Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse med prekvalifiseringsfase for anskaffelse av totalentreprise med samspill for Nye Fjell ungdomsskole. Klager anførte at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist som følge av vesentlig avvik i tilbudet. Klagenemnda kom til at valgte leverandørs tilbud inneholdt vesentlige avvik og dermed skulle vært avvist fra konkurransen. Klagenemndas avgjørelse 9. juni 2026 i sak 2025/1753 Klager: Brødrene Ulveseth AS Innklaget: Øygarden kommune Klagenemndas medlemmer: Tarjei Bekkedal, Hallgrim Fagervold og Hanne S. Torkelsen
Bakgrunn
(1)Øygarden kommune (heretter innklagede) kunngjorde 10. februar 2025 en begrenset anbudskonkurranse med prekvalifiseringsfase for anskaffelse av totalentreprise med samspill for Nye Fjell ungdomsskole. Anskaffelsens verdi var ikke angitt. Tilbudsfrist var 10. mars 2025.
(2)Anskaffelsens formål var beskrevet slik: «Øygarden kommune har vedtatt å bygge ny ungdomsskole på Bildøy. Nye Fjell ungdomskule skal erstatte gamle Fjell Ungdomsskule som er i dårlig forfatning. Nye Fjell ungdomsskule skal bygges på grusbanen på Bildøy. Skolen skal dimensjoneres for 600 elever. Det skal i tillegg bygges en forsterket avdeling for 10 elever med særskilte behov.»
(3)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at prosjektet skulle bli organisert som en totalentreprise med samspill. Kontrakt ville bli delt inn i to faser: Fase 1 – Samspillfase og Fase 2 – Detaljprosjektering og utførelse. Fase 1 var beskrevet slik: «Fase 1 vil omfatte samspillfase med oppdragsgivers brukere, prosjektorganisasjon og eventuelle andre deltakere som oppdragsgiver ønsker å inkludere. I denne fasen skal vinnende leverandørs skisseprosjekt videreutvikles til et endelig omforent forprosjekt.»
(4)Kontrakt skulle tildeles basert på hvilket tilbud som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet, basert på tildelingskriteriene «Pris» (vektet 50 prosent), «Løsningsforslag med underkriteirer» (vektet 40 prosent) og «Fremdrift» (vektet 10 prosent).
(5)For tildelingskriteriet «Løsningsforslag» var det oppstilt to underkriterier: «Arkitektonisk helhetlig konsept» (vektet 60 prosent) og «Oppfyllelse av ønsker for det enkelte rom eller Postadresse: Besøksadresse:
funksjon» (vektet 40 prosent). Vurderingen av underkriteriet «Oppfyllelse av ønsker for det enkelte rom eller funksjon» skulle vurderes på grunnlag av skisseprosjektets oppfyllelse av ønsket areal- og funksjonsbeskrivelser for de ulike rommene og funksjonene angitt i dokumentet Funksjons- og arealprogram.
(6)Tildelingskriteriene «Løsningsforslag med underkriterier» og «Fremdrift» ville bli evaluert på bakgrunn av en skjønnsmessig og innkjøpsfaglig vurdering, hvor innklagede ville benytte en skala fra 0-10.
(7)I konkurransegrunnlaget vedlegg 2 Funksjons- og arealprogram, var det oppstilt føringer for utformingen av skoleanlegget. Det var presisert at «[f]unksjons- og arealprogram angjer ein klar retning for utforminga av skulen, men det er mogleg å gjere mindre tilpasningar i løysningsforslaget».
(8)Funksjons- og arealprogrammet punkt 1.8 stilte krav til dagslys. Det aktuelle kravet lød som følger: «Krav til dagslys skal innfris iht. TEK17. Der stilles krav om tilstrekkelig dagslysinnslipp i rom som brukes til arbeid og undervisning, med en minimum dagslysfaktor på 2%. Samtidig stilles det i TEK17 krav om jevn lysfordeling, tilgang til utsikt utendørs samt solskjerming som ivaretar en god visuell komfort og et helsebringende inneklima.»
(9)I konkurransegrunnlaget vedlegg 6 Generelle kravspesifikasjon for Øygarden kommune for skoleanlegg punkt 20 «Bygning generelt» var det også stilt tilsvarende krav til dagslys.
(10)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget vedlegg 6 punkt 163 at det unntaksvis kunne benyttes overlys, og at overlys ikke kunne benyttes som erstatning for dagslys i fasade for undervisningsrom, grupperom, verksteder eller arbeidsplasser.
