Utvalget viser til at ulike tiltak i dag er etablert for å hindre de såkalte kontraktørproblemene. Dette gjelder primært tiltak som direkte søker å fange opp mulige brudd på og omgåelser av gjeldende lover og regler. Herunder hører bl a kontrolltiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser og kontroll av at ulike arbeidsmiljøbestemmelser overholdes. Av tiltak som er satt i verk i den senere tid kan nevnes retningslinjer utarbeidet av Skattedirektoratet til bruk for offentlige myndigheter ved vurdering av grensen mellom lønns- og næringsinntekt, og endringer i arbeidsmiljølovens ordning med krav til verneombud og stillingsvernbestemmelsen for å sikre arbeidstaker mot usaklig oppsigelse ved utsetting av virksomhetens ordinære arbeid. I tillegg har Kommunaldepartementet satt i gang en ordning hvor byggemyndighetene i Husbanken skal bidra til å innhente opplysninger til skattemyndighetene om hvem som har utført arbeid på bygget. Når det gjelder offentlige anskaffelser, kreves det etter dagens regler fremlagt skatteattester ved alle statlige anskaffelser over 150.000 kroner. Beløpet er som det fremgår under kapittel 11.3, foreslått oppjustert til 250.000 kroner. Videre inneholder internkontrollforskriften og byggherreforskriften regler som vil kunne motvirke kontraktørvirksomhet. Det vises for øvrig til kapittel 11.3. Antikontraktørklausulen i staten Daværende Næringsdepartementet fastsatte første gang antikontraktørklausulen med virkning fra desember 1991. I november 1992 ble det fastsatt en ny klausul til erstatning av den foregående. Endringen innebar en innstramming. I den nye klausulen heter det bl a at bygge- og anleggsarbeider til staten skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprise. Videre skal underentreprenørers bruk av enmannsforetak eller innleid arbeidskraft begrunnes og godkjennes av byggherren. Klausulen skal tas inn i alle kontrakter om bygge- og anleggsarbeider som inngås i statlige etater. Det skal gå klart frem i anbudsinnbydelser og tilbudsforespørsler at antikontraktørklausulen er et ufravikelig kontraktsvilkår. Entreprenørene og eventuelle underentreprenører skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraften oppfyller kontraktsbestemmelsene. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren benytter ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og ikke retter opp forholdet innen en gitt, skriftlig tidsfrist. Byggherren kan også heve kontrakten dersom ikke feilen rettes opp innen fristen. Rett til heving av kontrakten på ovennevnte grunnlag gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren/underentreprenøren fra å delta i oppdrag for denne byggherren for inntil ett år. Antikontraktørklausuler i kommunene Daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) har tidligere anbefalt kommunene å innta lignende bestemmelser som den statlige antikontraktørklausulen ved sine kontraheringer, og mange kommuner har utarbeidet egne antikontraktørbestemmelser. Kommunenes Sentralforbund (KS) har tidligere utarbeidet en Normalinstruks for kommunale anskaffelser som i stor grad ligner på REFSA. I innledningen ble det anbefalt å bruke en antikontraktørbestemmelse ved inngåelse av kommunale byggearbeider. KS kjenner ikke til hvor mange kommuner som gjør bruk av antikontraktørklausulen. I den nye Normalinstruksen fra KS av 23. januar 1997 er antikontraktørklausulen tatt ut, men KS har forøvrig fortsatt anbefalt å innta en antikontraktørklausul ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende bestemmelser i Sverige og Danmark Det er ikke gitt regler tilsvarende den norske antikontraktørklausul hverken i Sverige eller Danmark. Det fremgår imidlertid av det svenske regelverket at både byggherren og entreprenørene er arbeidsgivere for de ansatte som skal avlønnes av dem, og at arbeidsgiverne må påse at de ansatte oppfyller gjeldende lovregulerte forpliktelser. I Danmark er det ansett som nødvendig å kunne leie inn ansatte til enkeltoppdrag, både ved private og offentlige byggeoppdrag.
Forarbeid