En klar overvekt av høringsinstansene er enig i utvalgets vurdering av kontraktørproblematikken og konklusjonen om at det ikke bør inntas en antikontraktørklausul i regelverket for offentlige anskaffelser. Det daværende Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) uttaler bl a at: «Departementet støtter utvalgets konklusjon om at dagens antikontraktørklausul i det statlige anskaffelsesregelverket bør erstattes med andre tiltak som er mer effektive og presise enn den gjeldende klausulen. Det er grunn til å anta at de foreslåtte kravene om skatteattest og egenerklæring om HMS er bedre egnet til å forhindre at useriøse aktører får tilgang til statlige byggeprosjekter. Det har vist seg at dagens antikontraktørklausul kan virke diskriminerende mot enmannsforetak og mindre bedrifter som opptrer fullt lovlig, ved at disse har vanskelig for å få tildelt statlige kontrakter». Denne vurderingen får tilslutning fra Konkurransetilsynet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Statistisk sentralbyrå, Oslo kommune, Østfold fylkeskommune, Rikshospitalet, Forsvarets Bygningstjeneste, EURO-Info/Eksportrådet, Næringslivets hovedorganisasjon, Norges praktiserende arkitekter, Landsforeningen for bygg og anlegg (LBA), Rådgivende ingeniørers forening og Norsk lastebileierforbund. Statsbygg uttaler at de prinsipielt sett er av den oppfatning at man så langt som mulig bør unngå å pålegge offentlige byggherrer ivaretagelse av ideelle hensyn som innebærer merarbeid og dermed en forverret konkurransesituasjon i forhold til det private markedet. Etaten mener derfor at staten i fremtiden bør benytte andre virkemidler enn antikontraktørklausulen for å rydde opp i overtredelsene av skatte- og avgiftsreglene. Bergen kommune, Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Fellesforbundet, Maskinentreprenørenes Forbund, og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er derimot av den oppfatning at en antikontraktørklausul bør videreføres i det statlige anskaffelsesregelverket. LO uttaler at utvalgets innstilling om ikke å videreføre klausulen vil være et sterkt tilbakeslag for den innsatsen som er satt inn for å få bukt med useriøse bedrifter som utnytter systemet bl a ved ikke å ha egne ansatte. LO mener at forslaget vil bidra til å smuldre opp ansvarsforhold og skape usikkerhet for arbeidstakere, noe som ikke kan være hensikten. LO hevder også at klausulen ikke slår uheldig ut for lovlige enmannsforetak da disse ikke vil rammes av antikontraktørklausulen. Dette er også Maskinentreprenørenes Forbunds (MEF) holdning. Kommunenes Sentralforbund har ikke endret sin praksis med å anbefale bruk av antikontraktørklausul ved kontraktsinngåelse, men er for øvrig opptatt av å vurdere over tid i hvilken grad andre virkemidler mot kontraktørvirksomhet vil avhjelpe problemet i tilstrekkelig grad. Fellesforbundet er enig med LO og MEF og uttaler i tillegg: «Ett av de områdene Fellesforbundet har arbeidet mest med, er å få stanset kontraktøruvesenet. Kontraktørvirksomheten er et angrep på det mest grunnleggende rettighet som vi har i arbeidslivet - stillingsvernet og retten til fast arbeid. Hvis dette får bre seg innenfor arbeidslivet vil det undergrave alt vi har klart å jobbe frem gjennom tidene når det gjelder lover, avtaler og regelverk, og dermed den enkeltes arbeidstaker sikkerhet. Dessuten fører dette til en oppsmuldring av ansvar og vil gi dårlig samfunnsøkonomisk gevinst.» YS ønsker ikke fjerning av antikontraktørklausulen, men påpeker at det bør søkes tiltak som er mer effektive og presise enn gjeldende regelverk.
Forarbeid