Saken gjelder: Avlysning/totalforkastelse. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for autoleasing. Klager ble opprinnelig tildelt kontrakt. Etter flere klager, valgte innklagede å avlyse konkurransen med begrunnelse om at det forelå en feil i prisskjemaet som medførte at tildelingskriteriet «Pris» var ulovlig. Klager anførte at det ikke forelå feil ved konkurransen, og at innklagede dermed hadde verken rett eller plikt til å avlyse konkurransen. Klagenemnda kom til at innklagede hadde saklig grunn til å avlyse konkurransen. Klagenemndas avgjørelse 23. juni 2026 i sak 2026/0906 Klager: Autoplan AS Innklaget: Forsvarsmateriell
Klagenemndas medlemmer: Bjørn Berg, Sverre Nyhus og Hanne Torkelsen
Bakgrunn
(1)Forsvarsmateriell (heretter innklagede) kunngjorde 4. september 2025 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale for autoleasing. Anskaffelsens verdi var estimert til 1 140 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 1. oktober 2025.
(2)Kontrakten skulle tildeles basert på tildelingskriteriene «Pris», vektet 70 prosent, og «Miljø», vektet 30 prosent. Priskriteriet skulle evalueres basert på leverandørenes priser oppgitt i det vedlagte prisskjemaet. Om evaluering av pris var det videre opplyst: «Totalprisen fra de enkelte tabellene summeres sammen og leverandøren som sammenlagt oppnår den laveste totalprisen tildeles 10 poeng, deretter relativ forskjell fra laveste pris.»
(3)Det vedlagte prisskjemaet bestod av en rekke ark. De fire første var «INSTRUKSJONER», «Generelle priser», «Kat-type» og «SUM». I arket «Kat-Type» var det oppstilt 27 kategorier av kjøretøy. De siste 27 arkene i prisskjemaet var ett ark per kategori kjøretøy.
(4)Arket «INSTRUKSJONER» inneholdt instruksjoner for utfylling, og enkelte opplysninger om prisskjemaet og gjeldende vilkår, herunder: 1 Priser Alle grønne celler i prismatrisen skal fylles ut med en pris og informasjon. Dersom leverandøren ikke planlegger å ta betalt for en tjeneste, skal det oppgis kr 0,-. Der tilbyder eventuelt priser tjenester med kr 0,-, skal årsaken til dette oppgis i Bilag 3 Avvik fra konkurransegrunnlaget. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 511 Sentrum Zander Kaaes gate 7 Telefon: +47 55 19 30 00 post@knse.no 5805 Bergen 5015 Bergen
3 Leasingperiode Leasingperioden som skal ligge til grunn for pristilbudet er 48 måneder.
(5)I arket «Generelle priser» skulle leverandørene blant annet fylle ut priser for «3. Honorar ved endt leasing». Disse prisene ble multiplisert med antall estimerte kjøretøy, som var 1500, og summert i et felt merket med «Total til evaluering».
(6)I de 27 arkene fordelt på kategori, skulle leverandørene oppgi hvilket kjøretøy som ble tilbudt for kategorien, priser relatert til «Innkjøp av bil», «1. Finans pr mnd», «2. Drift pr mnd» og «5. Fraktkostnader». Leverandørene skulle også oppgi tall for «3. Miljø utslipp». Prisene og tallene som ble oppgitt under «1. Finans pr mnd», «2. Drift pr mnd» og «3. Miljø utslipp» ble så multiplisert med antall kjøretøy innklagede hadde estimert at skulle skiftes ut innenfor den enkelte kategorien i løpet av avtaleperioden. De multipliserte prisene for tema 1. og 2. ble så summert i et felt, og de multipliserte tallene for tema 3. ble summert i et annet. Begge feltene var merket med «Total til evaluering». Under «5. Fraktkostnader» skulle leverandørene oppgi kostnad for å frakte en bil en vei fra Oslo/Drammen til ulike destinasjoner. Prisene ble ganget med et estimert antall biler per leveringssted, og ble så summert i et felt merket med «Total til evaluering».
