Utvalgets flertall konkluderer med at det er tvilsomt om et krav i anskaffelsesregelverket om en etablert lærlingordning vil være i overensstemmelse med EØS-regelverket. EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige innkjøp setter begrensinger for utforming og bruk av en lærlingklausul. Det vil derfor være vanskelig å finne frem til en utforming som ikke er i strid med norske forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, og som samtidig er enkel å praktisere for oppdragsgiver. Videre er effekten av en slik klausul usikker. Utvalget går derfor ikke inn for å innføre en lærlingklausul. Utvalgets mindretall, bestående av Knut Weum fra Landsorganisasjonen i Norge, er av den oppfatning at det er mulig å utforme en lærlingklausul som er i overensstemmelse med EØS-retten. Medlemmet går derfor inn for at det innføres en lærlingklausul i det statlige anskaffelsesregelverket, dersom det under gjennomføringen av Reform-94 viser seg vanskelig å skaffe et tilstrekkelig antall lærlingplasser. Forventet effekt av en lærlingklausul ved offentlige anskaffelser Det fremgår av en undersøkelse utvalget har fått utført av Norsk Institutt for Samfunnsforskning, at effekten av en lærlingklausul ved offentlige anskaffelser i utgangspunktet antas å være avhengig av tilbud og etterspørsel etter lærlinger, og dermed av konjunkturer generelt og innen den enkelte bransje spesielt. Dette er bl a en konsekvens av at behovet for lærlingplasser ikke er likt fordelt på de fagene som er omfattet av regelverket for lærlingutdanningen. Reform-94 har presset markedet for lærlingplasser. Utvalget peker derfor på at effekten av en lærlingklausul vil være begrenset. De største leverandører på det offentlige anskaffelsesmarkedet har allerede lærlinger knyttet til virksomheten, og utvalget antar derfor at potensialet for nye lærlingplasser vil være begrenset. Utvalget påpeker også at en lærlingklausul vil kunne virke konkurransevridende fordi mange mindre leverandører ikke har mulighet til å bli godkjente lærebedrifter og fordi små bedrifter vil måtte ha forholdsmessig flere lærlinger i forhold til antall ansatte enn de større bedriftene. En eventuell lærlingklausul vil måtte utformes nyansert i den forstand at den f eks begrenses til å gjelde noen fag, men en slik løsning vil på den annen side være vanskelig å praktisere for oppdragsgiver. Sammenlignet med andre virkemidler for å skaffe flere lærlinger ser en lærlingklausul ut til å være mindre effektiv og ha større praktiske problemer forbundet med seg enn flere av de øvrige virkemidlene det har vært spørsmål om å ta i bruk.
Forarbeid