Offentlig sektor disponerer en betydelig del av samfunnets ressurser. I 1997 utgjorde de offentlige utgiftene ca 51 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). At offentlig sektor bruker sine ressurser effektivt, har derfor betydning for den samlede ressursbruken i økonomien. Ressursbruken i privat sektor blir dessuten påvirket ved at det offentlige er leverandør av tjenester til privat sektor, er regulator/myndighetsutøver som påvirker privat vare- og tjenesteproduksjon samt er en betydelig innkjøper av varer og tjenester fra privat sektor. Måten det offentlige ivaretar disse rollene, har avgjørende betydning for hvorvidt vi får en effektiv bruk av samfunnets ressurser, og dermed størst mulig verdiskapning, sysselsetting og velferd. Den del av det offentliges utgifter som går til anskaffelser utgjorde i alt kr 186,8 milliarder i 1996. Eksklusive olje- og gassektoren var totaltallet kr 153,4 milliarder. Den nærmere fordeling av utgiftene fremgår av tabellen nedenfor. Offentlig forvaltning: kr 116,4 milliarder Statsforvaltningen ekskl forsvaret kr 45,3 milliarder Forsvaret kr 14,0 milliarder Kommuner kr 41,0 milliarder Fylkeskommuner kr 15,0 milliarder Forretningsdriften: kr 70,4 milliarder Statlig forretningsdrift (ekskl oljesektoren) kr 6,4 milliarder Oljesektoren kr 33,5 milliarder Fylkeskommunal og kommunal forretningsdrift kr 30,5 milliarder Offentlige anskaffelser i alt kr 186,8 milliarder Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå: Ukens statistikk nr. 49/97 I andel av BNP utgjorde de offentlige anskaffelsene ca 18,4 prosent i 1996. Den måten de offentlige anskaffelser gjennomføres på, har derfor stor betydning for effektiviteten og ressursbruken i offentlig sektor, norsk næringslivs markedsmuligheter og dermed også sysselsettingen i privat sektor. For det offentlige, som en stor innkjøper, er det viktig å få riktige varer og tjenester av ønsket kvalitet til lavest mulig kostnad. Dette stiller betydelige krav til anskaffelsesprosessen. Forbedringer som bidrar til at produktene eller tjenestene blir bedre tilpasset det offentliges behov og/eller medfører lavere innkjøpskostnader, gir rom for å redusere utgiftene over offentlige budsjetter. Dette kan bidra til bedre dekning av andre behov innenfor de samme økonomiske rammene. For offentlig sektor samlet, vil selv forholdsvis små prosentvise forbedringer gi betydelige utslag i antall kroner. Nøkkelfaktorer for å oppnå effektive innkjøp, er bl a tilstrekkelig kompetanse hos offentlige innkjøpere, at leveranser skjer etter konkurranse mellom leverandørene og at reglene som styrer anskaffelsesprosessen er så smidige og brukervennlige som mulig. Også for næringslivet er det viktig at både økonomiske og menneskelige ressurser i offentlig sektor blir brukt på en slik måte at det understøtter den samlede verdiskapningen. Det er videre viktig at det offentlige opptrer som profesjonell innkjøper og krevende kunde og stimulerer til konkurranse mellom et bredt spekter av leverandører. Når det offentlige som krevende kunde stiller store krav til kvalitet og løsningsforslag m v, kan dette bety nyskapning. Dette kan igjen medvirke til øket kostnadsbevissthet, effektivitet og produktutvikling hos norske bedrifter, og dermed gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet. Et treårig program for statlige innkjøp som ble avsluttet ved utgangen av 1996 har bidratt til økt effektivitet og profesjonalitet i statlig anskaffelsesvirksomhet. Programmet avdekket også behov for et betydelig oppfølgingsarbeid før hele effektiviseringspotensialet knyttet til statlige anskaffelser kan realiseres. Dette blir nå fulgt opp i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og i samarbeid med andre berørte aktører. En viktig erfaring fra arbeidet med innkjøpsprogrammet er at innkjøpsområdet bør vies større oppmerksomhet fra ledelsen, både organisatorisk og ressursmessig, på alle nivåer i forvaltningen. Det kom også frem at det fortsatt er nødvendig å satse bredt på kompetanseutvikling på innkjøpsområdet. Profesjonalitet og kompetanse er dessuten en viktig forutsetning for at offentlig sektor skal kunne inngå i samarbeid med næringslivet om utvikling av nye produkter og tjenester, ikke minst på IT-området. I følge en delrapport til den såkalte Cecchini-rapporten (1988), en omfattende økonomisk analyse som EU utarbeidet i forbindelse med gjennomføringen av det indre marked, ble det antatt at prisene på leveranser til offentlig sektor kunne falle med gjennomsnittlig 2,5-5 prosent som følge av at nye direktiver for offentlige anskaffelser ble innført i medlemslandene. I en rapport fra konsulentselskapet ECON til Næringsdepartementet i 1989, ble det anslått at det i Norge er sannsynlig med et tilsvarende gjennomsnittlig prisfall på alle anskaffelser. Andre analyser som er blitt foretatt i Norge har konkludert med at besparelsene vil kunne bli betydelig større, f eks 10-15 prosent når en både tar hensyn til gjennomføringen av EØS-regelverket i Norge og andre generelle effektiviseringstiltak, blant annet økning av innkjøpskompetanse. NHD gjennomførte i 1996 prosjektet «Etaters og næringslivets erfaringer med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser». Et betydelig antall innkjøpere i denne undersøkelsen mener at prisnivået har sunket over en to-års periode fra årsskiftet 93/94. Dette gjaldt 57 prosent av de kommunale anskafferene, 62 prosent av de fylkeskommunale, 19 prosent av de statlige og i forsyningssektoren 15 prosent. Av disse er det et stort antall, særlig innen kommunal sektor, som mener at prisnivået har sunket så mye som 10-20 prosent. Det er ventet at blant annet effekten av den økte kompetanse på innkjøpssiden og andre effektiviseringstiltak som for tiden iverksettes eller planlegges iverksatt på dette området, vil føre til ytterligere besparelser for det offentlige.
Forarbeid