Innledning

En rammeavtale er en avtale som en eller flere oppdragsgivere inngår med en eller flere leverandører, og som har til formål å fastsette kontraktsvilkårene for de kontrakter som oppdragsgiver skal inngå i løpet av en bestemt periode, særlig om pris og mengde.

Reglene om rammeavtaler finnes i forskriftens kapittel 26, i §§ 26-1 til 26-3.

Rammeavtaler brukes som oftest når oppdragsgiver forventer behov for gjentatte leveranser i løpet av en gitt tidsperiode, men ikke har en klar oppfatning om den eksakte mengde eller tidspunkt slike behov vil oppstå, som for eksempel behov for kontorrekvisita eller konsulenttimer. Rammeavtalen fastsetter hvilke leveranser den omfatter og de ytre rammer eller vilkår for senere tildeling av kontrakter for levering av den aktuelle ytelse i løpet av en fastsatt periode. Rammeavtaler kan inngås for alle typer leveranser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Oppdragsgiver kan inngå rammeavtale med én leverandør eller inngå parallelle rammeavtaler med flere leverandører.

En rammeavtale er ikke en egen anskaffelsesprosedyre, men en kontraktstype som kan benyttes etter at det er gjennomført en konkurranse. Det er ingen særregler for gjennomføring av konkurranse om tildeling av rammeavtaler, så disse anskaffelsene kan gjennomføres på samme måte som for andre kontraktstyper etter reglene om anskaffelsesprosedyrer i forskriftens kapittel 23. Oppdragsgiver skal for øvrig følge reglene i forskriften.

Når rammeavtalen er inngått kan oppdragsgiver tildele kontrakter under rammeavtalen uten å gjennomføre en ny anskaffelsesprosedyre i henhold til reglene i forskriften. Bruk av rammeavtaler kan derfor være et effektivt og fleksibelt verktøy som gir tids- og ressursbesparelser for både oppdragsgiver og leverandør.

For mer praktisk informasjon om rammeavtaler, inkludert maler, se veiledning