(7)I arket «SUM» var det oppstilt fire tabeller. Tabellen «1. Generelle priser (takst, vask og salgsgebyr)» hentet priser fra feltet «Total til evaluering» i arket «Generelle priser». Tabellene «2. Total månedlig kostnad (Drift og finans kjøretøy)», «3. CO2 i kjøretøy portefølge» og «4. Transportkostnader» hentet priser og tall på CO2 utslipp fra de 27 ulike arkene som inneholdt hver sin kategori kjøretøy, fra de tre feltene merket med «Total til evaluering». Nederst i disse tre tabellene ble tallene summert i feltet merket med «Totalkostnad for Forsvaret».
(8)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede tre tilbud, fra Autoplan AS (heretter klager), DNB Bank ASA og Ayvens Norge AS.
(9)Den 20. november 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt klager.
(10)De to øvrige leverandørene påklaget så tildelingen. Begge klagene inneholdt anførsler om at tildelingskriteriet eller evalueringsmodellen benyttet for priskriteriet var ulovlig.
(11)Den 9. februar 2026 informerte innklagede om at konkurransen var avlyst. I brevet ble tildelingskriteriet «Pris» og prisskjemaet gjennomgått, og det ble gitt følgende begrunnelse for avlysningen: «De overnevnte forholdene innebærer at oppdragsgiver i konkurransen ikke har lagt opp til en evalueringsmodell som premierer tilbudene basert på prisen oppdragsgiver faktisk skal betale for ytelsen jf. KOFA-sak 2017/350. Tildelingskriteriet pris er følgelig ikke egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet og er på bakgrunn av dette ulovlig utformet. […] Feilen er av en slik art at den medfører at oppdragsgiver plikter å avlyse konkurransen. Oppdragsgiver har begått en feil ved å ha utformet et ulovlig tildelingskriterium som ikke i tilstrekkelig grad baserer seg på prisen oppdragsgiver faktisk skal betale for ytelsen. Feilen kan ikke rettes på annen måte enn gjennom avlysning og feilen kan ha, og har hatt, 2
innvirkning på utfallet av konkurransen jf. eksempelvis LH-2023-18494. Oppdragsgiver har følgelig avlysningsplikt. Under enhver omstendighet har det oppstått rettslig usikkerhet tilknyttet lovligheten av tildelingskriteriet «Pris». Den rettslige usikkerheten er reell og gjelder forhold som har direkte betydning for konkurransen og konkurransens utfall, og den er dermed ikke av bagatellmessig art. Det foreligger derfor «saklig grunn» til å avlyse konkurransen, ettersom konkurransen er beheftet med en reell rettslig usikkerhet på et punkt som ikke er av bagatellmessig art jf. FOA § 25-4 (1) jf. LB-2023-83116. FMA ser videre etter tilbudsinngivelsen at oppdragsgivers behov blir bedre dekket ved å korrigere konkurransegrunnlaget for å hensynta overnevnte feil ved tildelingskriteriet og evalueringsmodellen. Slik korrigering kan ikke skje uten å avlyse konkurransen. 3 Konklusjon FMA avlyser konkurransen i medhold av FOA § 25-4 (1) med øyeblikkelig virkning.»
(12)Klager påklaget avlysningsbeslutningen 11. februar 2026 og 6. mars 2026. Innklagede besvarte klagene 23. mars 2026, og tok dem ikke til følge.
(13)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 21. april 2026. Klagebehandling startet samme dag, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.
(14)Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. juni 2026.
Anførsler
Klager har i det vesentlige anført:
(15)Innklagede har brutt regelverket ved å avlyse konkurransen. Det foreligger verken avlysningsrett eller -plikt. Kjernen i avlysningsgrunnlaget synes å være at priselementet «Total månedlig kostnad (Drift og finans kjøretøy)» evalueres på bakgrunn av en måneds kostnad, mens de øvrige priselementene evalueres for hele leasingperioden på 48 måneder. Evalueringsmodellen er imidlertid klar og forutberegnelig, og det skal da svært mye til for at den kan tilsidesettes som uegnet. Leverandørene har basert sine tilbud basert på slik prisskjemaet var utformet, og innklagede mottok ingen spørsmål knyttet til evalueringsmodellens utforming på dette punktet. Det var ingen holdepunkter i prisskjemaet for at den månedlige kostnaden skulle multipliseres med kontraktens varighet.
