Omfanget av offentlige anskaffelser av varer og tjenester, samt bygg og anlegg var i 1996 ca 154 milliarder kroner (eksklusiv olje- og gassektoren). Staten kjøpte inn for nesten 70 milliarder, mens kommunesektoren sto for over 85 milliarder kroner. En effektivisering på f eks 5 prosent innen offentlige anskaffelser, gjennom lavere priser fra leverandører eller ved andre gevinster, vil m a o frigjøre nærmere åtte milliarder kroner til andre prioriterte formål. Et effektivt fungerende regelverk er en del av de sentrale rammevilkårene for å oppnå denne type besparelser. Gjeldende regelverk for offentlig anskaffelser har vist at det ligger betydelige innsparingsmuligheter i å lovregulere området. I denne sammenheng kan det vises til en undersøkelse fra NORUT 5 1 samfunnsforskning hvor et relativt stort antall innkjøpere mener at prisene har sunket etter innføringen av EØS-regelverket, og av disse er det en betydelig andel som mener prisene har sunket med 10-20 prosent. Spesielt gjelder dette innkjøpere innenfor den kommunale sektoren. Denne prisnedgangen kan skyldes flere forhold, men det nye regelverket er trolig en viktig årsak i denne sammenheng. Regelverket er således en viktig faktor i innsparingene fordi reglene foreskriver en anskaffelsesprosess som skal bidra til å gjøre innkjøpene rimeligere og mer effektive. I denne prosessen er effektiv bruk av administrative ressurser og riktig forståelse av regelverket faktorer som er viktige for hvor meget det i realiteten spares inn. Hvis regelverket er for omstendelig og vanskelig tilgjengelig for brukerne vil dette føre til økte omkostninger i form av bl a tidsbruk. Et mer tilgjengelig regelverk vil sannsynligvis medføre bedre planlegging og rutiner i forbindelse med anskaffelser, noe som kan gi utslag i bedre kvalitet på tilbudene, færre dobbelkjøp og feilinvesteringer. For bedre å utnytte de økonomiske fordeler som ligger i regulering av området er det behov for å tilpasse og endre strukturen i gjeldende lovverk og forskrifter. Forslaget til nytt regelverk har til hensikt å tilpasse det eksisterende regelverk til dagens og fremtidens utfordringer for offentlige anskaffelser. Det antas at et bedre strukturert og brukervennlig regelverk vil åpne for at etterlevelsen av regelverket blir bedre, hvilket vil gi det offentlige lavere totalkostnader ved anskaffelser. Endringene forventes også å bedre betingelsene for å gjennomføre andre tiltak som tar sikte å effektivisere anskaffelsene, f eks å tilrettelegge for bedre opplæring av de som skal håndtere innkjøpene. Det er en forutsetning for å utnytte de muligheter som ligger i regelverket at også de øvrige prosessene rundt innkjøpene kontinuerlig forbedres, herunder at kompetansen til de innkjøpsansvarlige økes og planlegging av anskaffelsene forbedres. Fordi forslaget til lov og utkastet til ny forskrift er å anse som ledd i samme regelverksrevisjon, omhandler dette kapitlet konsekvensene av de foreslåtte regelverksendringene sett under ett.
Forarbeid