Betaling av skatter, avgifter og trygdeavgifter

I forskriften § 9-5 tredje ledd bokstav a fremgår det at oppdragsgiver kan avvise en leverandør «når oppdragsgiveren er kjent med at leverandøren ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter, avgifter og trygdeavgifter i den stat han er etablert, eller i Norge, med mindre avvisning vil være klart uforholdsmessig». Ordlyden er for det aller meste identisk med ordlyden i § 24-2 tredje ledd bokstav a.

Etter ordlyden i bestemmelsen må oppdragsgiver være «kjent med» at leverandøren ikke har oppfylt sine betalingsforpliktelser. Ordlyden viser til at oppdragsgiver må ha positiv kunnskap om forholdet. Det er ikke krav om at det foreligger en rettskraftig dom eller endelig forvaltningsvedtak. Oppdragsgiver kan for eksempel velge å avvise en leverandør, som er i en uavklart tvist med skattemyndighetene. Det er tilstrekkelig at oppdragsgiver sannsynliggjør med alminnelig sannsynlighetsovervekt at leverandøren ikke har oppfylt sine betalingsforpliktelser.

Det er ikke anledning til å avvise leverandøren dersom avvisningen vil være «klart uforholdsmessig». I forskriften § 24-2 tredje ledd er ordlyden «uforholdsmessig», til forskjell fra § 9-5 tredje ledd bokstav a hvor ordlyden er «klart uforholdsmessig». Etter ordlyden i bestemmelsene vil det være større rom for oppdragsgiver til å avvise en leverandør grunnet brudd på betalingsforpliktelser etter del II enn etter del III.

Oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av leverandørens brudd på betalingsforpliktelsene. For eksempel kan avvisning av en leverandør grunnet svært små restanser bryte med forholdsmessighetsprinsippet.

For ytterligere omtale av avvisningsgrunnen, vises det til veiledningens punkt 36.3.3.1, hvor den liknende bestemmelsen i anskaffelsesforskriften del III omtales.