En klar overvekt av høringsinstansene mener at det ikke bør innføres en lærlingklausul. Dette gjelder bl a Forsvarsdepartementet, det tidligere Planleggings- og samordningsdepartementet, Finans- og tolldepartementet, Oslo kommune, Energiforsyningens fellesorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon, Teknologibedriftenes landsforening og Norsk Lastebileierforbund. Det vises blant annet til at en slik klausul ikke er av innkjøpsfaglig karakter og at det er tvilsomt om en slik klausul er i overensstemmelse med EØS-regelverket. Videre påpekes faren for at en slik klausul kan medføre en konkurransevridning til ulempe for små og mellomstore bedrifter. NHO uttaler bl a at: «NHO vil nok en gang peke på formålet med regelverket, at hensynet er å sikre effektive anskaffelser. Å knytte et krav om obligatorisk lærlingklausul til anskaffelsen har ingen ting med regelverkets formål å gjøre. NHO er også av den oppfatning at en obligatorisk lærlingklausul i regelverket for statlige anskaffelser ikke er det rette virkemiddel for å øke antall lærlingeplasser. Krav om lærlingklausul kan også medføre spesielle problemer for små bedrifter. En bedrift som i utgangspunktet av ulike årsaker ikke ønsker eller ikke føler seg kompetent til å ta inn lærlinger, vil kanskje gjøre det bare for å konkurrere i en offentlig anbudskonkurranse, uten at lærlingen får et skikkelig opplæringstilbud. Det kan i øyeblikket føre til økt antall lærlingeplasser, men med et dårligere opplæringstilbud. EØS-avtalen setter også begrensninger for bruken og utformingen av en lærlingklausul. Ikke-diskrimineringsprinsippet i artikkel 4 forbyr anvendelse av nasjonalitet som et kriterium. Da ikke alle EØS-land har lærlingordninger, vil det i en EØS-konkurranse kunne føre til diskriminering av utenlandske leverandører. Videre er innholdet i en lærlingordning vidt forskjellig, avhengig av hvilke EØS-land det gjelder. I flere land finnes det ikke statlig og kommunal støtte til bedrifter som ansetter lærlinger. Dette vil for flere land kunne oppfattes som en diskriminering dersom lærlingklausuler skal gjøres til en obligatorisk del av regelverket.» «NHO vil nok en gang peke på formålet med regelverket, at hensynet er å sikre effektive anskaffelser. Å knytte et krav om obligatorisk lærlingklausul til anskaffelsen har ingen ting med regelverkets formål å gjøre. NHO er også av den oppfatning at en obligatorisk lærlingklausul i regelverket for statlige anskaffelser ikke er det rette virkemiddel for å øke antall lærlingeplasser. Krav om lærlingklausul kan også medføre spesielle problemer for små bedrifter. En bedrift som i utgangspunktet av ulike årsaker ikke ønsker eller ikke føler seg kompetent til å ta inn lærlinger, vil kanskje gjøre det bare for å konkurrere i en offentlig anbudskonkurranse, uten at lærlingen får et skikkelig opplæringstilbud. Det kan i øyeblikket føre til økt antall lærlingeplasser, men med et dårligere opplæringstilbud. EØS-avtalen setter også begrensninger for bruken og utformingen av en lærlingklausul. Ikke-diskrimineringsprinsippet i artikkel 4 forbyr anvendelse av nasjonalitet som et kriterium. Da ikke alle EØS-land har lærlingordninger, vil det i en EØS-konkurranse kunne føre til diskriminering av utenlandske leverandører. Videre er innholdet i en lærlingordning vidt forskjellig, avhengig av hvilke EØS-land det gjelder. I flere land finnes det ikke statlig og kommunal støtte til bedrifter som ansetter lærlinger. Dette vil for flere land kunne oppfattes som en diskriminering dersom lærlingklausuler skal gjøres til en obligatorisk del av regelverket.» Landsforeningen for bygg- og anlegg uttaler videre: «Langt de fleste LBA-bedrifter tar i dag imot lærlinger eller er tilsluttet et opplæringskontor. Det er også i våre medlemsbedrifters interesse at rekrutteringen til bransjen sikres gjennom et godt lærlingetilbud. For LBA-bedriftene vil således ikke en fjerning av klausulen medføre reduksjon i lærlingeinntaket. LBA har de samme betenkligheter som utvalget hva angår spørsmålet om en slik klausul er forenlig med våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO. LBA er også i tvil om en lærlingklausul har nevneverdig effekt på antallet lærlingeplasser.» «Langt de fleste LBA-bedrifter tar i dag imot lærlinger eller er tilsluttet et opplæringskontor. Det er også i våre medlemsbedrifters interesse at rekrutteringen til bransjen sikres gjennom et godt lærlingetilbud. For LBA-bedriftene vil således ikke en fjerning av klausulen medføre reduksjon i lærlingeinntaket. LBA har de samme betenkligheter som utvalget hva angår spørsmålet om en slik klausul er forenlig med våre internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO. LBA er også i tvil om en lærlingklausul har nevneverdig effekt på antallet lærlingeplasser.» Kirke-, undervisning- og forskningsdepartementet og EURO-Info ønsker en avklaring i forhold til EØS-regelverket før det tas endelig stilling til spørsmålet. Landsorganisasjonen i Norge (LO), herunder Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Fellesforbundet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Rogaland fylkeskommune og Bergen kommune er ikke enig med utvalgets flertall, og mener at det bør innføres en lærlingklausul. LO viser til at det er en offentlig oppgave å sikre lærlinger fullgod utdanning og legge grunnlaget for kompetent arbeidskraft for bedriftene. De muligheter som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser med hensyn til å skape lærlingplasser bør derfor utnyttes. LO viser til at EØS-regelverket åpner for at det i regelverket inntas krav som ivaretar forhold av samfunnsmessig betydning. Lærlingklausulen bør etter LOs syn utformes slik at det er tilstrekkelig at den enkelte bedrift har sagt seg villig til å innta lærlinger i egen virksomhet, eventuelt at bedriften har inngått en avtale med andre leverandører slik at disse i fellesskap skal kunne tilby en fullverdig læreplass. Utenlandske leverandører kan ved kontrahering med norske oppdragsgivere samarbeide om å skape lærlingplasser med norske leverandører. MEF påpeker at ansettelse av lærlinger må være basert på bedriftsøkonomiske vurderinger av behovet for å sikre seg dyktig arbeidskraft, men at det offentlige har et ansvar for å støtte opp om lærlingordningen.
Forarbeid