I forslaget til formålsbestemmelse er kravet til forretningsmessighet et sentralt element. Utvalget viser i utredningens kapittel 4 til at det på bakgrunn av den betydningen som offentlige anskaffelser spiller i samfunnsøkonomien, er viktig å stimulere til en effektiv offentlig anskaffelsesvirksomhet. Utvalget fremholder at dette også må være regelverkets primære formål. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til at: «regelverkets formål om å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser, basert på forretningsmessige hensyn, likebehandling og åpenhet i stor grad samsvarer med konkurranselovens formål om å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse.» Departementet er enig i at effektiv ressursbruk er sentralt. Det vises til at offentlig sektor disponerer en betydelig del av samfunnets ressurser. I 1997 utgjorde de offentlige utgiftene ca 51 prosent av BNP, hvorav offentlige anskaffelser utgjorde (inklusiv oljesektoren) ca 18,4 prosent av BNP. Offentlige anskaffelser bør bidra til en bærekraftig utvikling gjennom ressursbruk, anskaffelser, transport og byggevirksomhet. Formålet med et regelverk innenfor denne sektoren må derfor være å stimulere til en slik utvikling, og dette vil best kunne gjøres ved å utforme et regelverk som tar utgangspunkt i oppdragsgivers plikt til å legge vekt på forretningsmessige hensyn. Med forretningsmessighet menes her at offentlige oppdragsgivere, for å nå målet om en mest mulig effektiv anskaffelse, skal opptre som enhver annen profesjonell anskaffer på alle stadier i anskaffelsesprosessen, men likevel innenfor de rammer som gis i regelverket. I denne sammenheng vil kravet til konkurranse forut for tildeling av offentlige varetjeneste og bygge- og anleggskontrakter og bruk av objektive og ikke-diskriminerende kriterier som basis for ulike typer beslutninger i anskaffelsesprosedyren stå sentralt.
Forarbeid