Leverandørens integritet og evne til å gjennomføre kontrakten

I forskriften § 9-5 tredje ledd bokstav b fremgår det at oppdragsgiver kan avvise en leverandør «som mangler den nødvendige integritet som kontraktspart, eller ikke kan forventes å gjennomføre kontrakten med tilfredsstillende kvalitet, på en hensiktsmessig og forsvarlig måte eller til rett tid».

Hensynet bak bestemmelsen er at oppdragsgiver får anledning til å avvise en leverandør som ikke viser den nødvendige integritet som kontraktspart eller som ikke kan forventes å gjennomføre kontrakten slik beskrevet i kontraktsvilkårene. Bestemmelsen ivaretar hensynet til gjennomføring av kontrakten og tilliten til det offentlige.

Avvisningsbestemmelsen er ment å dekke alle avvisningsgrunnene som fremgår av forskriften § 24-2 tredje ledd (frivillige avvisningsbestemmelser etter del III), og er i tillegg ment å dekke flere forhold enn anskaffelsesforskriften og direktivets avvisningsbestemmelser. Dette omfatter blant annet når leverandøren er i alvorlige økonomiske vanskeligheter, når leverandøren er dømt for andre straffbare forhold som angår den yrkesmessige vandel, ved manglende oppfyllelse av forpliktelser vedrørende innbetaling av skatter, avgifter og trygdeavgifter, ved brudd på konkurransereglene, ved alvorlige og gjentatte kontraktsbrudd og ved manglende opplysninger.

Bestemmelsen kan også omfatte andre forhold som kan skape tvil om leverandørens integritet eller evne til å gjennomføre kontrakten. Eksempelvis kan bestemmelsen tenkes å dekke andre økonomiske vanskeligheter og andre typer av kontraktsbrudd enn de som omfattes av direktivbestemmelsen. Forhold som faller utenfor avvisningsgrunnene i forskriftens § 24-2 tredje ledd, kan være en gyldig avvisningsgrunn etter § 9-5 tredje ledd bokstav b. Oppdragsgiver har altså et større rom for å avvise etter § 9-5 tredje ledd bokstav b enn etter avvisningsreglene i del III.

Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av om forholdet medfører at leverandøren mangler den nødvendige integritet som kontraktspart eller om forholdet skaper tvil om leverandørens evne til å gjennomføre kontrakten som avtalt. Det legges til grunn i KOFA-praksis at det er en relativt høy terskel for å anse en leverandør for å mangle «den nødvendige integritet».

Leverandøren kan ikke avvises dersom avvisningen er uforholdsmessig, jf. forholdsmessighetsprinsippet. Leverandøren kan heller ikke avvises grunnet oppdragsgivers motvilje mot leverandøren. Bestemmelsen skal ikke forstås slik at oppdragsgiver har en fri adgang til avvisning. Oppdragsgiver har bevisbyrden for at det foreligger en avvisningsgrunn.

Lagmannsrettssak LH-2024-66756

Det konkrete spørsmålet i saken var om kontraktsbruddet som leverandøren hadde gjort var tilstrekkelig alvorlig til at oppdragsgiver hadde en avvisningsrett etter § 9-5 tredje ledd bokstav b. Kontraktsbruddet gjaldt brudd på leverandørens varslingsplikt om mengdeavvik i prosjektet.

Retten viste til avvisningsgrunnen i § 24-2 tredje ledd bokstav f, hvor en leverandør kan avvises grunnet tidligere vesentlig kontraktsbrudd, dersom det har ført til heving av kontrakten, erstatning eller liknende sanksjoner. Det blir imidlertid slått fast at terskelen for hvilke typer kontraktsbrudd som gir avvisningsrett etter bestemmelsen i § 9-5 tredje ledd bokstav b, ikke er like høy som i forskriften § 24-2 tredje ledd bokstav f. Lagmannsretten tar til orde for at det etter § 9-5 ikke er et krav om at sanksjoner, som heving og erstatning, er tatt i bruk. Retten støtter seg på at avvisningsregelen i § 9-5 er ment å være videre enn i § 24-2.

Videre vurderte retten kontraktsbruddet som alvorlig og at bruddet ga adekvat tvil om leverandørens integritet som kontraktspart. Avvisningen ble vurdert forholdsmessig. Konklusjonen ble at det var grunnlag for avvisning etter § 9-5 tredje ledd bokstav b.

LH-2024-66756

KOFA-sak 2024/1137

Et sentralt spørsmål i saken var om en leverandør urettmessig hadde blitt avvist etter forskriften § 9-5 tredje ledd bokstav b, grunnet manglende nødvendig integritet som kontraktspart.

Saken gjaldt en leverandør som hadde gitt enkelte uriktige og upresise opplysninger i tilbudet. De uriktige opplysningene, ble rettet opp ved ettersending av opplysninger. Nemnda foretok en konkret vurdering av opplysningene i tilbudet og konkurransegrunnlaget, og kom frem til at det var enkelte opplysninger fra leverandøren som var uriktige og at enkelte opplysninger var upresise. Nemda anså ikke opplysningene som bevisst villedende, men heller som upresise. Nemda kom frem til at omfanget av uriktige/upresise opplysninger ikke var tilstrekkelig til å kunne konstatere at leverandøren manglet den nødvendige integritet som kontraktspart.

Konklusjonen i saken var at oppdragsgiver uriktig hadde avvist leverandøren.

KOFA-sak 2024/1137