Utvalgets syn
Utvalget har fremhevet at bruk av standarder gjennomgående vil være arbeidsbesparende, virke konfliktforebyggende og fremme forutberegneligheten. Utvalget har likevel anbefalt at plikten til å bruke NS 3400 ved bygge- og anleggsarbeid oppheves, men at innholdet av NS 3400 i stor grad inntas som generelle bestemmelser i regelverket. Disse bestemmelsene vil da også få anvendelse på anskaffelser av varer og tjenester. Utvalget begrunner sitt standpunkt hovedsakelig med at dagens NS 3400 kun gir regler for anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid, mens forskriften er ment å dekke alle typer anskaffelser. Ved å vise til standarden, vil en få særregler for en bestemt type anskaffelse noe som vil bryte med utvalgets klare målsetting om et systematisk og oversiktlig regelverk.
Høringsinstansenes syn
Av de høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, støtter Kommunenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge, Forsvarets bygningstjeneste, Statens vegvesen, Møre og Romsdal fylkeskommune, Bergen Kommune, Statens forvaltningstjeneste, Den norske advokatforening, Norges Apotekerforening og Politiets materielltjeneste forslaget.
Både Forsvarets bygningstjeneste og Kommunenes Sentralforbund fremhever at forslaget vil føre til en forenkling av regelverket. Forsvarets bygningstjeneste uttaler:
«Av hensyn til .... et overordnet ønske om å samle de aktuelle regler for anskaffelsesprosedyren, støtter FBT komiteens konklusjon om å innta bestemmelser tilsvarende NS 3400 i forskriften. Herunder er hensett til reglenes materielle innhold, og at leverandørenes rettssikkerhet antakelig blir bedre ivaretatt når reglene gis i forskrifts form enn ved henvisning til et «agreed document» [standard fremforhandlet mellom bransjeorganisasjonene.]»
Norges Byggstandardiseringsråd, Norges Standardiseringsforbund, Statsbygg, Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsforeningen for bygg og anlegg, Maskinentreprenørenes Forbund og Norsk Lastebileierforbund går i mot forslaget.
Norsk Byggstandardiseringsråd med tilslutning fra Norges Standardiseringsforbund , har avgitt en meget omfattende høringsuttalelse. Rådet uttaler at offentlig bruk av en standard øker standardens autoritet, noe som bidrar til en normgivende effekt innenfor hele bygge- og anleggsbransjen. Dersom forslaget følges, er Norsk Byggstandardiseringsråd redd for at det vil skje en alminnelig normoppløsning. Rådet fremhever også at offentlige myndigheter har støttet standardiseringsarbeidet både gjennom uttalelser i offentlige dokumenter, gjennom deltakelse i de komiteer som utarbeider standardene og gjennom finansiering av standardiseringsarbeidet. Rådet foreslår derfor at forskriften henviser til NS 3400 med spesielle tillegg for statlige oppdragsgivere. Rådet har også tidligere gitt signaler om å gjøre NS 3400 til en allmenn standard for anbudskonkurranser, dvs at den også kan brukes ved anskaffelser av varer og tjenester.
Norges Standardiseringsforbund fremhever særlig at det internasjonalt går mot en stadig bredere anerkjennelse av prinsippet om å henvise til standarder. Forslaget er derfor etter foreningens syn i utakt med utviklingen internasjonalt.
Statsbygg mener det kan være uheldig at det offentlige opererer med anbudsregler løsrevet fra NS 3400, noe som kan redusere standardens betydning og på sikt føre til at den kan falle bort.
Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at bruk av Norsk Byggstandardiseringsråds standarder er et meget sterkt forutberegnelig element. Svekkes forutberegneligheten kan dette gi økte priser.
Landsforeningen for bygg og anlegg mener at forslaget ikke er i samsvar med det offentliges engasjement i standardiseringsarbeidet. Signaleffekten av utvalgets forslag vil være stor. Foreningen finner det bemerkelsesverdig at utvalget uten videre finner å kunne se bort fra klare og entydige signaler fra tidligere utvalg og råd. Dersom forslaget blir vedtatt ligger forholdene til rette for en rendyrking av et privat anbudsregelverk, noe som kan føre til en normoppløsning innenfor anbudsretten. Når det gjelder utvalgets argument om manglende kontroll over eget regelverk, mener Landsforeningen for bygg og anlegg at staten i andre regelverk har akseptert å gi fra seg den formelle kontrollen.
Maskinentreprenørenes Forbund og Norsk Lastebileierforbund mener forslaget vil desavuere standardens status i fremtiden, og kan ikke se at de begrunnelser som utvalget har lagt til grunn er til stede.
Departementets vurdering
Som nevnt under punkt 8.2.1 går departementet inn for en felles forskrift for alle anskaffelser og med regler som dekker hele anskaffelsesprosessen. NS 3400 inneholder i sin nåværende form anbudsregler som er ment lagt til grunn ved anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid. En henvisning vil følgelig ikke spare departementet for utredningsarbeid eller gjøre forskriften mindre i «volum», all den stund departementet også må gi regler for anbudskonkurranser ved anskaffelser av varer og tjenester.
Departementet vil også påpeke at en av de vesentlige begrunnelsene for å vise til NS 3400 i REFSA ikke lenger er til stede. Det sies i NOU 1975:9:
«Denne form [instruks] er valgt fordi man på denne måte oppnår større klarhet i reglene enn det system som er nyttet i forskriftene av 1927, hvor det er en sammenblanding av regler som retter seg mot administrasjonen og regler som retter seg mot leverandørene. Rettsforholdet mellom det offentlige og leverandørene bør i prinsippet reguleres gjennom den avtale som inngås, uten at instruksen inngår som en del av avtalen.»
Departementet ønsker i dag i forbindelse med spørsmålet om bruk av standarder ikke prinsipielt å skille mellom regler som retter seg mot administrasjonen og regler som retter seg mot leverandørene. For øvrig bemerkes at Rettssikkerhetshensyn tilsier at også bestemmelser som tidligere ble ansett å være «interne» blir forskriftsfestede og gjenstand for håndhevelse ved domstolene, se kap 8. Skillet lar seg også vanskelig opprettholde etter gjennomføringen av EØS-avtalen, da EØS-forskriftene inneholder en rekke bestemmelser REFSA-komiteen betegnet som «interne».
NS 3400 er på flere viktige punkter heller ikke innholdsmessig overensstemmende med EØS-forskriftene. Bl a gjelder dette reglene om kvalifisering og utvelgelse av leverandører og reglene for valg av anbud.
På denne bakgrunn vil NS 3400 i dag ikke alene være tilstrekkelig for at staten kan regulere forholdet til potensielle leverandører. Dette innebærer i praksis at bruk av NS 3400 forutsetter at rettsforholdet mellom oppdragsgiver og anbyder blir regulert vekselsvis i forskriften og i standarden.