(11)I spørsmål og svar-runden ble det stilt to spørsmål til kravet til dagslys. En av leverandørene stilte følgende spørsmål: «På befaringen på tomten etter orienteringen inne, ble det stilt spørsmål om krav til dagslys i enkelte rom. Det ble bedt om at kommunen utarbeider en liste, som gir oversikt om hvilke krav som stilles til ulike rom. Når kan vi forvente at denne vil foreligge?»
(12)Til dette svarte innklagede: «TEK17 og rettleiar for miljøretta helsevern fastsett krav til dagslys. Lokalane skal ha tilfredsstillande dagslys og utsyn, med mindre det for deler av lokalane av openbare grunnar ikkje er ønskjeleg eller naudsynt. Lokalar som ikke krevjer dagslys og utsyn kan være lokaler der elever og barn har kort oppholdstid i løpet av en dag, for eksempel gangarealer, garderober, toaletter og lagringsrom. Skulen sine felles læringsareal skal ha dagslys og utsyn. Tilsvarande gjeld for heimeområda sine hovudrom og grupperom. https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-oglevevaner/miljo-og-helse#paragraf-7-lysforhold»
(13)Det ble også stilt følgende spørsmål til dagslyskravet:
«Vi forstår fra programmet at alle undervisningsrom, inkl. grupperom, skal ha dagslys. I forsterket avdeling er det programmert 6 grupperom i tillegg til et sanserom. Kan sanserom ligge uten dagslys? Skal alle grupperom i forsterket avdeling ha dagslys, eller kan noen av disse plasseres uten dagslys? Hvis det åpnes for at noen kan ligge uten dagslys, kan dette gi muligheter for en mer funksjonell og effektiv planløsning med nære forbindelser.»
(14)Innklagede svarte at sanserom ikke trengte dagslys, men at øvrige grupperom måtte ligge til dagslys.
(15)Avtale om samspillkontrakt var vedlagt konkurransedokumentene. Av samspillkontrakten punkt 3.1 fremgikk det følgende: «Totalentreprenøren skal med utgangspunkt i Totalentreprenørens tilbud («Skisseprosjektet») og beskrivelsene i konkurransegrunnlaget, ha ansvar for å utarbeide et kvalitetssikret forprosjekt som ivaretar Byggherrens kravspesifikasjoner og behov. Utarbeidelse av forprosjektet skal skje gjennom samspill mellom Byggherren og Totalentreprenøren (i fellesskap omtalt som «Partene»). Forprosjektet skal danne grunnlaget for Del 2 – Utførelse og detaljprosjektering («Utførelsesfasen»).»
(16)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede fem tilbud, herunder fra Brødrene Ulveseth AS (heretter klager) og Veidekke Entreprenør AS.
(17)Den 25. september 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Veidekke Entreprenør AS (heretter valgte leverandør).
(18)Det fremgikk av tildelingsbrevet at klager tilbød best pris, mens valgte leverandør scoret best på tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Verken klager eller valgte leverandør scoret best på tildelingskriteriet «Fremdriftsplan». Det fremgikk av begrunnelsen at det ble sett på innlevert skisseprosjekt ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag». I begrunnelsen ble det også vist til at valgte leverandørs skisseprosjekt ble vurdert som best, og dermed fikk ti poeng. Klager fikk ni poeng på sitt løsningsforslag.
(19)Klager ba om innsyn i valgte leverandørs tilbud 30. september 2025, og fikk innsyn i valgte leverandørs tilbud samme dag. Det fremgikk av en intern evalueringsrapport at valgte leverandør ikke oppfylte kravene til dagslys: «Ikke oppfylt! Det er vedlagt tilbudet levert en dagslysrapport. Det er i rapporten gjort en kontroll av et utvalg av rommene. Det er her dokumentert at 7 av de minste grupperommene [sic] ikke tilfredsstiller kravene til dagslys og ikke har direkte utsyn. I tillegg er det to store grupperom, to rom for personalarbeidsplasser og to små grupperom (Forsterket avdeling) og kontorplasser for skolesekretærene som ikke tilfredsstiller kravene til dagslys.»
(20)Klager påklaget tildelingsbeslutningen 2. oktober 2025. Innklagede opprettholdt tildelingsbeslutningen 9. oktober 2025. I innklagedes svar ble det påpekt at det var flere av rommene i valgte leverandørs tilbud som hadde utfordringer med kravene til dagslys, men at avvikene ikke var vesentlige og at utfordringene ville kunne løses i samspillfasen uten vesentlige inngrep i tilbudets løsning.
