Avgrensning mot ensidig tilskudd

Gjensidig bebyrdende kontrakter må avgrenses mot ensidig tilskudd fra oppdragsgivere, ettersom ensidige tilskudd ikke omfattes av anskaffelsesreglene.

Når grensen mellom gjensidig bebyrdende kontrakter og tilskudd skal trekkes, er det ikke avgjørende hva den konkrete transaksjonen er omtalt som, men hvorvidt det reelt foreligger en gjensidig bebyrdende avtale. For eksempel vil kontrakter som i realiteten gjennomfører et forvaltningsvedtak eller som anses som utøving av offentlig myndighet, falle utenfor. Det er flere momenter som kan være relevante i grensedragningen, og oppdragsgiver må foreta en konkret helhetsvurdering hvor disse vurderes i sammenheng.

Les mer om forholdet mellom tilskudd og anskaffelser i DFØs veileder om tilskudd.

EU-kommisjonen har i en veileder for tjenester av allmenn økonomisk interesse angitt enkelte momenter som det kan tas hensyn til i en helhetsvurdering. Det uttales i veilederen at følgende særtrekk taler for at man har å gjøre med en gjensidig bebyrdende kontrakt:

Formålet med kontrakten er å dekke de behovene den offentlige oppdragsgiver har definert innenfor sitt kompetanseområde.Tjenestens karakter og måten den skal utføres på er spesifisert i detalj av den offentlige oppdragsgiver.Det er kontraktsfestet et vederlag for tjenesten.Den offentlige oppdragsgiver tar initiativet til å finne en leverandør som kan yte tjenesten.Kontrakten inneholder misligholdsbeføyelser ved kontraktsbrudd, for eksempel erstatning.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-606/17 IBA Molcular Italy Srl

Saken gjaldt et tilskudd fra regionen Veneto i Italia til et privat sykehus (Sacro Coure) om fremstilling og levering av gratis legemidler til helseinstitusjoner i regionen. Et av spørsmålet i saken var om denne avtalen om tilskudd er en gjensidig bebyrdende avtale. Tilskuddet til Sacro Coure skulle gå til å dekke kostnadene forbundet med levering av gratis legemidler i regionen. Domstolen viste til (jf. avsnitt 29-30) at gjensidig bebyrdende kontrakt forstås som en avtale hvor hver av partene forplikter seg til å levere en ytelse mot en annen ytelse. Dette gjelder også hvis vederlaget er begrenset til delvis godtgjørelse av kostnadene forbundet med ytelsen. Videre at tilskuddet utelukkende skulle støtte dette formålet:

«Heraf følger, at en kontrakt som den i hovedsagen omhandlede, hvorved en økonomisk aktør forpligter sig til at fremstille og levere et produkt til forskellige myndigheder mod en finansiering, som udelukkende er bestemt til at gennemføre dette mål, er omfattet af begrebet »gensidigt bebyrdende« aftale som omhandlet i artikel 1, stk. 2, litra a), i direktiv 2004/18, selv om dette tilskud eller de leveringsomkostninger, som de nævnte myndigheder kan faktureres, ikke fuldt ud kompenserer for omkostningerne til fremstilling og distribution af det nævnte produkt.»

Konklusjonen i saken var et denne avtalen var en gjensidig bebyrdende kontrakt som er omfattet av anskaffelsesregelverket.

Avgjørelse fra EU-domstolen C-606/17 IBA Molecular Italy Srl

KOFA-sak 2005/180

Helse- og omsorgsdepartementet inngikk avtaler med rehabiliteringssentre og opptreningsinstitusjoner om offentlig finansiering. Blant disse var CatoSenteret som fikk tildelt midler direkte gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak. KOFA fant imidlertid at det forelå en gjensidig bebyrdende kontrakt ettersom CatoSenteret hadde forpliktet seg til å levere en tjeneste som motytelse for støtten. Statens tilskudd sto i direkte forhold til omfanget av de forpliktelser som påhvilte CatoSenteret, det vil si antall behandlingsplasser og kursdøgn stilt til rådighet. Senteret måtte dokumentere, i form av årlige rapporter, hvordan midlene ble brukt. Videre bestemte oppdragsgiver hvilke målgrupper CatoSenteret forpliktet seg til å gi tilbud til. Oppdragsgiver hadde derfor en viss kontroll over den gjenytelsen CatoSenteret ga.

KOFA-sak 2005/180

KOFA-sak 2023/193

Bergen kommune inngikk diverse avtaler om adgang til fritidsaktiviteter gjennom ordningen “Aktivitetskortet”. Tilbudet var rettet mot kommunens innbyggere. Konkurransen ble ikke kunngjort. Spørsmålet var hvorvidt anskaffelsesregelverket kom til anvendelse eller ikke, ettersom kontraktene totalt sett oversteg terskelverdien som pålegger kunngjøring. Bergen kommune argumenterte for at regelverket ikke kom til anvendelse fordi det var en tilskuddsordning fremfor en “gjensidig bebyrdende avtale”. KOFA kom frem til det motsatte. Aktivitetskortene, som Bergen kommune hadde betalt et vederlag for, ga dem en økonomisk fordel ved at brukerne fikk tilgang på fritidsaktiviteter. KOFA understreket at en økonomisk fordel bestod, til tross for at leverandørens ytelse ikke direkte tilkom oppdragsgiver. Videre forelå det en gjensidig bebyrdende kontrakt ettersom leverandørene hadde forpliktet seg til å levere en tjeneste som motytelse til vederlaget fra kommunen. Vederlaget fra kommunen stod dermed i direkte forhold til leverandørenes ytelse. Dette ga kommunen en viss kontroll over ytelsen som skulle leveres.

KOFA-sak 2023/193