Krav til dokumentasjon

Det følger av § 18-1 niende ledd at oppdragsgiver skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium. Videre følger det av anskaffelsesdirektivet at dokumentasjonen skal gjøre det mulig å «[..] kontrollere anbydernes opplysninger på en effektiv måte for å kunne vurdere hvor godt anbyderne oppfyller tildelingskriteriene. Ved tvil skal de offentlige oppdragsgiverne effektivt kontrollere nøyaktigheten av opplysningene og dokumentasjonen fra anbyderne». 773

Høyesterett har lagt til grunn at et tildelingskriterium som ikke inneholder et dokumentasjonskrav som gjør det mulig å foreta en effektiv kontroll av tilbudene, er i strid med EØS-retten. 774

HR-2019-1801-A Fosen-Linjen

Saken gjaldt anskaffelse av fergetjenester, og oppdragsgiver hadde oppstilt et tildelingskriterium om «miljø», der det var opplyst at «[i] evalueringen inngår drivoljeforbruket i ltr. pr. år». Det var ikke stilt krav til dokumentasjon for drivoljeforbruket. I saken hadde det blitt anført at tilbudet inkluderte en rekke opplysninger som kunne gi grunnlag for å trekke slutninger om drivoljeforbruket. Høyesterett uttalte at tilbudet måtte betraktes som et hele, og at oppdragsgiver kan ta i betraktning alle opplysningene i tilbudet, ikke bare opplysninger som er gitt som dokumentasjon for et tildelingskriterium (avsnitt 93). Men

Departementets oversettelse, sak C-252/10 Evropaïki Dynamiki avsnitt 35, oppdragsgiveren «must be able to have some leeway in carrying out its task» og oppdragsgiveren må ha muligheten til å «structure its own work of examining and analysing the submitted tenders». Det vises til nemndas avgjørelser i sakene 2015/75 avsnitt 32, 2018/211 avsnitt 32, 2018/80 avsnitt 26 flg. og 2020/844 avsnitt 32 og 33 De viser til sak KOFA-2015/75 avsnitt 32 med videre henvisning til EU-domstolens sak C-226/09 Jf. forskriftens § 7-9 Anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 4 andre punktum Se HR-2019-1801-A Fosen-Linjen

etter Høyesteretts syn var ikke de etterspurte opplysningene tilstrekkelige til å gi et grunnlag for en objektiv og etterrettelig etterprøving. Høyesterett konkluderte dermed med at kriteriet var ulovlig.

KOFA-sak 2024/888

Saken gjaldt inngåelse av rammeavtaler for anskaffelse av medisinsk forbruksmateriell, medisinteknisk utstyr og laboratorieteknisk utstyr. Saken er et eksempel på at KOFA anså et dokumentasjonskrav som tilstrekkelig. Som en del av tildelingskriteriet «miljø» var det et underkriterium om «miljøvennlig frakt». Det var igjen formulert som et spørsmål om hvordan leverandørene skulle sørge for mest mulig miljøvennlig frakt. Senere ble det gjennom spørsmål og svar i konkurransen presisert at leverandørene skulle fremlegge en transportplan. Transportplanen skulle vise hvilke transportmidler som ville bli benyttet for å levere varer til oppdragsgiverne. Ved bruk av lastebil, trailer eller varebil skulle det dokumenteres hvilke type kjøretøy dette ville være (nullutslipp, hybrid eller fossil) og for tyngre kjøretøy skulle man dokumentere euroklasse eller nullutslipp. Det ble også presisert at det var snakk om transport fra leverandørens varelager til sluttbruker. Klager mente at kravet om transportplan ikke var tilstrekkelig for å dokumentere at kravet var oppfylt. Valgte leverandør hadde levert inn en liste over kjøretøy som ville bli benyttet med registreringsnummer og angitt om det var tale om utslippsfrie kjøretøy eller eurostandard. KOFA mente at det etter presiseringen i konkurransen var oppstilt et dokumentasjonskrav som muliggjorde en effektiv kontroll av tilbudene.

om det var tale om utslippsfrie kjøretøy eller eurostandard. KOFA mente at det etter presiseringen i konkurransen var oppstilt et dokumentasjonskrav som muliggjorde en effektiv kontroll av tilbudene.

Det følger av anskaffelsesdirektivet at oppdragsgiver ved tvil skal kontrollere nøyaktigheten av opplysningene og dokumentasjonen som leverandørene har gitt om oppfyllelse av tildelingskriteriene på en effektiv måte. 775 Denne plikten har ikke kommet direkte til uttrykk i anskaffelsesforskriften, men det følger av klagenemndas praksis at faktiske opplysninger som oppgis av tilbyder som hovedregel skal legges til grunn, med mindre det foreligger «spesiell foranledning til kontroll». 776 I en kjennelse i Fosen- Linjen-sakene uttaler lagmannsretten at behovet for kontroll må bygge på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, hvor opplysningens art og betydningen for evalueringen må tillegges vekt. I den konkrete saken la de vekt på at det var en betydelig forskjell i det oppgitte drivoljeforbruket til de to tilbyderne (20 prosent), og at dette i seg selv burde være en særlig foranledning til kontroll. 777 Det at det er fremmet innsigelser mot oppdragsgivers vurdering av tilbudet kan være en relevant faktor, men det fremgår av rettspraksis at oppdragsgiver ikke får en slik foranledning til kontroll bare ved at det fremmes innsigelser mot vurderingen av valgte leverandørs tilbud. En klage må også inneholde konkrete holdepunkter for at de aktuelle opplysningene i valgte leverandørs tilbud kan være feil. 778