Utvalget har i sin innstilling påpekt at det tradisjonelt har vært knyttet interesse til å benytte offentlige anskaffelser som et virkemiddel i distrikts- og næringspolitikken og for å ivareta andre mer generelle samfunnsmessige hensyn. Problemstillingen er viet betydlig oppmerksomhet i utvalgets innstilling. Det vises særlig til NOU 1997:21 kapittel 7. Her har også utvalget vurdert konkret flere krav knyttet til samfunnsmessige hensyn. En nærmere fremstilling av utvalgets vurdering av disse kravene finnes i proposisjonens kapittel 11.
Når det gjelder den prinsipielle vurdering, pekte utvalget på at hensikten med å ivareta spesielle samfunnsmessige hensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser, normalt vil være å bidra til mål som ligger utenfor hensikten med anskaffelsen. I enkelte tilfeller vil det være stor grad av samsvar mellom disse utenforliggende hensyn og målet med selve anskaffelsen, mens det i andre tilfeller vil være en klar målkonflikt. Det er utvalgets grunnholdning at samfunnsmessige hensyn generelt bare bør kobles til offentlige anskaffelser der hvor dette ikke kommer i en slik konflikt med målene for selve anskaffelsesprosessen. Videre har utvalget lagt vekt på at alle sider av regelverket må formuleres på en slik måte at det ikke fører til unødig ressursbruk og ikke åpner for tilfeldig og unødvendig skjønnsutøving på oppdragsgiversiden. På denne bakgrunn anbefaler utvalget at det utvises tilbakeholdenhet når det gjelder å innta samfunnsmessige hensyn i regelverket om offentlige anskaffelser.
En rekke av høringsinstansene har kommentert forholdet til samfunnsmessige hensyn og de aller fleste slutter seg til utvalgets anbefaling om tilbakeholdenhet. Dette gjelder Konkurransetilsynet, Justissektorens samordningsenhet for IT, Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartemenet, Planleggings- og samordningsdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Rikshospitalet, Forsvarets Bygningstjeneste, Statens forvaltningstjeneste, Statsbygg, Norges Forskningsråd, Riksrevisjonen, NHO, Den norske advokatforening, Norges praktiserende arkitekter, Den norske bankforening, Norges apotekerforening, Yrkesorgansiasjonenes Sentralforbund (YS), Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon, Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Politiets materielltjeneste.
Forsvarets Bygningstjeneste (FBT) uttaler bl a:
«Det er FBTs oppfatning at anskafferen, i den grad han også blir pålagt en rolle som myndighetsutøvende, vil måtte opptre relativt sett mindre forretningsmessig. De samfunnsmessige hensyn kan også komme i konflikt med hensynet til leverandørens rettssikkerhet, fordi ivaretakelse av utenforliggende hensyn hindrer oppdragsgiveren i å opptre profesjonelt, og dermed forutsigbart. .... En annen og viktig side av det uklare bildet som da skapes, er at leverandøren også under oppdragets utførelse blander sammen anskafferens forretningsmessige interesse med hans samfunnsmessige ansvar. Dette er generelt lite ønskelig, fordi det kan gi seg utslag i en mindre forretningsmessig opptreden fra leverandørens side i forhold til offentlige oppdrag.»
NHO sier i sin høringsuttalelse:
«For oppdragsgivere vil hverdagen kunne gli over fra å være en profesjonell innkjøper til å ta mer politiske beslutninger, da oppgaven lett vil fortone seg som en godkjenningsinstans for leverandører. Her vil det lett kunne ble en konflikt mellom den rollefordeling man har i dag med forvaltningen som håndhever og som fatter vedtak i den enkelte sak, og innkjøpsfunksjonen. En sammenblanding av rollene vil også kunne føre til effektivitetstap ved innkjøp.»
NHO fremholder også at:
«... denne type kompleksitet i anskaffelsesregelverket vil kunne gi et konkurransefortrinn for de store leverandørene på markedet som har anledning til å ansette spesialkompetanse i selskapet.»
YS sier følgende om kompetansespørsmålet:
«Generelt sett bør det vises forsiktighet med å tillegge anskaffelsesfunksjonen for mange samfunnsmessige vurderinger utover de rene økonomiske vurderinger. Det kan ikke forventes at personell som må foreta anskaffelser i statlig regi skal inneha tilstrekkelig innsikt i alle slike forhold, som også vil være av politisk art.»
Å knytte andre formål til regelverket kan også være uheldig ut fra et ønske om å ivareta rettssikkerheten. Det vises i denne forbindelse til høringsuttalelsen fra Advokatforeningen:
«Det forhold at samfunnsmessige hensyn fører til at oppdragsgiver i større grad må vurdere svært forskjellige og motstridende hensyn, innebærer også at oppdragsgivernes avgjørelser blir mindre forutberegnlige og dermed vanskeligere å etterprøve. Også dette er uheldig fordi det reduserer forbigåtte leverandørers mulighet til å vurdere sin stilling og mulighetene til å vinne frem med en klage.»
TBL tar i sin høringsuttalelse opp behovet for stabile rammevilkår:
«Objektivitet sikrer et regelverk som er fleksibelt nok til å sette rammene for hvordan merkedet vil fungere over tid. Dermed sikres stabilitet i rammevilkårene, som er avgjørende for skape en fremtidsrettet industri. Politiske mål innebærer nødvendigvis subjektive vurderinger og skaper i seg selv usikkerhet om behandlingen i markedet skjer på en rettferdig måte. ...TBLs oppfatning er at man som hovedregel bør og kan nå politisk betingede samfunnsmessige hensyn på en mer effektiv måte i andre lover og regelverk enn de som foreslås for offentlige anskaffelser.»
Av høringsinstansene har LO og Møre- og Romsdal fylkeskommune uttalt at de stiller seg skeptiske til utvalgets konklusjon. LO sier følgende:
«LO er sterkt uenig med utvalget i at det kun bør stilles samfunnsmessige krav i forbindelse med offentlige anskaffelser der disse ikke er i konflikt med målene med selve anskaffelsesprosessen. Staten som oppdragsgiver er viktig for hele det norske næringsliv, og det må være slik at en må benytte denne muligheten til å ta med ikke-innkjøpsfaglige kriterier i vurderingen av tilbud. Dette fordi det vil gi bedre og redeligere forhold på arbeidsplasser, samt at en gjennom sine innkjøp kan oppnå samfunnsmessige gevinster som er viktige for landet.»
Møre og Romsdal fylkeskommune uttaler:
«Vi er spørjande til utvalets konklusjon. Det vil generelt vere vanskelig skjønn som må utøvast dersom ein skal ivareta samfunnsmessige omsyn i innkjøpsprosessar og at en derfor bør vere varsam med å krevje slike omsyn ivaretatt i inkjøpsprosessane. Men vi meiner samtidig at offentlege styresmakter ikkje bør ekskludere offentlege innkjøp som verkemiddel for å nå samfunnsmessige mål, som til dømes å sikre tilfedsstillande omfang på opplæring i bedrift.»