I samsvar med sitt mandat har utvalget vurdert i hvilken utstrekning regelverket for statlige anskaffelser kan benyttes for å ivareta andre behov enn de rent anskaffelsespolitiske. Den generelle omtalen av dette spørsmålet fremgår av kapittel 5. Mandatet gir i tillegg utvalget særskilt i oppgave å vurdere fire konkrete samfunnsmessige hensyn. Dette gjelder spørsmål om regelverket skal stille krav knyttet til skatterestanser, helse- miljø og sikkerhet, opplæringsordningen for lærlinger og konktraktørvirksomhet. Utvalget tar utgangspunkt i at slike krav kun bør stilles der disse ikke kommer i konflikt med målene med selve anskaffelsesprosessen. Utvalget fremholdt også at eventuelle krav må formuleres slik at de innebærer minst mulig ressursbruk fra oppdragsgivers side. Det gjelder å motvirke unødig ressursbruk som følge av en mer tungvint anskaffelsesprosess, og ved at oppdragsgiveren ikke får den beste vare, tjeneste, bygg eller anlegg. Et tredje forhold som ble vektlagt er at det i minst mulig grad bør åpnes for kriterier som gir rom for skjønn hos oppdragsgiveren. For å ivareta disse hensynene på en grundig og systematisk måte, utarbeidet utvalget en analysemetode som hvert enkelt krav ble prøvet opp mot. Denne metoden starter med en vurdering av om formålet med kravet samsvarer med formålet med anskaffelsesregelverket. Neste stadium innebærer gjennomgang av en sjekkliste som skal sikre at kun operative og hensiktsmessige krav benyttes. Til sist må det dokumenteres eller sterkt sannsynliggjøres at tiltaket faktisk har en effekt (formålseffektivitet). Høringsinstansene gir gjennomgående tilslutning til den grunnholdning og metode utvalget har lagt til grunn i tilnærmingen til de enkelte samfunnsmessige krav. Kommunenes sentralforbund (KS) uttaler f eks: «Vi opplever i KS at utvalget har gjort et banebrytende arbeid ved å utarbeide en metodikk for å vurdere hensiktsmessigheten ved å innta i en anskaffelsesprosess vurderinger av samfunnsmessig karakter. Som nevnt over har dette hatt en direkte betydning for hvilke anbefalinger KS fremmer overfor sine medlemmer på dette punkt. Med utgangspunkt i denne metodikken vil vi på et selvstendig grunnlag nøye ta stilling til de anbefalinger utvalget kommer med.» Departementet slutter seg til utvalgets tilnærming i vurderingen av de ulike samfunnsmessige hensyn. Problemstillingene knyttet til slike hensyn er ofte komplekse, og den anvendte metode sikrer systematisk en vurdering av hensiktsmessigheten og konsekvensene av de ulike kravene. En slik vurdering er viktig for å nå den overordnede målsetting om et regelverk som på en bedre måte ivaretar de behov og utfordringer offentlige anskaffere blir stilt overfor, slik at unødig ressursbruk hos både oppdragsgivere og leverandører unngås. Departementet anbefaler på denne bakgrunn at denne metodikken også blir anvendt overfor eventuelle senere forslag om å innta nye samfunnsmessige krav.
Forarbeid