(16)Oppdragsgiver har adgang til å gi enkelte priselementer større betydning i evalueringen enn andre, og dette er fullt lovlig, forutsatt at dette er forutberegnelig for leverandørene. Innklagedes avlysning fremstår derfor som basert på en uriktig rettsoppfatning. Evalueringsmodellen har også vært benyttet i flere påfølgende konkurranser. Metoden har heller ikke medført forskyvning i tildelingskriterienes relative vekt. Det foreligger ingen feil i evalueringsmetoden eller evalueringen, og den kan ikke tilsidesettes som ulovlig. Innklagede har bare forholdt seg til den evalueringsmodellen som er angitt i konkurransegrunnlaget. Den angitte modellen hensyntar også samtlige relevante priselementer i evalueringen. 3
(17)Det foreligger dessuten rasjonelle grunner for den valgte evalueringsmodellen, ved at engangskostnader belaster oppdragsgivers likviditet i større grad enn løpende månedlige kostnader. Det er derfor saklig og innkjøpsfaglig begrunnet at slike priselementer gis en fremtredende plass i evalueringen.
(18)Det må stilles strengere krav til at det foreligger saklig grunn til avlysning i denne konkurransen, da kontrakt er tildelt, evalueringsmodellen har vært forutberegnelig for alle parter, og har vært brukt i tre kunngjøringsrunder, som gjør at den har vært kjent for aktuelle deltakere. Innklagede hadde også mulighet til å avklare forholdet før konkurransen ble kunngjort, og kunne og burde tatt stilling til forholdet senest før tildeling av kontrakt. At innklagede først etter tildeling av kontrakt anfører at modellen gir uforholdsmessige utslag, kan derfor ikke begrunne avlysning av konkurransen.
(19)Det fremgikk klart av konkurransegrunnlaget at denne ene kostnaden var basert på månedlig kostnad. Dette er ikke ulovlig når det har vært forutberegnelig for leverandørene, som her. Dette gir heller ikke grunnlag for noen reell rettslig usikkerhet knyttet til lovligheten, og metoden har ikke medført noen forskyvning av tildelingskriterienes relative vekt.
(20)Innklagedes anførsel om taktisk prising er først fremsatt i tilsvaret, og må avvises. Avlysningen er begrunnet i evalueringsmodellens struktur, og ikke i klagers prising av tilbudet. Det kan da ikke legges til en etterfølgende begrunnelse under klagebehandlingen. Anførselen er heller ikke dokumentert, og det er uavklart hva innklagede anfører.
(21)At klagers tilbud ville kommet dårligere ut under en annen evalueringsmodell, gjør ikke at den valgte evalueringsmodellen er feil. Det er nettopp dette som er kjernen i saken. For øvrig overser en slik tilnærming at klager og de andre leverandørene trolig ville ha utformet tilbudene sine på en annen måte. Temaet for rettslig kontroll er ikke hvorvidt evalueringsmetoden er optimal, men om den er lovlig. Det avgjørende er om metoden gir utslag som gjenspeiler de relevante forskjellene mellom tilbudene. En risiko for at tilbudet med den laveste prisen ikke identifiseres, er ikke tilstrekkelig for å underkjenne den valgte prismodellen.
(22)Når evalueringsmodellen er lovlig, foreligger det ingen feil som utløser avlysningsplikt. Dette utgjør da heller ikke en reell rettslig usikkerhet. Innklagede hevder både at evalueringsmodellen kan være lovlig, og at den i utgangspunktet ikke er lovlig. Inkonsistensen understreker at innklagede ikke har noen klar rettslig oppfatning av hvilken feil som påstås å foreligge, noe som i seg selv taler mot at det foreligger slik reell rettslig usikkerhet som kreves. Klager har også gitt innklagede grundige redegjørelser for hvorfor evalueringsmodellen er lovlig.
