Utvalgets syn
Utvalget har anbefalt at plikten til å bruke NS 3430 oppheves. Utvalget anfører i hovedsak at det eksisterer andre standarder ved siden av NS 3430. Selv om det er ønskelig at statlige oppdragsgivere bruker anerkjente og gode standarder, mener utvalget at det ikke er gitt at behovet i alle tilfeller er best dekket av NS 3430. Det vises blant annet til at NS 3430 ved en del enklere byggearbeider vil kunne fremstå som unødig komplisert. I andre situasjoner kan det tenkes at den ikke passer eller er for lite detaljert. Det må også antas at statlige oppdragsgivere uansett vil vise til standarden dersom den anses hensiktsmessig. På denne bakgrunn ønsker utvalget ikke å pålegge bruk av noen bestemte kontraktsstandarder, da den enkelte innkjøper selv må være den nærmeste til å vurdere hvilken standard som er hensiktsmessig. Utvalget anbefaler imidlertid sterkt at statlige oppdragsgivere er seg bevisst bruken av standarder, og at de fortsatt bruker anerkjente og innarbeidede standarder der slike finnes og dette synes hensiktsmessig.
Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er, som i spørsmålet om NS 3400, delt i synet på utvalgets forslag.
Statens Vegvesen, Møre og Romsdal Fylkeskommune, Bergen kommune, Forsvarets bygningstjeneste, Statens Forvaltningstjeneste, Statsbygg, Den norske advokatforening, Norges Apotekerforening og Politiets materielltjeneste støtter utvalgets forslag.
Både Statsbygg og Forsvarets bygningstjeneste fremhever at standarder, herunder NS 3430, vil bli brukt selv om det ikke foreligger en plikt til å bruke dem. De framhever også at en pålagt bruk av bestemte standarder er uheldig, da dette kan medføre at man tvinges til å bruke standarder som tiden har løpt fra og som ikke lenger anses å gi uttrykk for omforente regler.
Statsbygg uttaler f eks:
«Statsbygg vil aller først presisere at vi anerkjenner verdien av omforente kontraktsstandarder, og at det selvsagt vil være naturlig at man også i fremtiden benytter disse ved offentlige anskaffelser. Dette gjelder særlig NS 3430. Statsbygg er som byggherre tjent med at det benyttes omforente kontraktsstandarder ..... Så lenge både utviklingen og prosedyrer knyttet til revisjon av standarder viser gode resultater også i fremtiden, ser Statsbygg ingen grunn til å frykte at disse ikke vil bli brukt av statlige byggherrer selv om man ikke direkte pålegges bruken av slike. Det er etter vårt syn en rekke andre mekanismer som uansett vil føre til at standardkontrakter også vil bli benyttet av statlige organer i fremtiden, bl.a. det faktum at Statsbygg som regel er representert i de ulike komiteer. Dette legger selvsagt sterke føringer for bruken.»
Norsk Byggstandardiseringsråd, Norges Standardiseringsforbund, Næringlivets hovedorganisasjon, Landsforeningen for bygg og anlegg, Norges Praktiserende Arkitekter, Rådgivende Ingeniørers Forening, Maskinentreprenørenes Forening og Norsk lastebileierforbund går i mot forslaget.
Norsk Byggstandardiseringsråd med tilslutning fra Norges Standardiseringsforbund er enig i at standarder ikke må virke som en tvangstrøye for statlige oppdragsgivere og at NS 3430 ikke er hensiktsmessig å bruke i alle tilfelle. Det sies videre:
«Erfaring viser at byggherrer som ikke føler noen forpliktelse til å følge standarder i beste fall vil bruke standardene med en rekke «hjemmelagde» endringer. Grunnlaget kan være at man ut fra erfaring med tidligere byggesaker vil gardere seg mot en mulig uheldig situasjon. Etter en tid er standarden blitt flikket på til det ugjenkjennelige. Dersom hver enkelt av de statlige oppdragsgivere skal stå fritt, vil hver av dem få sin spesielle variant av standardkontrakten. Hele standardiseringseffekten går derved tapt. Entreprenørene må forholde seg til ulike kontraktsvilkår avhengig av hvilken statlig oppdragsgiver de inngår kontrakt med ... Hvis den enkelte innkjøper skal føle seg aldeles fri til selv å velge kontraktsvilkår, så vil dette kunne undergrave hele ideen med kontraktsstandarder.»
Næringslivets hovedorganisasjon mener at en bruk av Norsk Byggstandardiseringsråds standarder fremmer forutberegneligheten og er redd for at en unnlatt henvisning vil gi en prisdrivende effekt. Landsforeningen for bygg og anlegg mener at statlige oppdragsgivere bør ha frihet til å velge den standard som anses hensiktsmessig. De ønsker imidlertid en strengere bestemmelse hvor plikten til å bruke standarder og balanserte kontraktsvilkår tydelig fremgår. Norges Praktiserende Arkitekter mener forslaget vil føre til en «flora» av ensidig utarbeidete kontraktsvilkår. Rådgivende Ingeniørers Forening er opptatt av at leverandøren ikke vil kunne innrette seg på at det benyttes et sett kontraktsvilkår han er kjent med, noe som kan få en forsikringsmessig side. Maskinentreprenørenes Forening og Norsk lastebileierforbund kan ikke se at utvalgets begrunnelse for å fjerne henvisningen er til stede.
Departementets vurdering
Når det gjelder NS 3430 og kontraktsstandarder generelt, vil departementet påpeke at situasjonen er en noe annen enn ved NS 3400. NS 3430 inneholder kontraktsbestemmelser, dvs regler som regulerer forholdet mellom oppdragsgiver og entreprenør etter at bindende avtale er kommet i stand. Det området NS 3430 dekker er ikke lov eller forskriftsregulert. Det foreligger derfor et regelbehov, som det vil være opp til partene å dekke innenfor rammene av nasjonal lovgivning. Da regelverket for offentlige anskaffelser er ment å gi regler for prosessen frem til kontrakt inngås, vil hensynet til et enkelt og enhetlig regelverk ikke tale mot en anvendelse av NS 3430.
Departementet vil bemerke at det, på lik linje både med utvalget og høringsinstansene, ener det er viktig at staten bruker balanserte standarder der slike finnes og de er hensiktsmessige. Det synes også å være bred enighet om at en henvisning til NS 3430 alene ikke er hensiktsmessig. Departementet slutter seg til dette.
Spørsmålet er følgelig om bestemmelsen skal utformes som en henvisning til bestemte standarder eller som en generelt formet bestemmelse. Det bør innledningsvis sies at de fleste høringsinstanser som er negative til forslaget synes å ha oppfattet utvalgets forslag til ny bestemmelse som en tilnærmet total fristilling av oppdragsgivere i forhold til bruk av standarder og kontraktsvilkår generelt.
Departementet vil innledningsvis gi klart uttrykk for at det selvfølgelig ikke ønsker en utvikling hvor statlige oppdragsgivere benytter «ensidige» vilkår i den forstand at risiko og byrder fordeles på en lite rimelig måte mellom partene. Heller ikke ønsker departementet et «kontraktsanarki». Dette vil hverken leverandørene eller staten som oppdragsgiver være tjent med.