandører nei til tildeling med samme pris som beste leverandør, ville også den andre delavtalen gå til beste leverandør.

EU-domstolen kom frem til at tildelingsmetoden fremgikk klart av konkurransegrunnlaget og at denne hverken innebar en endring av innleverte tilbud, forbedring av tilbud eller forhandling i strid med regelverket. Metoden ble derfor ansett som lovlig.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-737/22 BibMedia

Spørsmålet om en avtale må anses som en rammeavtale eller en enkeltkontrakt har vært vurdert en rekke ganger av KOFA og beror på en konkret vurdering.

Dersom en avtale regulerer alle leveranser under avtalen som partene er forpliktet til å utføre, vil det være en alminnelig kontrakt og ikke en rammeavtale. Det er ikke avgjørende om oppdragsgiver selv definerer avtalen som en rammeavtale.

KOFA-sak 2017/143

Saken gjaldt en anskaffelse av renovasjonstjenester av Rakkestad kommune. Kommunen hadde presisert i både kunngjøringen og konkurransegrunnlaget hvor renovasjonstjenestene skulle utføres. Kravspesifikasjonene presiserte videre hvor mange ganger i året de ulike renovasjonstjenestene skulle utføres. Klagenemda mente dermed at det legges opp til at det er valgte leverandør som skal utføre renovasjonstjenesten i henhold til innklagedes behov gjennom hele kontraktsperioden. Nemda fant derfor at avtalen ikke kan sies å ha til formål å fastsette kontraktsvilkår for underliggende kontrakter som skal tildeles i løpet av avtaleperioden.

KOFA-sak 2017/143

Fotnoter