(21)Innklagede forlenget karensfristen fra 6. oktober 2025 til 21. oktober 2025, som en del av klageprosessen.
(22)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 26. november 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.
(23)Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 24. oktober 2025.
(24)Nemndsmøte i saken ble avholdt 8. juni 2026.
Anførsler
Klager har i det vesentlige anført
(25)Valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist fra konkurransen som følge av at det inneholder vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene, jf. forskriften § 24-8 (1) bokstav b. I konkurransegrunnlaget er det stilt krav om at rom som skal brukes til arbeid og undervisning skal ha tilstrekkelig dagslysinnslipp i henhold til TEK17, med en minimum dagslysfaktor på to prosent. Dette ble også gjentatt av innklagede i spørsmål og svar, hvor det ble presisert at alle felles læringsarealer, hovedrom og grupperom skulle ha dagslys og utsyn. I valgte leverandørs tilbud er flere av grupperommene, læringsarealene og personalarealene som ikke tilfredsstiller kravene til dagslys. Det er totalt syv grupperom som verken har utsyn eller dagslys. Dette utgjør et vesentlig avvik. Valgte leverandør har også oppnådd en konkurransefordel ved at avvikene fra kravet til dagslys muliggjorde helt andre løsninger som ga positiv uttelling i evalueringen av tilbudene, uten at det ble gjort fratrekk for at kravene ikke var oppfylt. En etterfølgende optimalisering i samspillfasen kan ikke rette opp i dette.
(26)Manglende overholdelse av avvisningsplikten har hatt avgjørende betydning for rangeringen av leverandørene. Klager har derfor krav på erstatning, jf. loven § 10.
Innklagede har i det vesentlige anført
(27)Innklagede hadde ikke plikt til å avvise valgte leverandørs tilbud. Valgte leverandørs tilbud inneholdt ikke noe vesentlig avvik. Avvikene i valgte leverandørs tilbud gjelder de minste grupperommene som ikke er plassert mot fasaden. Det er ikke sannsynliggjort at valgte leverandør har levert et tilbud som avviker fra kravene til dagslys og utsyn. Avvikene er uansett ikke vesentlige. Det forelå derfor ikke noen avvisningsplikt. Dersom det foreligger avvik, er det uansett mulig å rette disse gjennom endringer i samspillfasen. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at areal- og funksjonsprogrammet anga en klar retning for utformingen av skolen, men at det var mulig å gjøre mindre endringer i løsningsforslaget. Dette innebærer at det skal mer til for at et avvik anses som vesentlig.
(28)Det er ikke grunnlag for krav om erstatning, verken for positiv eller negativ kontraktsinteresse.
Klagenemndas vurdering
(29)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder en totalentreprise av Nye Fjell ungdomsskole, som er en bygge- og anleggsanskaffelse.
Anskaffelsens verdi var ikke angitt. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.
(30)Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud som følge av avvik fra krav om dagslys.
(31)Det følger av forskriften § 24-8 (1) bokstav b at oppdragsgiver «skal» avvise tilbud som inneholder «vesentlig avvik fra anskaffelsesdokumentene».
(32)Klagenemnda vurderer først om valgte leverandørs tilbud inneholder avvik fra anskaffelsesdokumentene.
(33)Avvik foreligger dersom oppdragsgiver, ved å akseptere tilbudet, ikke kan kreve oppfyllelse i henhold til konkurransegrunnlaget, jf. blant annet LB-2019-85112. Hvorvidt et tilbud inneholder avvik, beror på en tolkning av tilbudet i lys av konkurransegrunnlaget. Utgangspunktet for tolkningen av konkurransegrunnlaget er hvordan det fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, se EUdomstolens avgjørelse i sak C-42/13 Cartiera dell’Adda.
(34)Det fremgikk av funksjons- og arealprogrammet at skoleanlegget skulle oppfylle krav til dagslys i henhold til TEK17. Det var presisert at «[d]er stilles krav om tilstrekkelig dagslysinnslipp i rom som brukes til arbeid og undervisning, med en minimum dagslysfaktor på 2%». Videre var det vist til at TEK17 stilte krav til jevn lysfordeling, tilgang til utsikt utendørs samt solskjerming som ivaretar en god visuell komfort og et helsebringende inneklima.
(35)Det fremgår av TEK17 § 13-7 (2) at «[r]om for varig opphold skal tilfredsstille tilgang på dagslys».