Innklagede har i det vesentlige anført:
(23)Det bestrides at regelverket er brutt. Det foreligger både rett og plikt til å avlyse konkurransen. Ved bare å evaluere prisen for én, og ikke 48, måneders leasing, ga engangskostnadene et stort utslag for leverandørenes priser, forutsatt at deres priser reflekterte de reelle kostnadene ved ytelsene. Oppdragsgiver har ikke hatt tilstrekkelige sikkerhetsmekanismer for å unngå at leverandørene utnyttet en svakhet i konkurransegrunnlaget. Konsekvensen er at anskaffelsen blir vesentlig dyrere. 4
(24)Avlysningen ble særlig foranlediget av utslagene av evalueringsmodellen og leverandørenes tilnærming til denne. Evalueringen må basere seg på hvilken pris oppdragsgiver skal betale, men må likevel ikke være en nøyaktig eller reell representasjon. Når fremgangsmåten for evaluering er gjort kjent i konkurransegrunnlaget, er terskelen for å sette til side en evalueringsmodell høy. Det er likevel ingen holdepunkter for at det kun er i ekstreme unntakstilfeller at en slik terskel er overskredet. Ved vurderingen av lovligheten til modellen, er det også sentralt at selve utformingen av modellen i utgangspunktet er underlagt oppdragsgivers skjønn.
(25)Modellen var ikke forutberegnelig. Det fremgikk av instruksjonsarket i prisskjemaet at leasingperioden som lå til grunn for beregning av prisene, var 48 måneder. Samtidig var det ingenting i funksjonen i excel-arket som viste at modellen bygget på at man ikke skulle multiplisere månedskostnadene. Dette gav leverandørene en mulighet for å omrokere kostnader i strid med instrukser for å få en mer konkurransedyktig evalueringssum. Ved tolkningen av konkurransegrunnlaget kan man ikke legge avgjørende vekt på hvilke evalueringsmodeller som er brukt i tidligere konkurranser.
(26)Utfallet av evalueringen viser at intensjonen med prisevalueringen ikke ble møtt, og at konkurransen fikk et utfall som ikke var forenlig med anskaffelsesloven § 1. Formålet har vært å identifisere de laveste leasingkostnadene i et levetidsperspektiv på hele leasingperioden. Kontrollmekanismene for å ivareta at leverandørene innga reelle månedspriser, var at leverandørene måtte begrunne årsaken til at eventuelle tjenester var priset til 0 kroner, i avviksskjemaet. Dette var ikke tilstrekkelig til å ivareta behovet for å motvirke den taktiske prisingen formlene i prisskjemaet åpnet for, og alle tre tilbyderne tilnærmet seg til prisskjemaet på ulike måter. Det var uventet at leverandørene utnyttet de manglende kontrollmekanismene for å hindre taktisk prising. Denne anførselen har tett sammenheng med begrunnelsen i avlysningsbrevet, og utgjør derfor ikke en selvstendig og ny anførsel. Uansett er ikke vurderingen begrenset til oppdragsgivers begrunnelse på avlysningstidspunktet.
(27)Det er av stor økonomisk interesse å avlyse konkurransen. Det er tydelig at anskaffelsen, slik tildelingskriteriet og evalueringsmetodikken er utformet, ikke er egnet til å sikre at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet blir valgt, når enkelte leverandører har utnyttet svakheter i dette. Simuleringer viser at klagers tilbud i realiteten er 70 millioner dyrere enn det billigste tilbudet, når det tas hensyn til at drift og finans av kjøretøy er en gjentagende kostnad gjennom leasingperioden på 4 år. Leverandørene har innrettet sine tilbud svært forskjellig, vekten de ulike underkriteriene ble gitt representerte ikke faktiske kostnader under kontrakten, og klagers tilbud ville derfor gitt en totalpris på som var flere titalls millioner dyrere enn det billigste tilbudet når hele avtaleperioden hensyntas. Dette lar seg ikke forene med utgangspunktet om at evalueringen skal være rettet mot å identifisere tilbudet med best forhold mellom pris og kvalitet.
(28)Det har også vært betydelig tvil om evalueringsmodellen er beheftet med en feil, som i så fall klart vil medføre en avlysningsplikt. Det er mulig at evalueringsmodellen kan være lovlig, men det er heftet med betydelig mer tvil enn det klager gir inntrykk av. Det foreligger en reell rettslig usikkerhet på et punkt som ikke er av bagatellmessig art, og dette gir saklig grunn til avlysning. At usikkerheten gjelder en mulig feil som gir avlysningsplikt, medfører at vilkåret om bagatellmessig art er oppfylt. Det vises også til den store diskrepansen mellom kontraktsprisen og evalueringsprisen for enkelte kostnader. Evalueringen er lagt opp på en slik måte at den i utgangspunktet ikke er lovlig. Det er et sentralt kostnadselement som blir oversett når man vekter kostnadene for en 5
måneds leasing opp mot de faste utgiftene. En slik modell gir ikke rimelige og fornuftige resultater.
