Utvalget har fremmet forslag om én felles forskrift for alle offentlige anskaffelser innen varer, tjenester og bygg og anlegg (klassisk sektor), uavhengig av verdi og uavhengig av hva som skal anskaffes.
Forslaget innebærer at regelverkene som gjelder ved anskaffelser over terskelverdiene (EØS-forskriftene) samordnes med gjeldende regelverk under terskelverdiene. I dag er dette REFSA for statlige anskaffelser.
Forslaget medfører også at man vil få ett felles regelverk uavhengig av om anskaffelsen rubriseres som en vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakt.
Gjeldende regelverk har individuelle regler for de ulike anskaffelsestypene, både over og under terskelverdiene. Dette medfører at brukerne av regelverket forut for gjennomføringen av en anskaffelsesprosedyre må ha fastlagt i hvilken kategori anskaffelsen faller. Denne vurderingen avstedkommer ofte usikkerhet. Det har vært knyttet betydelige diskusjoner til avgrensningen mellom de ulike anskaffelsene; hvorvidt det dreier seg om en tjeneste, en vare eller et bygg- og anleggsarbeid. Selv om det etter hvert har utkrystallisert seg en rekke relevante argumenter som vektlegges i en slik vurdering, er avgjørelsen ofte utpreget skjønnsmessig. Slik strukturen er i dag med forskjellige regelverk for de ulike typer anskaffelser, har man sett at dette skjønnet kan styres av et ønske om å omgå konkrete plikter eller bestemmelser. Bakgrunnen for dette er at regelverkene for de ulike anskaffelsene ikke er like, og frihetsgradene og oppdragsgivers plikter varierer avhengig av hvilken forskrift/instruks som kommer til anvendelse.
Utvalget har pekt på det uheldige i denne situasjonen, og departementet er enig i at det av hensyn til regelverkets tilgjengelighet bør tilstrebes å få et så ensartet regelverk som mulig slik at en unngår skjønnsmessige avgjørelser basert på omgåelseshensyn.
Videre vil et mer ensartet regelverk lette tilgjengeligheten til regelverket og informasjonsutvekslingen innen faget. Et slikt felles regelverk for alle type anskaffelser vil trolig i seg selv medføre en effektivisering av anskaffelsesprosessen ved at såvel statlige oppdragsgivere som leverandører av varer og tjenester vil bruke mindre ressurser på å anvende og skaffe seg oversikt over regelverket.
Det vises i denne sammenheng også til Utenriksdepartementet som uttaler følgende:
«Det er videre grunn til å understreke at sammenslåingen av regelverkene for varer, tjenester og bygg- og anleggsarbeider i en forskrift, gir et mer enhetlig og tilgjengelig regelverk. Det anses som svært positivt at forskriften både omhandler anskaffelser over og under terskelverdi, noe som bidrar til å understreke at alle anskaffelser uansett verdi skal baseres på de samme grunnleggende hensyn.»
Etter utvalgets oppfatning er det hverken ønskelig eller hensiktsmessig med et helt identisk regelverk for alle typer anskaffelser. For det første er det adskillig færre internasjonale føringer for anskaffelser under terskelverdiene. Departementet ser det også som formålstjenlig med et noe mer fleksibelt regelverk for anskaffelser under terskelverdiene, slik at de forpliktelser som ligger i å oppfylle regelverket samsvarer med anskaffelsens størrelse.
Teknologibedriftenes Landsforening kommenterer dette i sin høringsuttalelse:
«Imidlertid er det positivt at utvalget ikke går lenger i forslaget under terskelverdiene enn føringene som ligger i våre internasjonale forpliktelser. Selv om dette går utover regelverkets enhetlighet er det behov for mindre rigide og ressurskrevende prosedyrer under terskelverdiene. Det viktige i denne sammenheng er at utvalgets forslag innebærer at klage- og håndhevelsesapparatet som eksisterer for anskaffelser over terskelverdiene også kommer til anvendelse under terskelverdiene.»
Videre er det i EØS-regelverket enkelte regler av materiell art som er forskjellige avhengig av hva slags type anskaffelse det dreier seg om.
Landsforeningen for Bygg- og anlegg (LBA) uttaler om dette forholdet følgende:
«LBA stiller seg sterkt tvilende til at forslaget om å lage felles forskrift som gjelder alle offentlige anskaffelser innebærer en forenkling for den anskaffende etat.... Flere bestemmelser i forskriften gjelder kun én type anskaffelse.... Som det fremgår av eksemplene, er unntak og særregler spredt rundt i forskriften. Dette innebærer et betydelig behov for innsikt i regelverket for den anskaffende etat. I lys av ovennevnte ber LBA om at departementet omformer strukturen på regelverket slik at bestemmelser for de enkelte anskaffelsestyper samles.»
Departementet vil bemerke at selv om det for noen få stadier i anskaffelsesprosedyrene er forskjellige regelverk avhengig av type anskaffelse, er disse avvikene etter departementets oppfatning ikke av en slik karakter at de hindrer at regelverket rent strukturelt kan samles i én forskrift. I de få tilfeller hvor det er nødvendig, inntas det egne regler for de ulike anskaffelser, og selv om disse rent pedagogisk vil bli spredd på ulike steder i forskriften antar departementet at dette ikke vil være ødeleggende for tilgjengeligheten. I utvalgets forslag til forskrift har en søkt å bygge opp forskriften i samsvar med en naturlig utvikling av anskaffelsesprosedyrene, og de få særregler det er snakk om vil kunne føye seg naturlig inn i denne oppbyggingen. Departementet er således ikke enig i at enkelte spesielle regler som følge av materielle forskjeller i prosedyreregleverket over terskelverdiene skal føre til at en fraviker utvalgets forslag om én felles forskrift for alle anskaffelsestyper. Det vil imidlertid i veiledning og informasjon om regelverket være viktig å påpeke disse avvikene slik at brukerne blir klar over at det for noen få regler ikke er absolutt samsvar mellom alle anskaffelsestyper.
Også Norges Praktiserende Arkitektekter og Rådgivende Ingeniørers Forening stiller spørsmålstegn ved hensikstmessigheten av å slå sammen dagens forskrifter til én ny forskrift. Det vises til at:
«Det er vesentlig forskjell mellom anskaffelser av arkitekt-/rådgivertjenester og for eksempel anskaffelse av renholdstjenester.... og at utkastet ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta de spesielle forhold som gjelder ved anskaffelse av denne type tjeneste det her er snakk om. Vi vil derfor anbefale at det i tillegg til den aktuelle forskrift lages en særskilt forskrift for kreative og kunnskapsbaserte tjenester.»