Med utgangspunkt i utvalgets mandat om å komme med forslag til forbedringer og forenklinger av gjeldende regelverk, har utvalget fremmet forslag om ett felles regelverk for alle typer anskaffelser, uavhengig av type anskaffelse, verdi og i prinsippet også uavhengig av hvem som er oppdragsgiver.
I vurderingen av alternativer for fremtidig regelverkstruktur la utvalget vekt på at regelverket bør:
gis en mest mulig pedagogisk og tilgjengelig form være tilpasset profesjonelle anskaffelsesrutiner tuftes på ensartede grunnleggende hensyn i samsvar med tidsmessig anskaffelsespolitikk oppfattes som forutberegnlig for næringslivet gi et klart inntrykk av om det er ment å gi rettigheter til konkurransedeltakerne. Utvalget vurderte ulike modeller når det gjaldt regelverksstruktur, men fant at løsningen med å samle det såkalte EØS-regelverket (gjeldende lov og forskrifter som gjennomfører EØS-avtalens direktiver) og Regelverk for Statens anskaffelsesvirksomhet (REFSA) i ett felles regelverk passet best med ovennevnte føringer. Det pekes imidlertid på at heller ikke denne løsning bidrar til et fullstendig ensartet regelverk: «Det synes imidlertid hverken ønskelig eller mulig å utforme dette. Det er f eks ikke hensiktsmessig å la detaljerte prosedyreregler over terskelverdiene få tilsvarende anvendelse for små anskaffelser under terskelverdiene. Det ligger også adskillig færre internasjonale føringer for hvordan bestemmelsene under terskelverdiene kan utformes. Videre ligger det, som nevnt ovenfor, ikke innenfor utvalgets mandat å foreslå regler for kommunal sektor, ut over å videreføre/redigere bestemmelser som ivaretar Norges internasjonale forpliktelser.» Utvalget har fremmet forslag til lov om offentlige anskaffelser og forslag til én forskrift om offentlige anskaffelser.