Næringslivet har som rettighetshavere etter regelverket sin hovedinteresse i at regelverket for offentlig anskaffelser blir så samordnet og enkelt tilgjengelig som mulig. Selv om det er offentlige myndigheter som er pliktsubjekter etter regelverket er de næringsdrivende nødt til å forholde seg til reglene når de deltar i konkurransen om kontrakter med det offentlige. Hvis regelverket er lite samordnet må næringslivet innrette seg etter ulike regelverk ettersom kontrakten gjelder over eller under terskelverdiene, eller om kontrakten inngås med staten, kommunene eller det private. En økt samkjøring vil medføre at det blir lettere for rettighetshaverne å få oversikt, hvilket betyr at det kan brukes mindre tid på å forstå regelverket og mindre ressurser på rettshjelp. Tilgjengeligheten i regelverket vil dessuten ofte være avgjørende for om næringslivet i praksis følger opp de rettigheter som er gitt i regelverket, herunder klageadgangen. For næringslivet vil det være klart positivt at regelverket også omfatter statlige anskaffelser under terskelverdiene. Anskaffelser under terskelverdiene er særlig betydningsfulle for små og mellomstore bedrifter, og det er viktig at reglene kommer til anvendelse også her. Først og fremst gjelder dette fordi det gir små og mellomstore bedre tilgang på offentlige kontrakter, men også på grunn av kunngjøringsplikten, begrunnelsesplikten og klageadgangen som gir leverandørene bedre utviklingsvilkår. Forslaget til nye samfunnsmessige krav i forbindelse med anskaffelser innebærer at bedrifter som ikke følger gjeldende lover og forskrifter utelukkes fra konkurransen om offentlige anskaffelser. En konsekvens av dette vil være tilsiktet konkurransevridning til fordel for «seriøse» bedrifter. Forslaget innebærer at anti-kontraktørklausulen tas bort til fordel for mer presist rettede tiltak som skal hindre at «useriøse» aktører får delta i konkurransen. Anti-kontraktørklausulen åpner for vanskelige subjektive vurderinger noe som har medført at bestemmelsen har blitt praktisert forskjellig hos oppdragsgiverne. Krav som HMS-egenerklæring og opprettholdelse av skatteattest vil gi bedre forutberegnelighet og mindre skjønnsutøvelse hos oppdragsgiver. Innføring av nye samfunnsmessige krav i forbindelse med offentlige anskaffelser vil medføre to skjemaer som bedriftene må forholde seg til. For større bedrifter med fast administrasjon vil dette neppe ha store administrative konsekvenser. For små og mellomstore bedrifter vil imidlertid nye krav kunne øke terskelen for å sende inn tilbud til staten. Innføring av krav til internkontrollsystem i forbindelse med offentlige anskaffelser innebærer som sådan ikke noen konsekvenser for næringslivet, siden alle bedrifter allerede i dag er forpliktet til å følge internkontrollforskriften. For små og mellomstore bedrifter vil imidlertid et krav koblet opp til offentlige anskaffelser likevel kunne innebære praktiske konsekvenser, i det de i større grad må forholde seg til bestemmelsene om internkontroll for i det hele tatt å kunne delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Et spørsmål i denne forbindelse er om innføringen av internkontrollsystem har kommet såvidt kort i disse virksomhetene at et krav i anskaffelsesregelverket om å dokumentere HMS-arbeidet eventuelt vil føre til at bedrifter må avvises. Det må likevel antas at oppfølgingen i forbindelse med den nye, reviderte internkontrollforskriften, som trådte i kraft 1. januar 1997, har ført til at flere virksomheter har fått et internkontrollsystem på plass. Et krav i regelverket for offentlige anskaffelser om dokumentasjon av HMS-system ventes å ville tre i kraft fra 1. januar 1999, to år etter at den reviderte internkontrollforskriften trådte i kraft. Det legges derfor til grunn at situasjonen er bedre med hensyn til internkontrollsystem i små og mellomstore bedrifter etter 1999. Når det gjelder miljøbestemmelsen kan det ikke utelukkes at den til en viss grad vil føre til en utestengning av små og mellomstore bedrifter fra konkurransen, da større bedrifter satser store beløp på markedsføring av bedriftens miljøprofil, noe som i mindre grad er mulig for små og mellomstore bedrifter. På en annen side er mindre bedrifter ofte mer fleksible i forhold til nye krav da de har et mindre produksjonsapparat som lettere kan tilpasses nye situasjoner. Dessuten vil uheldige økonomiske konsekvenser kunne forekomme også i dagens situasjon, i og med at en del offentlige anskaffere allerede tar forskjellige miljøhensyn i forbindelse med anskaffelser, jf kap 9. Fotnoter Virkninger og erfaringer med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, NORUT, 1996
Forarbeid