Klagenemndas vurdering
(29)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder autoleasing som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 1 140 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.
(30)Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved å avlyse konkurransen.
(31)Innklagedes begrunnelse for avlysningen er at det foreligger både en avlysningsplikt og -rett, se sakens bakgrunn avsnitt 11. I avlysningsbrevet var det redegjort for tildelingskriteriet «Pris», prisskjemaets innhold og hvordan utformingen av skjemaet påvirket konkurransen. Innklagede vurderte at det både forelå en feil ved utformingen av prisskjemaet, som medførte at tildelingskriteriet ikke resulterte i at det økonomisk mest fordelaktige tilbudet ble valgt, at dette uansett medførte en reell rettslig usikkerhet som ikke var bagatellmessig, og at innklagedes behov ville bedre dekkes dersom konkurransen ble avlyst, feilen rettet, og konkurransen gjennomført på nytt.
(32)Det vil ikke foreligge brudd på regelverket dersom innklagede har rett til å avlyse konkurransen, og klagenemnda tar derfor først stilling til dette.
(33)Det følger av forskriften § 25-4 (1) at oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger en «saklig grunn». Dette beror på om avlysningen etter en totalvurdering finnes å være saklig begrunnet, se HR-2019-1801-A Fosen Linjen, avsnitt 86. Avlysningsbeslutningen må også overholde de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene, særlig prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet og forholdsmessighet, se EU-domstolens dom i sak C-769/21 BTA Baltic Insurance Company, avsnitt 32. Både subjektive og objektive omstendigheter kan tas i betraktning i vurderingen, og det må avgrenses mot illojale hensikter, som for eksempel å teste markedet, se HR-2019-1801-A Fosen Linjen, avsnitt 86. Økonomiske og andre forretningsmessige hensyn vil normalt anses som saklige, jf. LG-2016-133934.
(34)Avlysningsretten foreligger frem til kontrakt er inngått, se LB-2008-135286, da en tildeling ikke innebærer en forpliktelse til å inngå kontrakt, se C-92/00 Hospital Ingenieure, avsnitt 41. Terskelen for at det foreligger saklig grunn, og dermed for å ha rett til å avlyse en konkurranse, er relativt lav, jf. LF-2018-82338 og EU-domstolens dom C-440/13 Croce Amica, avsnitt 31. Etter kontraktstildelingen øker terskelen noe, men terskelen for når det foreligger saklig grunn er fortsatt ikke særlig høy, se for eksempel LE-2021-185098 og HR-2019-1801-A Fosen-Linjen. Avlysningen i denne saken skjedde etter tildeling av kontrakt, noe som skjerper kravet til innklagedes saksbehandling, og gir en noe høyere terskel for at det foreligger saklig grunn.
(35)Kontrakten skulle tildeles basert på kriteriene «Pris» vektet 70 prosent, og «Miljø», vektet 30 prosent. Leverandørene skulle fylle ut det vedlagte prisskjemaet, hvor totalprisen fra tabellene i prisskjemaet ville summeres og gi grunnlag for evalueringssummen. Det var her siktet til de tre tabellene «1. Generelle priser (takst, vask og salgsgebyr)», «2. Total 6
månedlig kostnad (Drift og finans kjøretøy» og «4. Transportkostnader», som var inntatt i arket «SUM» i prisskjemaet.
(36)For samtlige tabeller, ble det hentet tall fra øvrige ark i prisskjemaet, fra felter merket med «Total til evaluering». For tabell 1 og 4 gjaldt beløpene engangssummer som oppstod enten ved starten eller ved slutten av leasingperioden for et kjøretøy. Evalueringssummene i disse to tabellene var derfor basert leverandørenes priser multiplisert med estimert antall kjøretøy. For tabell 2 gjaldt beløpene månedlige kostnader, slik at beløpene gjaldt per måned i hele avtaleperioden. Også disse beløpene ble multiplisert med antall estimerte kjøretøy. Det ble imidlertid ikke gjort en multiplisering med antall måneder avtaleperioden skulle vare, slik at evalueringssummen i denne tabellen var et totalbeløp for kun én måned.
