Utvalget har foreslått at lov om offentlige anskaffelser blir noe mer retningsgivende enn hva som er tilfellet i dag bl a ved at enkelte grunnleggende krav til anskaffelsesprosedyren tas inn i loven. Dette vil etter utvalgets oppfatning gi grunnprinsippene større gjennomslagskraft, og således ha en klar og god signaleffekt. På bakgrunn av at regelverkets prosedyrebestemmelser for øvrig er meget detaljorienterte, foreslår utvalget at disse gis i forskriftsform, slik tilfellet er for EØS-forskriftene i dag.
Struktur
Utvalget har fremlagt forslag om at EØS-regelverket og REFSA samles i en forskrift som omfatter anskaffelser både over og under terskelverdiene, og som bør gjelde for alle anskaffelser innenfor de klassiske sektorer (dvs vare-, tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter) med unntak av kommunale anskaffelser under terskelverdiene. Et felles regelverk er antatt å ivareta hensynet til et effektivt og lett tilgjengelig regelverk samtidig som det understreker at de samme grunnleggende hensyn skal ivaretas. Det foreslås imidlertid ikke et fullstendig ensartet regelverk for alle anskaffelser. Utvalget har søkt å opprettholde den fleksibilitet EØS-regelverket åpner for ved at anskaffelser under terskelverdiene ikke foreslås regulert i samme grad som anskaffelser over terskelverdiene.
Klage- og håndhevelsesadgang
Utvalgets forslag om et felles regelverk for alle statlige anskaffelser både over og under terskelverdiene vil innebære en endring i klage- og håndhevelsesmulighetene. Brudd på REFSA har tradisjonelt vært ansett for å være et internt statlig anliggende med den konsekvens at det i utgangspunktet ikke har vært anledning for leverandører til å påberope seg bestemmelsene ved domstolene. Utvalget foreslår at eksisterende håndhevelsesadgang gjøres generell, og således vil kunne benyttes ved alle statlige anskaffelser uansett verdi og for kommunale anskaffelser over terskelverdiene.
Konfliktløsning
For å få et effektivt fungerende offentlig anskaffelsesmarked, er det viktig å ha et effektivt overvåkings- og håndhevelsesapparat utformet slik at det fungerer etter intensjonene. Det synes fremdeles som om de gjeldende prosedyrebestemmelser ved offentlige anskaffelser ikke blir fulgt i alle tilfelle. Utvalget viser til at det på den tiden kun var prøvet en sak for norske domstoler, mens noen flere saker var tatt opp av EFTAs overvåkningsorgan. Utvalget stilte derfor spørsmål ved om domstolene er et egnet organ for denne type konflikter, og foreslo på den bakgrunn at det utredes hvordan det norske håndhevelsessystemet kan utformes for å oppfylle de behov som synes å være til stede.
Utvalget mente videre at det er et behov for en forbedring av rådgivningsapparatet. Utvalget vurderte situasjonen dithen at det er behov for et rådgivningsapparat som vil kunne gi autoritative uttalelser. Ett organ av rådgivende karakter kan fungere som en konfliktforebygger gjennom veiledning av både oppdragsgivere og leverandører bl a fordi et slikt organ normalt har en lavere inngangsterskel enn det domstolsapparatet erfaringsvis har vist seg å ha. Utvalget foreslo på denne bakgrunn at behovet for en forbedring av rådgivningsapparatet blir nærmere utredet.
Anskaffelser etter forhandling
Utvalget forslo at anskaffelse etter forhandling likestilles med åpen og begrenset anbudskonkurranse for så vidt gjelder statlige anskaffelser under terskelverdiene. En valgfrihet med hensyn til anskaffelsesprosedyre vil etter utvalgets oppfatning gi oppdragsgivere en nødvendig fleksibilitet og bidra til at oppdragsgivere i større grad vil benytte ytelsesspesifikasjoner. Å gjennomføre prosedyren anskaffelse etter forhandling stiller imidlertid både oppdragsgivere og potensielle leverandører overfor utfordringer som krever kompetanse og styrket internkontroll. Utvalgets forslag om å likestille de tre prosedyrer innebærer at det også er foreslått prosedyreregler for gjennomføring av denne type anskaffelser, herunder et krav om kunngjøring av anskaffelsene. På denne måten ivaretas det grunnleggende kravet til åpenhet og gjennomsiktighet. Videre understrekes det at regelverkets grunnleggende prinsipper om konkurranse og likebehandling også er ment å gjelde her.
Begrunnelsesplikt
Utvalget foreslo en utvidet begrunnelsesplikt i forhold til det som er tilfellet i dag for statlige oppdragsgivere under terskelverdiene. Bestemmelsen er likelydende med tilsvarende bestemmelse over terskelverdiene. Bakgrunnen for forslaget er utvalgets oppfatning om at dette er et effektivt virkemiddel for å bidra til leverandørutvikling, samtidig som det bidrar til åpenhet og gjennomsiktighet i anskaffelsesprosessen.
Standarder
Utvalget ønsket et enhetlig regelverk for alle typer anskaffelser. Det ble derfor foreslått at de nødvendige bestemmelser i NS 3400 Regler om anbudskonkurranser for bygg og anlegg inntas i dagens regelverk og gjøres generelle, og at regelverket ikke pålegger bruk av kontraktstandarder. Henvisningen i dagens regelverk til NS 3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser er ikke foreslått videreført i utvalgets forslag.
Begrepsbruk
Eksisterende forskrift skiller mellom fire anskaffelsesprosedyrer: åpen og begrenset anbudskonkurranse, kjøp eller kontrahering etter forhandling og direkte kjøp. Utvalget har foreslått at man i regelverket forlater bruken av begrepet anbud og betegnelser som inneholder dette ordet, herunder anbudskonkurranse. Dette innebærer at anskaffelsesprosedyrene i utvalgets forslag til regelverk omtales som åpen og begrenset konkurranse uten forhandling, forhandlet konkurranse og direkte anskaffelse. Anbud og tilbud foreslås begge omtalt som tilbud.
Forslaget til endret begrepsbruk er basert på et ønske om størst mulig grad av forenkling. Ett felles begrepsapparat for de ulike anskaffelsesprosedyrer er av utvalget ansett som et ledd i dette.
Samfunnsmessige hensyn
I tillegg til revisjonen av regelverket, innebar mandatet at utvalget skulle utrede og ta stilling til i hvilken utstrekning regelverket for offentlige anskaffelser på en hensiktsmessig måte kan benyttes til å oppfylle en del andre behov enn de rent anskaffelsespolitiske, og i nødvendig utstrekning fremme forslag til regler. Utvalget har på denne bakgrunn vurdert spørsmålet om antikontraktørklausul, krav til fremleggelse av skatteattest ved offentlige anskaffelser, ivaretagelse av miljø, krav til dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet (HMS) og krav til bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser som grunnlag for vurderingen ved kontraktstildeling.