Departementet er i utgangspunktet enig med utvalgets mindretall i at det er en offentlig oppgave å sikre en fullgod fagopplæring i Norge, herunder tilstrekkelig antall lærlingplasser. Generelt vil en styrking og forbedring av yrkesopplæringen i Norge på sikt kunne gjøre norske bedrifter mer konkurransedyktige. Et større tilbud av dyktige fagfolk i arbeidsmarkedet vil øke produktiviteten og kvaliteten ved produksjonen. På den annen side vil innføring av en lærlingklausul nødvendigvis medføre økt ressursbruk i form av dokumentasjon og kontroll av lærlingordningen ved bedriften. De administrative og økonomiske konsekvensene av en slik klausul er vanskelig å forutsi. Kostnadene for leverandørbedriftene vil bl a avhenge av arbeidsmarkedssituasjonen, som igjen vil svinge med konjunkturene for den enkelte bransje. Størrelsen på den statlige og kommunale støtten til bedrifter som ansetter lærlinger vil også være en viktig faktor. I en situasjon med lavkonjunktur og arbeidsledighet i den aktuelle bransje vil bedriftene kunne påføres ekstra kostnader ved en lærlingklausul, såfremt ikke bedriften mottar tilstrekkelig kompensasjon. Ved vurderingen av hvorvidt det skal inntas en lærlingklausul i det offentlige anskaffelsesregelverket, er det derfor viktig å se på den antatte effekt av en slik klausul. I undersøkelsen referert til under pkt 11.4.3, ble det påvist at effekten av en lærlingklausul er avhengig av forhold som konjunktursituasjonen innen den enkelte bransje, størrelsen på bedriften, godkjenningsreglementet og effekten av Reform-94. Undersøkelsen konkluderer med at effekten av en slik klausul er meget begrenset. Departementet er derfor av den oppfatning at den antatte effekten ikke tilsier innføring av en lærlingklausul. En eventuell lærlingklausul vil måtte nyanseres hvis konsekvensene av konjunktursvingninger skal motvirkes. En nyansert lærlingklausul vil imidlertid kunne være vanskelig å anvende for oppdragsgiveren. Bl a vil det være vanskelig å vite om det inngår lærefag i den ytelsen som anskaffes med mindre oppdragsgiveren har spesialkunnskap på området. Departementet anser det som viktig at anskaffelsesprosessene utformes slik at små og mellomstore bedrifter har mulighet til å konkurrere om offentlige oppdrag på like vilkår med større bedrifter. Dette er med på å sikre et effektivt og levedyktig leverandørmarked for det offentlige. En lærlingklausul er en faktor som kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore bedrifter på det offentlige anskaffelsesmarkedet. Forholdet til Norges internasjonale forpliktelser Det er formelt sett ikke noen juridisk begrensning i nasjonal rett for å innføre en lærlingklausul. Problemet ligger i å utforme en lærlingklausul som ivaretar de aktuelle samfunnsmessige hensyn og som samtidig er i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser. Utgangspunktet er at det skal ligge til grunn et likebehandlingsprinsipp ved valg av leverandør. Dette var bakgrunnen for ESAs reaksjon ovenfor norske kommuners praksis med hensyn til lærlingklausulen. En lærlingklausul vil kunne stride mot EØS-avtalens artikkel 4 om forbud mot diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet og avtalens artikkel 11 om forbud mot kvantitative importrestriksjoner. Et krav om at utenlandske leverandører skal bruke norske lærlinger vil videre kunne stride mot avtalens artikkel 36 om fri flyt av tjenester mellom landene. For å unngå en klausul som er i strid med EØS-regelverket, må utenlandske leverandører unntas fra kravet til bruk av lærlinger som kvalifikasjons- eller tildelingskriterium da det er relativt få land i EU som opererer med en lærlingordning. Mot en slik utforming kan det hevdes at den vil kunne virke omvendt diskriminerende fordi norske leverandører må oppfylle et vilkår som utenlandske slipper. En forutsetning må imidlertid være at ikke små og mellomstore bedrifter rammes spesielt av en slik klausul. Departementet er av den oppfatning at det er viktig å legge vekt på at anskaffelsesreglene for offentlige oppdragsgivere skal ivareta hensynet til effektive anskaffelser og hensynet til rettssikkerhet for potensielle leverandører. Dette forutsetter et regelverk som ikke åpner for skjønnsutøvelse i alt for stor grad, i tillegg til at regelverket skal være enkelt å anvende slik at hensynet til likebehandling og forutsigbarhet ivaretas. Det er derfor av stor betydning at det ikke innføres bestemmelser som har den konsekvens at man reduserer muligheten for å nå målsettingen om å sikre en effektiv ressursbruk. I denne sammenheng påpeker departementet den betydning og effekt andre virkemidler har og kan ha for å skape flere lærlingplasser, og at anvendelse av disse vil gi færre negative konsekvenser. På bakgrunn av de problemer en lærlingklausul vil innebære med hensyn til EØS-regelverket og med hensyn til diskriminering av norske leverandører, i tillegg til at hovedformålet med revisjonen er et enklere praktikabelt regelverk, er departementet av den oppfatning at det offentlige anskaffelsesregelverket ikke er et velegnet virkemiddel for å fremme utdanning gjennom lærlingordninger. Departementet finner heller ikke tilstrekkelige holdepunkter for at en lærlingklausul vil ha den ønskede effekt. Departementet er derfor enig med utvalget i at det ikke skal innføres en slik klausul i regelverket.
Forarbeid