FOA-vurdering
Beredskap, kriseledelse og konstitusjonelle funksjoner
Kilden forklarer hvilken funksjonsevne samfunnet må kunne opprettholde ved kriser: nasjonal beredskap, krisehåndtering, samordnet informasjon og de konstitusjonelle organenes og forvaltningens evne til å virke. Den skiller mellom beredskap i statlige og kommunale forvaltningsorganer og beredskap i Forsvaret og i virksomheter som leverer samfunnskritiske tjenester. Den viser også at personell-, informasjons- og objektsikkerhet i sivil sektor inngår under sikkerhetsloven. Praktisk brukes teksten når det skal vurderes hvilke aktører og hvilke sikkerhets- og beredskapstiltak som må ivaretas i styring, planlegging og krisehåndtering. Den er bakgrunn for å forstå hvilke funksjoner som må holdes i gang ved fare-, ulykkes- og krisesituasjoner.
Betydning for anskaffelser
Kilden brukes ved anskaffelser og andre tiltak der oppdragsgiver må forstå hva som omfattes av styringsevne, beredskap og kriseledelse. Den er relevant for vurderinger av sikkerhetskrav, beredskapskrav, informasjonsberedskap, ressursallokering og hvilke deler av forvaltningen som må prioriteres for å sikre kontinuitet. Teksten er også relevant når det skal avgrenses mellom sivil beredskap, totalforsvar og beredskap i samfunnskritiske tjenester.
Sentrale kildepunkter
- Samfunnets nødvendige funksjonsevne i dette området er «Beredskap og kriseledelse» og «Konstitusjonelle organer og forvaltningen».
- Beredskap forstås som evnen til å planlegge, allokere ressurser og iverksette forhåndsplanlagte tiltak ved fare- eller ulykkessituasjoner.
- Nasjonal beredskap omfatter statlige og kommunale forvaltningsorganer.
- Beredskap i Forsvaret og i virksomheter med ansvar for samfunnskritiske tjenester er skilt ut fra denne definisjonen.
- Totalforsvarsaktørenes beredskap i fredstid, sikkerhetspolitiske kriser og krig inngår.
- Risiko- og krisekommunikasjon og befolkningsvarsling er del av funksjonsevnen.
- Sikkerhetsloven nevnes uttrykkelig for personell-, informasjons- og objektsikkerhet i sivil sektor.
Berørte bestemmelser
- SIKKERHETSLOVEN – Kilden sier uttrykkelig at personell-, informasjons- og objektsikkerhet i sivil sektor inngår etter denne loven.
- LOV OM HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP – Sosial beredskap sies uttrykkelig å inngå her.
- BEREDSKAPSLOVEN – Nevnes blant sentrale lover for området forsvar og beredskap.
- GRUNNLOVEN – Nevnes som sentral lov i oversikten over forsvar og styringsevne.
- LOV OM ETTERRETNINGSTJENESTEN – Nevnes i oversikten over sentrale lover for forsvarsområdet.
