I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Dette gjelder både i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene (i del III), og der oppdragsgiver selv velger å vekte i stedet for å prioritere (i del II).
I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.27 Dette gjelder både i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene (i del III), og der oppdragsgiver selv velger å vekte i stedet for å prioritere (i del II).28 I anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.29 Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, kommer derfor til anvendelse på anskaffelser som omfattes av del III.
Med «klima- og miljøhensyn» menes i anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.30 Begrepet ble blant annet tolket i Oslo tingretts sak 24-173447TVI-TOSL/08 som omtales nedenfor.
Det fremgår av andre ledd at dersom oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. Les mer om dette i punkt 6.3.3.
Avgjørelse fra tingretten
I en sak om midlertidig forføyning anførte saksøker at oppdragsgiver (saksøkte) hadde brutt den daværende forsyningsforskriften § 7-9 ved at de i realiteten ikke hadde vektet tildelingskriteriet «miljø» med minimum 30 prosent.31 Saken gjaldt anskaffelse av EDT-maskiner, som brukes i sikkerhetskontroll på flyplasser. Oppdragsgiver hadde vektlagt HMS, ergonomi og brukeropplevelse (herunder støynivå og utstråling av varme) under kriteriet. Saksøker mente at oppdragsgiver da hadde brukt et bredere klima- og miljøbegrep enn miljøbestemmelsen tok sikte på. Retten uttalte at
«Formuleringen ’klima- og miljøhensyn’ må etter rettens syn forstås vidt. Retten viser til at ordlyden i forsyningsforskriften § 7-9 omtaler «anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning» og at alle tiltak som fremmer klimavennlige løsninger eller reduserer skadelig miljøpåvirkning faller innenfor begrepet.»
Begrunnelsen til oppdragsgiver for å inkludere de nevnte egenskapene var blant annet at brukervennlige (og flyttbare) maskiner ville gi mindre behov for å anskaffe flere maskiner, og dermed redusere produksjon og transport, samt at støy og varme ville påvirke behovet for avkjøling på lufthavnene. Ifølge retten ville tiltak som rettet seg mot antallet maskiner som måtte anskaffes for å oppfylle oppdragsgivers behov klart falle innenfor begrepet «klima- og miljøhensyn». Retten la videre til grunn at de nevnte egenskapene var relevante for miljøkriteriet. Et tema i saken var om betydningen for klima- eller miljøbelastningen ble for fjern, avledet og udokumentert. Retten mente at det lå innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å vurdere hvilke egenskaper ved produktene som skulle vektlegges under miljøkriteriet, og at det ikke var i strid med forskriften å vektlegge egenskapene. Oppdragsgiver hadde dermed vektlagt klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Oppdragsgiver vant frem i saken.
Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøbelastninger den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen. Oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsen ved, for eksempel, å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.32
Tildelingskriterier skal i del III-anskaffelser som hovedregel angis i relativ vekt. For del III vil regelen om å oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge kun komme til anvendelse for anskaffelser hvor det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, noe som er et snevert unntak.33
Fulltekst
I kunngjøringspliktige anskaffelser skal oppdragsgiver som vekter tildelingskriteriene, vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent.27 Dette gjelder både i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene (i del III), og der oppdragsgiver selv velger å vekte i stedet for å prioritere (i del II).28 I anskaffelsesforskriften del III skal oppdragsgiver angi tildelingskriterienes relative vekt (for eksempel i prosent) ved valg av tilbud på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet.29 Regelen om at klima- og miljø skal vektes med minimum 30 prosent, kommer derfor til anvendelse på anskaffelser som omfattes av del III.
Med «klima- og miljøhensyn» menes i anskaffelsessammenheng en felles betegnelse på de krav og kriterier som oppdragsgiver stiller i anskaffelsesprosessen, både for å redusere skadelig miljøpåvirkning, men også for å fremme klimavennlige løsninger.30 Begrepet ble blant annet tolket i Oslo tingretts sak 24-173447TVI-TOSL/08 som omtales nedenfor.
Det fremgår av andre ledd at dersom oppdragsgiver ikke vekter klima- og miljøhensyn i det hele tatt, må det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppfyller kravet om at det gir bedre klima- og miljøeffekt. Dette må begrunnes. Les mer om dette i punkt 6.3.3.
Avgjørelse fra tingretten
I en sak om midlertidig forføyning anførte saksøker at oppdragsgiver (saksøkte) hadde brutt den daværende forsyningsforskriften § 7-9 ved at de i realiteten ikke hadde vektet tildelingskriteriet «miljø» med minimum 30 prosent.31 Saken gjaldt anskaffelse av EDT-maskiner, som brukes i sikkerhetskontroll på flyplasser. Oppdragsgiver hadde vektlagt HMS, ergonomi og brukeropplevelse (herunder støynivå og utstråling av varme) under kriteriet. Saksøker mente at oppdragsgiver da hadde brukt et bredere klima- og miljøbegrep enn miljøbestemmelsen tok sikte på. Retten uttalte at
«Formuleringen ’klima- og miljøhensyn’ må etter rettens syn forstås vidt. Retten viser til at ordlyden i forsyningsforskriften § 7-9 omtaler «anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning» og at alle tiltak som fremmer klimavennlige løsninger eller reduserer skadelig miljøpåvirkning faller innenfor begrepet.»
Begrunnelsen til oppdragsgiver for å inkludere de nevnte egenskapene var blant annet at brukervennlige (og flyttbare) maskiner ville gi mindre behov for å anskaffe flere maskiner, og dermed redusere produksjon og transport, samt at støy og varme ville påvirke behovet for avkjøling på lufthavnene. Ifølge retten ville tiltak som rettet seg mot antallet maskiner som måtte anskaffes for å oppfylle oppdragsgivers behov klart falle innenfor begrepet «klima- og miljøhensyn». Retten la videre til grunn at de nevnte egenskapene var relevante for miljøkriteriet. Et tema i saken var om betydningen for klima- eller miljøbelastningen ble for fjern, avledet og udokumentert. Retten mente at det lå innenfor oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å vurdere hvilke egenskaper ved produktene som skulle vektlegges under miljøkriteriet, og at det ikke var i strid med forskriften å vektlegge egenskapene. Oppdragsgiver hadde dermed vektlagt klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Oppdragsgiver vant frem i saken.
Oppdragsgiver bør ha oversikt over hvilke klima- og miljøbelastninger den aktuelle anskaffelsen kan ha, og hvilke klima- og miljøhensyn som vil være aktuelle å ivareta i den konkrete konkurransen. Oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsen ved, for eksempel, å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver.32
Tildelingskriterier skal i del III-anskaffelser som hovedregel angis i relativ vekt. For del III vil regelen om å oppstille tildelingskriterier i prioritert rekkefølge kun komme til anvendelse for anskaffelser hvor det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene, noe som er et snevert unntak.33