Plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner er knyttet til de samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven. Dette omfatter blant annet hensyn til klima- og miljø, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon.
Plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner er knyttet til de samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven. Dette omfatter blant annet hensyn til klima- og miljø, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon.5
Plikten gjelder bare for de samfunnshensynene som er relevante for oppdragsgivers virksomhet.6 Oppdragsgiver må selv vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante for sin virksomhet. Oppdragsgiver kan likevel inkludere flere hensyn i sin anskaffelsesstrategi. 7 Ved vurderingen må oppdragsgiver se hen til hvilke typer anskaffelser virksomheten typisk gjennomfører. For bygge- og anleggsanskaffelser vil for eksempel krav til lønns- og arbeidsvilkår og begrensning av antall ledd i leverandørkjeden være relevante. For vareanskaffelser kan krav om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold være aktuelle samfunnshensyn.
Anskaffelser av IKT-utstyr innebærer som regel klima- og miljøbelastninger, samt risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Disse samfunnshensynene vil dermed være relevante.
En anskaffelse av konsulenttjenester fra norske leverandører vil ofte ha lavere klima- og miljøbelastning, og lav risiko for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden. Krav til lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger kan derimot være relevante samfunnshensyn.
Innholdet i plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner kan endre seg over tid. Oppdragsgiver må se hen til anskaffelsesbehovet på både kort og lengre sikt i vurderingen.8
Fulltekst
Plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner er knyttet til de samfunnshensynene som reguleres i anskaffelsesloven. Dette omfatter blant annet hensyn til klima- og miljø, sikkerhet og beredskap, lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, menneskerettigheter, universell utforming og innovasjon.5
Plikten gjelder bare for de samfunnshensynene som er relevante for oppdragsgivers virksomhet.6 Oppdragsgiver må selv vurdere hvilke samfunnshensyn som er relevante for sin virksomhet. Oppdragsgiver kan likevel inkludere flere hensyn i sin anskaffelsesstrategi. 7 Ved vurderingen må oppdragsgiver se hen til hvilke typer anskaffelser virksomheten typisk gjennomfører. For bygge- og anleggsanskaffelser vil for eksempel krav til lønns- og arbeidsvilkår og begrensning av antall ledd i leverandørkjeden være relevante. For vareanskaffelser kan krav om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold være aktuelle samfunnshensyn.
Anskaffelser av IKT-utstyr innebærer som regel klima- og miljøbelastninger, samt risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Disse samfunnshensynene vil dermed være relevante.
En anskaffelse av konsulenttjenester fra norske leverandører vil ofte ha lavere klima- og miljøbelastning, og lav risiko for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden. Krav til lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger kan derimot være relevante samfunnshensyn.
Innholdet i plikten til å ha anskaffelsesstrategi og -rutiner kan endre seg over tid. Oppdragsgiver må se hen til anskaffelsesbehovet på både kort og lengre sikt i vurderingen.8