Fulltekst
Den funksjonsevnen samfunnet til enhver tid må opprettholde innenfor området Styring og kriseledelse er beskrevet i kapabilitetene Konstitusjonelle organer og forvaltningen og Beredskap og kriseledelse. Ivaretakelse av personell-, informasjons- og objektsikkerhet i sivil sektor etter sikkerhetsloven inngår også. Ansvar og involverte: • Regjeringen, Stortinget, Høyesterett, • Justis- og beredskapsdepartementet • Forsvarsdepartementet • Statsministerens kontor • Helse- og omsorgsdepartementet • Kommunal- og moderniseringsdepartementet • Øvrige departementer • Politidirektoratet • Politiet • Politiets sikkerhetstjeneste • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap • Nasjonal sikkerhetsmyndighet • Helsedirektoratet • Statens strålevern • Statens kartverk • Forsvaret • Øvrige etater • Fylkesmenn • Kommunene Beredskap og kriseledelse Evne til å opprettholde nasjonal beredskap, håndtere kriser og andre uønskede hendelser Konstitusjonelle organer og forvaltningen Evne til å opprettholde konstitusjonelle funksjoner og virksomhet i prioriterte deler av forvaltningen. Kapabiliteten omfatter opprettholdelse av konstitu sjonelle organer som Regjeringen, Stortinget og Høyesterett, samt de deler av forvaltningen som er nødvendig for å ivareta daglig styring og nasjonal sikkerhet. Her inngår opprettholdelse av statens autonomi og handlefrihet som en forutsetning, Med å opprettholde beredskap menes her organisasjoners evne til å planlegge, allokere ressurser til og iverksette forhåndsplanlagte tiltak ved inntrådte fare- eller ulykkessituasjoner i den hensikt å håndtere eller redusere skade.14 Nasjonal beredskap brukes her i betydningen beredskap i statlige (departementer, direktorater, fylkesmenn mv.) og kommunale forvaltningsorganer. Beredskap i Forsvaret og virksomheter med ansvar for samfunnskritiske Norsok (2004) Risiko og beredskapsanalyse. Norsok Standard Z-013N Rev. 5. Norwegian Technology Center. Oslo. S t y rin g s e vn e o g s u v e r e nit e t tjenester til befolkningen (helsevesenet, politiet, finanssektoren osv.) inngår ikke her, men er integrert i funksjonsevnen for disse tjenestene. Totalforsvarsaktørenes beredskap i fredstid og i forbindelse med sikkerhetspolitiske kriser og krig inngår. virksomhetens evne til å gi befolkningen samordnet og målrettet informasjon i forkant av og ved krisesituasjoner. Målet med risikokommunikasjon er å gjøre samfunnet mindre sårbart og å gjøre enkelt mennesker bedre i stand til å håndtere og begrense konsekvensene av farlige situasjoner dersom de skulle inntreffe. Med krise menes «en uønsket situasjon med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersoner, organisasjoner eller stater som rammes».15 Med krisehåndtering menes alle aktiviteter en organisasjon foretar seg for, så langt som mulig, å kunne håndtere og begrense de umiddelbare og langsiktige konsekvensene av den oppståtte situasjonen. Det akutte behovet for ressurser under en krise kan normalt ikke dekkes av dem organisasjonen vanligvis har tilgjengelig. Det vil derfor kunne være nødvendig med en omprioritering og eventuelt også tilførsel av ekstra ressurser. Ansvar og involverte: • Justis- og beredskapsdepartementet • Øvrige departementer • Direktorater mv. • Forsvaret • Fylkesmenn • Kommunene • Politiet • Sivilforsvaret • Kulturdepartementet • Norsk rikskringkasting • Frivillige organisasjoner Sosial beredskap, jf. Lov om helsemessig og sosial beredskap, inngår her. Helseberedskapen inngår i samfunnsfunksjonen Helse og omsorg. Dessuten inngår befolkningsvarsling, bl.a. ved hjelp av tyfonanlegg, og risiko- og krisekommunikasjon, det vil si Stortinget. Foto: Colourbox. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn. S t y rin g s e vn e o g s u v e r e nit e t 4.2 Sentrale lover og forskrifter: FORSVAR • Grunnloven Samfunnsfunksjonen Forsvar er knyttet til opprettholdelse av norsk selvstendighet og forsvar mot fremmede makters eventuelle interesse av å ta kontroll over norsk territorium eller norske ressurser eller legge press på norske myndigheter i den hensikt å redusere myndighetenes handlefrihet. Samfunnsfunksjonen er i hovedsak knyttet til oppgaver i forsvarssektoren, men også sivile aktører inngår, herunder den delen av Politiets sikkerhetstjenestes aktivitet som knytter seg til overvåking av fremmede makters aktivitet i Norge. Utenrikstjenesten, som også er viktig for å fremme norske interesser overfor andre stater, inngår i samfunnsfunksjonen Styringsevne og kriseledelse, mens overvåking av enkeltpersoner og organisasjoner innenlands og forsvar mot terrorangrep hører inn under samfunnsfunksjonen Lov og orden. • Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven) • Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) • Lov om Etterretningstjenesten • Lov om militære rekvisisjoner (rekvisisjonsloven) • Instruks for Forsvarssjefen • Instruks om Forsvarets bistand til politiet • Vedtak om Beredskapssystem for forsvaret (BFF) • Vedtak om sivilt beredskapssystem (SBS) • Direktiver for militære befalingsmenn og militære