FOA — Forum for offentlige anskaffelser

Til kapitteloversikt

Forarbeid

5.4 Likebehandling

Ot.prp. nr. 71 (1997-98) kap. 5 del 4 · Ot.prp. nr. 71 (1997-98) · 1998-05-28

Som også utvalget har påpekt (se NOU 1997: 21 kapittel 4.2), skal anskaffelseregler ikke bare ivareta hensynet til effektiv ressursbruk gjennom mer effektive anskaffelser, men også hensynet til rettssikkerhet for potensielle leverandører. Dette gjenspeiles i forslaget til formålsbestemmelse der det bl a stilles krav om likebehandling i anskaffelsesprosessen. Prinsippet om likebehandling innebærer at alle potensielle leverandører skal behandles likt. I dette ligger at alle leverandører f eks skal gis tilgang til samme informasjon i anskaffelsesprosedyren, at kriterier og krav som har betydning for konkurranseutfallet skal fastsettes og anvendes på en ikke-diskriminerende måte og ikke minst at oppdragsgivers handlinger ivaretar dette prinsippet. Prinsippet sikrer leverandørenes berettigede forventning om en korrekt og rettferdig behandling dersom de ønsker å selge til det offentlige anskaffelsesmarkedet og innebærer således en viktig rettssikkerhetsgaranti. Likebehandlingsprinsippet må ivaretas på alle stadier i anskaffelsesprosessen og prinsippet går lenger enn det internasjonale ikke-diskrimineringsprinsippet. Mens man med ikke-diskrimineringsprinsippet vanligvis forstår at man ikke skal diskrimimere på grunnlag av nasjonalitet, innebærer likebehandlingsprinsippet at alle leverandører har krav på de samme rettigheter og muligheter i en anskaffelsesprosess, uavhengig av om det deltar utenlandske leverandører i konkurransen eller ikke. Utvalget trekker videre inn åpenhet som et kriterium i formålsbestemmelsen ved at det stilles et krav til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet til gjennomføringen av anskaffelsesprosessen med hensyn til valg av leverandør. Åpenhet og informasjon om offentlige kontrakter sikrer således også at potensielle leverandører gis adgang til konkurranser, hvilket er viktige elementer for å oppnå mest mulig effektive anskaffelser. Kravet til åpenhet er således et grunnleggende krav, og det er på denne bakgrunn departementet har funnet det hensiktsmessig at kravet til åpenhet fremgår av bestemmelsen om grunnleggende krav i § 5 i likhet med de øvrige krav som stilles til anskaffelsesprosessen. Departementet støtter utvalgets forslag om å innføre bestemmelser som underbygger rettssikkerheten i det nye regelverket, og vil fremheve at det også i anskaffelsesprosessen er et behov for rettssikkerhetsgarantier, om enn av en noe annen karakter enn ved tradisjonell myndighetsutøvelse. Dette gjelder selv om det beror på frivillighet i hvilken grad leverandører deltar i konkurranser og inngår kontrakt med det offentlige, og det offentlig som oppdragsgiver ikke står i noen overordnet stilling i forhold til leverandørene. Offentlige myndigheter, ikke minst staten, vil f eks i kraft av sin størrelse som oppdragsgiver og anskaffer inneha, rent faktisk, en maktstilling som kan endre bildet av likeverdige parter i et kontraktsforhold. Oppdragsgivere, underlagt politisk styring, vil dessuten kunne oppleve at de forretningsmessige avgjørelser blir overprøvet med den konsekvens at grunnleggende likebehandlings- og ikke-diskrimineringsprinsipper blir fraveket. Departementet anser det på denne bakgrunn som viktig at likebehandling bl a fremgår av formålsbestemmelsen. Med hensyn til åpenhet i anskaffelsesprosessen påpeker departementet, i likhet med flere høringsinstanser, at det i visse tilfeller oppstår konflikt mellom et ubetinget krav til åpenhet og rettsikkerhetsgarantier og konkurransehensyn knyttet til offentlige anskaffelser. Departementet har bl a av denne grunn funnet at åpenhetskravet bedre ivaretas gjennom de grunnleggende krav til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet som er oppstilt i § 5. Det vises her til særskilte merknader til § 1. En rekke eksempler tyder på at offentlig anskaffelsespraksis i de aller fleste land tradisjonelt og helt opp til de senere år har vært underlagt et mer eller mindre proteksjonistisk regime som ikke nødvendigvis har ivaretatt det grunnleggende mål om en effektiv ressursbruk og heller ikke stillet de nødvendige krav til leverandørenes rettssikkerhet. Det vises i denne sammenheng til det internasjonale arbeidet, bl a i OECD for å bekjempe korrupsjon. I en sluttrapport, datert 23. mai 1997, til dette arbeidet anbefaler OECD at disse synspunktene tas hensyn til ved utformingen av regelverket for offentlige anskaffelser. Også dette tilsier at det gis rettssikkerhetsgarantier for leverandørene og formålet med regelverket bør således reflektere dette.