Foruten reglene som er nevnt ovenfor, vil det være andre regler som også har betydning ved en offentlig anskaffelse. Først og fremst vil dette være regler som gjelder i selve anbudsfasen.
Alminnelig anbudsrett
Anbud er en form for formalisert avtaleinngåelse med konkurransepreg. Med alminnelig anbudsrett forstås den bakgrunnsretten som gjelder hvis ikke partene har avtalt noe annet. Den alminnelige anbudsretten er ikke lovfestet, men reguleres av ulovfestede regler som f eks reglene for god anbudskikk. Disse reglene virker utfyllende på de anskaffelser som er lovregulert og hvor løsningen på en tvist ikke kan løses ved lovverket.
For noen typer anskaffelser er det utarbeidet standarder som formaliserer de regler som skal gjelde i anbudskonkurranser som ikke er regulert ved lov eller forskrift. I praksis skjer dette ved at bestilleren på forhånd tilkjennegir hvilken standard som skal følges. Aktørene er da bundet av de saksbehandlingsreglene som standarden viser til. En av de viktigste standardene er NS 3400 som brukes ved anbudskonkurranser for bygg og anlegg. Der NS 3400 ikke er lagt til grunn eller ikke er tilstrekkelig, må løsningen ved en eventuell tvist søkes i den såkalte alminnelige anbudsretten.
Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven
Hvorvidt forvaltningsloven og offentlighetsloven kommer til anvendelse ved offentlige anskaffelser får betydning både for saksbehandlingen og for partenes rettigheter.
Forvaltningsloven kommer i utgangspunktet til anvendelse ved offentlige anskaffelser i den grad det anskaffende organ regnes som et forvaltningsorgan. Statlige oppdragsgivere vil f eks alltid være omfattet av forvaltningsloven.
Oppdragsgivere som faller innunder regelverket for offentlige anskaffelser, vil som hovedregel også omfattes av forvaltningsloven. Det må imidlertid foretas en konkret vurdering der det ikke kan utelukkes at noen oppdragsgivere vil kunne være omfattet av de EØS-relaterte delene av forskriften, som et offentligrettslig organ, men ikke av forvaltningsloven.
De mest omfattende saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er regulert i kapitlene om enkeltvedtak. Anskaffelser regnes imidlertid normalt som forretningsførsel og ikke som myndighetsutøvelse, hvilket gjør at saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i utgangspunktet ikke kommer til anvendelse ved anskaffelser.
Enkelte anbudssituasjoner kan likevel inneholde ledd av myndighetsutøvelse. Det vil f eks være tilfellet hvor fergeruter blir satt ut på anbud og innslaget av offentlige støtteelementer er utpreget. Her vil tildelingen kunne oppfattes som myndighetsutøvelse og et enkeltvedtak. Prosessledende avgjørelser i løpet av anbudsprosessen vil imidlertid falle utenfor begrepet.
Når det gjelder innsynsretten i en offentlig anskaffelsesprosess reguleres dette av to regelsett, hhv offentlighetsloven med forskrifter og EØS-forskriftenes bestemmelser om begrunnelsesplikt. I tillegg til dette kommer bestemmelsen i kommuneloven om at møter i folkevalgte organer som hovedregel skal være offentlige.
Det følger av reglene at anbud, tilbud og anbudsprotokoller kan unntas fra offentlighet. Dette gjelder både dokumenter utarbeidet i forbindelse med anskaffelser som er omfattet av REFSA og de tilsvarende dokumentene i kommuneforvaltningen.
Ved anskaffelser som omfattes av EØS-forskriftene har enhver kandidat, anbyder eller tilbyder som ikke er blitt valgt, rett til en begrunnelse for hvorfor deres forespørsel, anbud eller tilbud er avvist eller forkastet. Dette gir imidlertid ingen rett til innsyn i sakens dokumenter, men til begrunnelse for beslutningen. I forskriftene er det imidlertid gitt vidtgående unntaksregler for når begrunnelse ikke kan kreves. Dette gjelder f eks dersom det vil skade offentlige interesser eller private virksomheters legitime forretningsinteresser.