(37)I instruksjonene til prisskjemaet hadde også innklagede opplyst om at dersom generelle kostnader ble priset til 0 kr, skulle dette forklares i tilbudet, se sakens bakgrunn avsnitt 4.
(38)Dersom oppdragsgivers prisevalueringsmodell inneholder svakheter som leverandørene ville kunne utnytte, vil prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4 kunne gi en plikt til å håndtere dette på en forsvarlig måte, se blant annet klagenemndas avgjørelse 2025/1810, avsnitt 62 med videre henvisning til 2023/975, avsnitt 39.
(39)Prisskjemaet var altså lagt opp slik at en leverandør kunne prise de generelle kostnadene svært lavt, og likevel ta høyde for denne kostnaden gjennom å oppgi en høyere månedlig kostnad. Siden denne månedlige kostnaden kun skulle evalueres på en måned, i stedet for 48, kunne dermed leverandørene fordele de nødvendige kostnadene på 48, og samtidig sørge for at den totale evalueringssummen likevel var lav. Leverandørene kunne dermed sørge for å komme godt ut av evalueringen, samtidig som at tilbudet reelt sett ikke var gunstig for oppdragsgiver. Dette utgjør etter klagenemndas syn en svakhet ved konkurransegrunnlaget.
(40)Innklagede har redegjort for at de tre leverandørene forholdt seg ulikt til prisskjemaet på dette punktet. Konsekvensen av dette, ble at klagers tilbud kom best ut i evalueringen som ble gjennomført i henhold til konkurransegrunnlaget, men ville ikke gjort det dersom hele avtaleperioden hadde blitt hensyntatt. For sistnevnte tilfelle var klagers tilbud, ifølge innklagedes beregninger, flere titalls millioner kroner dyrere enn laveste tilbud. Klager har ikke bestridt dette. Slik prisskjemaet var utformet, var det derfor ikke det tilbudet som var lavest for hele avtaleperioden som kom best ut. Det kan dermed ikke utelukkes at svakheten ved konkurransegrunnlaget ble utnyttet av leverandørene ved fastsettelsen av prisene i tilbudene. Innklagede har videre forklart at svakheten på forhånd ble forsøkt håndtert gjennom kontrollmekanismen om at leverandører som priset de generelle prisene til 0 kroner, skulle opplyse om bakgrunnen for dette i tilbudet. Ifølge innklagede fungerte dette ikke som tiltenkt. Nemnda er enig i at kontrollmekanismen ikke adresserer den aktuelle svakheten ved konkurransegrunnlaget.
(41)Klagenemnda finner i dette tilfellet ikke grunnlag for å gå nærmere inn på om innklagede kunne eller burde utformet konkurransegrunnlaget annerledes. Det er etter klagenemndas syn tilstrekkelig i denne saken å konstatere at det forelå en svakhet ved konkurransegrunnlaget, som det ikke kan utelukkes at leverandørene hadde utnyttet, og at dette medfører en plikt for innklagede å håndtere svakheten på en forsvarlig måte for å ivareta de grunnleggende prinsippene. Etter klagenemndas syn må avlysning i et tilfelle som dette klart være et alternativ for innklagede. Ved å følge konkurransegrunnlaget blir 7
innklagede tvunget til å inngå kontrakt med en leverandør som ikke har gitt det beste tilbudet, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2025/0641, avsnitt 31. Som vist ovenfor i avsnitt 31 kan økonomiske hensyn gi saklig grunn til avlysning.
(42)Klager har som støtte for sitt synspunkt vist til at innklagede har benyttet samme utforming av tildelingskriteriet og evalueringsmodellen tidligere. Klagenemnda bemerker først at hver anskaffelse i utgangspunktet skal vurderes separat, og det at en konkurranse er gjennomført uten at et forhold er konstatert å utgjøre et brudd på anskaffelsesregelverket, ikke er ensbetydende med at anskaffelsen er feilfri. Slik saken er opplyst for klagenemnda, fremstår uansett ikke prisskjemaene i de aktuelle konkurransene tilstrekkelig like på de aktuelle punktene.
(43)Klagenemnda er etter dette kommet til at det foreligger saklig grunn, jf. § 25-4 (1). Innklagede hadde rett til å avlyse konkurransen, og har ikke brutt regelverket ved avlysningen.
Konklusjon
Forsvarsmateriell har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,
Sverre Nyhus
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur 8