Praktiserende Arkitektekter og Rådgivende Ingeniørers Forening stiller spørsmålstegn ved hensikstmessigheten av å slå sammen dagens forskrifter til én ny forskrift. Det vises til at: «Det er vesentlig forskjell mellom anskaffelser av arkitekt-/rådgivertjenester og for eksempel anskaffelse av renholdstjenester.... og at utkastet ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta de spesielle forhold som gjelder ved anskaffelse av denne type tjeneste det her er snakk om. Vi vil derfor anbefale at det i tillegg til den aktuelle forskrift lages en særskilt forskrift for kreative og kunnskapsbaserte tjenester.» Departementet vil til dette bemerke at et generelt regelverk ved første øyekast vil kunne fortone seg som lite tilpasset mange typer anskaffelser, ikke bare kreative- og kunnskapsbaserte tjenester. Det synes å være en kjensgjerning at hensynet til ensartethet vil kunne komme i konflikt med spesielle behov for regelverksutforming for ulike typer anskaffelser, kanskje særlig for anskaffelser som tradisjonelt ikke har vært omfattet av et konkurranseregelverk i det hele tatt. For denne typen anskaffelser blir det imidlertid viktig å utforme god veiledning og eksemplifisering, slik at brukerne av regelverket innen disse sektorene skal kunne kjenne seg igjen og forstå hensiktsmessigheten ved anvendelse av regelverket. For øvrig mener departementet at selv om EØS-direktivene heller ikke fremstår som helt like for alle typer anskaffelser, er dette, med unntak av de forhold som er nevnt ovenfor - forskjeller av mer terminologisk karakter. Språklige variasjoner er således delvis en følge av at direktivene har blitt utformet på forskjellige tidspunkter. Dette innebærer at selv om ordlyden i prosedyredirektivene ikke er identiske og prosedyrene for de ulike typer anskaffelser derfor fremstår som forskjellige, synes det absolutt mulig å finne frem til en ordlyd som favner alle typer anskaffelser og som også ivaretar de plikter Norge har som følge av EØS-avtalens direktiver for offentlige anskaffelser. Utvalget har etter departementets oppfatning lagt et godt grunnlag for dette arbeidet. Utvalget har foreslått én forskrift inndelt i fire hoveddeler. Inndelingen i hoveddeler baseres for det første på at regelverket som nevnt hverken ønskes eller hensiktsmessig kan utformes identisk over og under terskelverdiene. Høringsinstansene er i det alt vesentlige positive til denne tilnærmingsmåten. Det er imidlertid en kjensgjerning at det foreslåtte regelverket fremstår som omfangsrikt. Det vises i denne sammenheng bl a til Den Norske Advokatsforenings høringsuttalelse hvor det uttales at: «For statlig sektor er imidlertid løsningen lite heldig. Dette skyldes at man både for anskaffelser som omfattes av EØS-regelverket og for anskaffelser som ikke omfattes har gitt utfyllende regler i forskriftens del IV. Innholdsmessig hører imidlertid mange av reglene i del IV nær sammen med reglene i både del II og III ...» Departementet kan være enig i at den foreslåtte løsning med fire hoveddeler muligens ikke er den mest optimale, og at det således er nødvendig å vurdere dette inngående i forbindelse med forskriftsarbeidet. Departementet vil understreke at det primære skal være å utforme et forenklet, pedagogisk og lett tilgjengelig regelverk.
Forarbeid