Forskrifter under terskelverdiene
Regelverkets prosedyrebestemmelser under terskelverdiene er for statlige anskaffelser foreslått gitt i forskriftsform. Forslaget innebærer bl a at leverandører får tilgang til det samme klage- og håndhevelsesapparatet som er etablert for de nåværende EØS-anskaffelser. Dette gir næringslivet bedre mulighet til å kontrollere statlig virksomheters etterlevelse av regelverket under terskelverdiene, noe som også antas å ville stimulere statlige innkjøpere til å bedre sin etterlevelse av regelverket.
Det må forventes at dette vil bidra til forbedring av etatenes anskaffelsesrutiner, herunder bedre planlegging av innkjøpene og bedre dokumentering av avgjørelser. Et mer utfyllende regelverk under terskelverdiene kan imidlertid medføre noe mer ressursbruk i statlige etater i forbindelse med selve anskaffelsesprosessen. I den forbindelse kan det vises til erfaringene ved innføringen av EØS-reglene, 6 2 der innkjøperne oppga at administrasjonskostnadene hadde økt som følge av de nye reglene. Departementet antar likevel at denne tidsbruken etterhvert igjen vil minske når regelverket blir innarbeidet og kjent. I tillegg må økningen i slike administrative kostnader antas å være vesentlig mindre enn det som spares ved at regelverket følges opp. Det vises til at de samme innkjøperene også pekte på at de var blitt mer profesjonelle og at planleggingen var blitt bedre under samme periode.
Det forventes ikke en vesentlig økning i antall søksmål. Det vises til at det har eksistert tilsvarende klageadgang over terskelverdiene siden 1992 uten at dette har ført til noen sterk økning i antall saker. Selv om antallet anskaffelser er betraktelig større under terskelverdiene forventes det, bl a ut fra at kontraktenes verdi er atskillig lavere og at terskelen for å gå til rettssak tradisjonelt er relativt høy i Norge (jf kap 8), ingen stor økning av søksmål. Det må likevel påregnes økt korrespondanse som medfører noe økt ressursbruk mellom oppdragsgiver og de leverandører som ikke får oppdraget, fordi de nå får et regelverk som gir dem rettigheter utover det som tidligere er blitt gitt.
Likestilling mellom åpen og begrenset anbudskonkurranse
Når det gjelder forslaget om likestilling mellom åpen og begrenset anbudskonkurranse, og kjøp etter forhandling for statlige anskaffelser under terskelverdiene, forventes det at dette vil føre til mer effektive anskaffelser, bl a ved at innkjøperne kan tilpasse prosedyrene til konkurransesituasjonen og type produkt. Det må imidlertid forutsettes at forhandlet konkurranse benyttes der den er best egnet, og at statlige innkjøpere har den riktige kompetanse. Det vil ha negative økonomiske konsekvenser hvis oppdragsgiver benytter ordningen primært p g a ønsket om et langvarig samarbeid med en bestemt leverandør og ikke ut fra at prosedyren åpner for et best mulig kjøp. Fleksibilitet i forhold til valg av anskaffelsesprosedyrer må likevel ses i sammenheng med den kompetanseutvikling som innkjøpsansvarlige generelt sett gjennomgår i disse dager. Dette vil forsterke muligheten for at prosedyren velges etter hva som er riktig for å oppnå et best mulig kjøp.
Utvidet begrunnelseplikt overfor leverandører
Det foreslås inntatt en bestemmelse om begrunnelseplikt for statlige anskaffelser under terskelverdiene som er likelydende med den som gjelder over terskelverdiene. Bestemmelsen vil bidra til større åpenhet og gjennomsiktighet i anskaffelsesprosessen og samtidig ha positiv effekt på leverandørsiden. Grundig tilbakemelding til tapende bedrifter vil gi en læringseffekt og således kunne gjøre bedriftene mer konkurransedyktige på sikt. Økt konkurranse, mer effektive anskaffelser for staten og utvikling av konkurransedyktige bedrifter, er alle positive økonomiske konsekvenser av endringen.
Oppdragsgiverne påregnes å få noe merarbeid i forbindelse med tilbakemeldingen. Begrunnelsen for en avvisning eller det at leverandøren ikke ble valgt, vil som hovedregel følge direkte eller ut av sammenhengen fra protokollen hvor anskaffelsesprossesen er blitt nedtegnet. Det antas derfor at tidsbruken på dette merarbeidet er relativt begrenset.
Forslaget til enklere regelverk
Forslaget om en enklere regelverksstruktur vil etter departementets oppfatning føre til større effektivitet i anskaffelsesprosessen og bedre og billigere anskaffelser. Et samlet regelverk over og under terskelverdiene og for alle typer anskaffelser vil også gjøre regelverket lettere tilgjengelig for næringslivet. Dette vil kunne bidra til at flere bedrifter deltar i konkurransen om statlige oppdrag. Markedet for statlige anskaffelser blir mindre fragmentert og konkurransen vil kunne øke. De økonomiske konsekvensene av denne forenklingen er imidlertid vanskelig å tallfeste, men er klart positive.
Forslaget til HMS - egenerklæring og skatteattest
Det foreslås at det innføres et krav om å fremlegge en HMS-egenerklæring i forbindelse med statlige oppdrag og at kravet om fremleggelse av skatteattest opprettholdes. Forslaget innebærer videre at antikontraktørklausulen fjernes.
Introduksjon av nye samfunnsmessige krav i regelverket for offentlige anskaffelser betyr at det må påregnes noe merarbeid i form av flere henvendelser, tolkningsspørsmål etc i departementene som forvalter de ulike regelverk. Dette viser bl a erfaringer med kravet om fremleggelse av skatteattest, som har virket i vel to år. Et krav om å fremlegge en HMS-egenerklæring antas derfor å medføre noe merarbeid i Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet, spesielt i introduksjonsfasen. En fjerning av antikontraktørklausulen, som har skapt mye problemer, tolkningsarbeide og stor pågang av misfornøyde leverandører, fordi den er relativt uklar og komplisert å praktisere, vil på den annen side medføre redusert ressursbruk i departementene.
HMS-egenerklæring vil også medføre noe merarbeid for myndighetene som forvalter regelverket knyttet til HMS-lovgivningen. Videre vil tilsynsmyndighetene kunne få noe økt arbeid med kontroll bl a på grunnlag av henvendelser fra statlige innkjøpere. En økt oppmerksomhet rundt HMS-lovgivningen må imidlertid regnes som en tilsiktet effekt ved innføring av HMS-egenerklæring.
Krav til fremleggelse av HMS-egenerklæring vil ikke medføre nevneverdig merbelastning for innkjøperne i anskaffelsesprosessen. Ved at man f eks utformer ferdige standardskjemaer, vil det som kreves av innkjøperne være at de besørger utsendelse av disse sammen med konkurransegrunnlaget, samt at de ved returnering av skjemaene kontrollerer at de er tilfredsstillende utfylt.