De aller fleste av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet oppfatter det som viktig at det tas miljøhensyn ved planleggingen av offentlige anskaffelser.
Det store flertall er også enige om at miljøhensyn bør tas inn i regelverket. F eks sier Forsvarsdepartementet at:
«Forsvaret er enig i at miljømessige hensyn skal tas med når anskaffelser planlegges og har allerede innlemmet dette i vårt prosjektstyringsverktøy.»
Møre og Romsdal fylkeskommune utrykker seg slik:
«Vi er einige med fleirtalet i at det er viktig å integrere miljøomsyn inn i innkjøpsarbeidet, og at å ta dette inn i regelverket truleg er den beste vegen å gå.»
Finans- og tolldepartementet uttaler seg imidlertid mot forslaget om å gi en egen miljøbestemmelse og sier:
«Finansdepartementet stiller et spørsmål ved forslaget fra flertallet i utvalget om å innføre et særskilt krav i regelverket for offentlige anskaffelser om at oppdragsgiver må sørge for at hensynet til de miljømessige konsekvenser integreres i alle planleggingsfaser for statlige anskaffelser. Etter forslaget skal dette kravet gjelde anskaffelser både over og under terskelverdien. Forslaget vil kunne skape uklarheter med hensyn til forholdet mellom miljøhensyn og prinsippene om likebehandling og valg av økonomisk mest fordelaktig tilbud. I den grad miljøhensyn kan gi økonomiske gevinster vil en ordinær økonomisk vurdering være tilstrekkelig uten en særskilt plikt til å vurdere miljøhensyn.»
Når det gjelder måten miljøkravet bør gjennomføres på i regelverket, er det imidlertid delte meninger blant høringsinstansene. Utvalgets forslag til formulering får støtte fra de fleste av høringsinstansene.
Blant de som har innvendinger mot utvalgets forslag er bl a Forsvarsdepartementet som mener at:
«Kravet som i dette tilfellet fremstilles synes imidlertid være svært vanskelig å følge opp, både sett i forhold til kompetanse og tid, men også at det vil være tilnærmet umulig å knytte sanksjoner til kravet. Miljøhensynet synes derfor heldigere fremstilt som et intensjonskrav enn en hjemmel i lovteksten.»
Videre sier Finansdepartementet :
«Finansdepartementet vil også påpeke at det syn som flertallet i utvalget har på hvordan miljøhensynet skal ivaretas i anskaffelsesprosessen ikke går klart frem av § 6 i utkastet til lov. Lovformuleringen er veldig bastant og kan gi inntrykk av et sterkere krav til miljøhensyn enn det utvalgets flertall har lagt opp til i omtalen av forslaget. Dersom krav om å ta miljøhensyn skal inngå i loven, bør det gå klarere fram av lovteksten hvordan det er ment at kravet skal praktiseres.»
Teknologibedriftenes landsforening viser til at det allerede i dag er mulig å ta miljøhensyn ved valg av anbud og sier at:
«Ut fra hensynet til en mindre komplisert og ressurskrevende anskaffelsesprosess finner TBL det derfor lite hensiktsmessig å inkludere en gjentagelse av eksisterende muligheter i denne loven.»
Blant de øvrige som uttaler seg mot formuleringen i loven er det ulike oppfatninger om hvordan kravet er å forstå og hvilke uheldige virkninger dette kan ha. Flere høringsinstanser gir utrykk for at det er nødvendig med nærmere forklaringer og utdypinger av hvordan miljøkravet skal fortolkes og anvendes.
Enkelte høringsinstanser foreslår at andre eller mer vidtgående miljøkrav skal tas inn i loven.
Miljøverndepartementet uttaler:
«Vi mener at miljøhensyn bør integreres i regelverket som et eget kriterium innenfor det økonomisk mest fordelaktige tilbud som valgkriterium. Selv om de fleste av miljøkravene kan henledes under kriteriene «pris» og «kvalitet», er det områder som fra et miljøvernpolitisk synspunkt vil være viktige å kunne ta hensyn til og hvor dagens regelverk gjør det uklart hvor langt det er anledning til å gå. Eksempler på områder som dette vil avklare, er bl.a. innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier og gjenvunnet materiale i produktene, gjenvinningsmuligheter for hele eller deler av produktet og hvilke deler av virksomheten det kan tas hensyn til ved anskaffelsen (f.eks. om det ved bussinnkjøp i en kommune kan tas hensyn til støy og forurensningsproblemer/-kostnader som miljøaspektene medfører for andre deler av kommunen). I tillegg vil en slik forankring av miljøhensyn i regelverket bidra til å øke forutsigbarheten for leverandører ved at miljøkrav stilles på en mindre vilkårlig og usystematisk måte.»
«Vi mener at miljøhensyn bør integreres i regelverket som et eget kriterium innenfor det økonomisk mest fordelaktige tilbud som valgkriterium.
Selv om de fleste av miljøkravene kan henledes under kriteriene «pris» og «kvalitet», er det områder som fra et miljøvernpolitisk synspunkt vil være viktige å kunne ta hensyn til og hvor dagens regelverk gjør det uklart hvor langt det er anledning til å gå. Eksempler på områder som dette vil avklare, er bl.a. innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier og gjenvunnet materiale i produktene, gjenvinningsmuligheter for hele eller deler av produktet og hvilke deler av virksomheten det kan tas hensyn til ved anskaffelsen (f.eks. om det ved bussinnkjøp i en kommune kan tas hensyn til støy og forurensningsproblemer/-kostnader som miljøaspektene medfører for andre deler av kommunen).
I tillegg vil en slik forankring av miljøhensyn i regelverket bidra til å øke forutsigbarheten for leverandører ved at miljøkrav stilles på en mindre vilkårlig og usystematisk måte.»
Flere høringsinstanser har reagert på at miljøbestemmelsen kun er foreslått å gjelde for statlige anskaffelser. Kommunenes sentralforbund, som mener at loven kun skal være en gjennomføringslov for de forpliktelser som følger av EØS-avtalen, uttrykker det slik:
«Vi opplever det som underlig at man i en lovtekst som vitterlig gjelder hele offentlige sektor skulle ta inn en paragraf som gjelder bare for statlig sektor.»
Oslo Kommune, Statens Vegvesen, Statens forvaltningstjeneste, Forsvarsdepartementet Miljøverndepartementet og Landsforeningen for bygg og anlegg har avgitt liknende uttalelser. Alternativene som nevnes er enten å la kommunene bli omfattet av regelverket eller å flytte bestemmelsen ut av loven og over i de delene av forskriften som gjelder statlige anskaffelser.