Departementet vurderer det som viktig at det tas inn en bestemmelse om miljø i regelverket og slutter seg således til utvalgets vurdering. Dette vil innebære en oppfølging og konkretisering av de uttalelsene som er kommet i de to siste stortingsmeldinger vedrørende miljø. Ved at statlige oppdragsgivere etterspør miljøvennlige produkter og tjenester vil man kunne fremtvinge et større utvalg av mindre miljøbelastende og mer ressurs- og energieffektive varer og tjenester. Dette vil igjen kunne påvirke produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig retning. Økt fokus på miljøhensyn i innkjøpsprosessen kan også bidra til at det offentlige reduserer miljøproblemer som følge av egen virksomhet. Departementet kan ikke se at en bestemmelse om miljø i regelverket vil komplisere anskaffelsesprosessen ytterligere. Bestemmelsen er først og fremst ment som en instruks til statlige anskaffere om at miljøaspektet skal trekkes inn under planleggingen av en anskaffelse. Den innebærer ikke et pålegg om å foreta omfattende beregninger av miljømessige konsekvenser ved anskaffelsen. Departementet slutter seg til utvalgets forslag til utforming av pliktbestemmelsen. Forslaget retter seg kun mot selve planleggingsfasen i forbindelse med en anskaffelse. Det må antas at det er på spesifikasjonsstadiet de viktigste miljøvalg kan gjøres. Utvalgets forslag er ukomplisert juridisk i og med at det kun knytter seg til spesifikasjonen av den ønskede ytelse. Oppdragsgiver står på forhånd fritt til å spesifisere hvilke egenskaper og kvalitetskrav produktet eller tjenesten skal tilfredsstille. Utvalgets forslag oppfordrer til at det skal tas hensyn til livssykluskostnader. Dette gjelder kostnader knyttet til vedlikehold, bruk og opplæring, produktets levetid, innbyttepris samt andre påregnelige kostnader som oppdragsgiver kan tenkes belastet med på grunn av anskaffelsen. For de fleste oppdragsgivere er kostnadsaspektet av stor betydning. Det er derfor viktig at anskafferen ikke bare ser på hva produktet koster å anskaffe, men på alle kostnader som er forbundet med anskaffelsen. Kostnader samfunnet for øvrig måtte ha med anskaffelsen, f eks gjennom utslipp, faller utenfor utvalgets definisjon av livssykluskostnader. At anskafferen videre skal se på de miljømessige konsekvenser ved spesifiseringen innebærer at han må være bevisst på hva slags produkt som spesifiseres. Hvis regelverket kan bidra til økt miljøbevissthet blant statlige anskaffere er dette et viktig bidrag. Miljøverndepartementet har foreslått at miljøhensyn bør nevnes blant eksemplene på hvilke momenter som kan tillegges vekt i vurderingen av hva som er det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Etter departementets vurdering er det hverken nødvendig eller ønskelig å innta miljø som et tildelingskriterium for at man skal kunne stille krav vedrørende f eks helse- og miljøfarlige kjemikalier eller gjenvunnet materiale i produktene. Som det fremgår av behandlingen foran legger EØS-regelverket begrensinger på muligheten for å ta miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Det er ikke tillatt å stille krav til produksjonsprosessen eller transportmetode. Dersom man ønsker å stille krav til produktet må dette inntas i spesifikasjonene. Hvis det miljørelaterte kravet har økonomisk relevans for anskafferen, kan det også legges vekt på under tildelingen, forutsatt at det er oppgitt blant tildelingskriteriene. Som eksempel kan nevnes drivstofforbruk. De oppdragsgivere som bruker miljø som et tildelingskriterium må være svært bevisste på hvordan dette gjøres. Å innta miljøhensyn som et tildelingskriterium på generelt grunnlag åpner for at tildelingen av kontrakt blir basert på lite gjennomsiktige og uforutsigbare kriterier og er derfor fra departementets side ikke ønskelig. Departementet kjenner til at både Sverige og Finland har miljø som et tildelingskriterium i sine lover om offentlige anskaffelser. Begge landene har imidlertid fått pålegg fra EU-kommisjonen om å endre sine lover på dette punktet. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig at Norge tar inn en slik bestemmelse. Som det fremgår ovenfor har en rekke høringsinstanser reist spørsmål ved at utvalgets forslag til miljøbestemmelse kun omfatter statlige etater. Etter utvalgets vurdering er miljøhensynet såvidt viktig at det bør fremheves i loven. Departementet slutter seg til dette. Det å ta hensyn til miljø, må kunne sies å være på linje med de grunnleggende prinsippene i loven. Departementet ser at det lovteknisk er noe uvanlig å innta en bestemmelse som bare gjelder deler av lovens pliktsubjekter. Bakgrunnen for dette er imidlertid begrensingen i utvalgets mandat. At mandatet var begrenset til ikke å pålegge andre enn statlige oppdragsgivere plikter utover det som følger av internasjonale forpliktelser, bør ikke resultere i at plikten til å ta miljøhensyn for statlige oppdragsgivere flyttes ned på forskriftsnivå. Samtidig kan ikke bestemmelsen utvides til å gjelde for andre oppdragsgivere, herunder kommunene, ettersom de ikke har deltatt eller blitt hørt i lovgivningsprosessen. På bakgrunn av det ovennevnte finner departementet at utvalgets forslag bør opprettholdes, slik at bestemmelsen kun gjelder statlige oppdragsgivere.
Forarbeid