(36)I TEK17 er «rom for varig opphold» definert i § 1-3 bokstav l. Det fremgår av denne bestemmelsen at «rom for varig opphold i arbeids- og publikumsbygg er arbeidsrom og publikumsrom». Bestemmelsen nevner «[l]agerrom, korridor, gang, garderobe, toalett, dusjrom og lignende» som eksempler på rom som ikke faller inn under «rom for varig opphold».
(37)Denne definisjonen gjelder for bestemmelser som regulerer rom for varig opphold i TEK17, inkludert § 13-7. Når bestemmelsen leses i sammenheng med definisjonen, er utgangspunktet at felles læringsareal og grupperom i trinn- og hjemmeområder er rom for varig opphold. Dette er også i tråd med en naturlig forståelse, ettersom grupperom, selv små, ofte brukes jevnlig og kan brukes i flere timer av gangen.
(38)Slik klagenemnda leser TEK17 § 13-7 (2) skal alle arbeidsrom og publikumsrom regnes som rom for varig opphold. Definisjonen skiller ikke mellom ulike romfunksjoner så lenge rommene tjener som arbeids- eller publikumsrom. Dette innebærer at alle møterom, grupperom, stillerom, kontorer og lignende skal tilfredsstille minimum to prosent gjennomsnittlig dagslysfaktor.
(39)TEK17 § 13-7 (3) gjør imidlertid unntak fra kravet til dagslys «for rom i arbeidsbygning og byggverk for publikum der den forutsatte bruken tilsier noe annet».
(40)I veilederen til TEK17 har Direktoratet for Byggkvalitet – som forvalter forskriften – klargjort hva som ligger i unntakene for «rom (…) der den forutsatte bruken tilsier noe annet»: «1. Unntaket gjelder: a. der rommet av driftsmessige, tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under terreng, for eksempel arbeidsrom i tilknytning til en undergrunnsbane b. i rom der oppholdets art eller formål tilsier det, for eksempel kinosal.»
(41)Formuleringen «rom der oppholdets art eller formål tilsier det» indikerer rom der måten man bruker rommet på, er av en slik karakter at dagslys ikke er nødvendig eller ønskelig. Begrepet «formål» viser til hva rommet er ment brukt til, nemlig funksjonen eller hensikten med rommet. Videre stilles det krav om at det er arten av eller formålet med oppholdet som «tilsier» at man kan fravike kravet til dagslys. Klagenemnda forstår dette som at det må være en klar sammenheng mellom rommets bruk eller formål, og behovet for å fravike kravet til dagslys i TEK17 § 13-7 (2).
(42)Etter klagenemndas vurdering, åpner ikke TEK17 for at tiltakshaver eller byggherre skal kunne avgjøre hvilke krav som skal gjelde for dagslys. Etter en naturlig forståelse av TEK17 § 13-7 er det rommenes beskaffenhet som avgjør om unntaksregelen kommer til anvendelse, ikke hvordan byggherren eller tiltakshaveren planlegger å bruke rommene. En slik forståelse er godt forenelig med veilederens klargjøring av at unntakene knytter seg til karakteristika ved rommene. Den naturlige forståelsen er også godt forenelig med sammenhengen i forskriften, hvor definisjonen i TEK17 § 1-3 bokstav l omfatter rom som etter sin art er ment for varig opphold.
(43)Klagenemnda forstår etter dette TEK17 § 13-7 slik at grupperom skal oppfylle kravet til dagslys.
(44)I spørsmål og svar-runden ble det stilt to spørsmål knyttet til kravet til dagslys. Innklagede svarte på et av spørsmålene at lokaler som ikke krever dagslys og utsyn kan være lokaler «der elever har kort oppholdstid i løpet av en dag, for eksempel gangarealer, garderober, toaletter og lagringsrom». På spørsmål om sansesom skulle ligge til dagslys, svarte innklagede at sanserom ikke trengte å ligge til dagslys, men at øvrige grupperom måtte ligge til dagslys. Etter klagenemndas syn er det derfor klart at alle grupperommene må ha dagslysinnslipp, i tillegg til øvrige rom som faller inn under kravene i TEK17.
(45)Partene er enige om at de minste grupperommene i valgte leverandørs tilbud ikke oppfyller kravet til dagslys. Slik klagenemnda forstår klager, mener klager at lærerarbeidsplasser og kontorplasser for skolesekretærene også avviker fra kravet til dagslys.
(46)Det fremgår av innklagedes interne evaluering, at det er flere rom i valgte leverandørs tilbud som ikke oppfyller kravet til dagslys. I tillegg til syv av de minste grupperommene, var det «to store grupperom, to rom for personalarbeidsplasser og (…) kontorplasser for skolesekretærene som ikke tilfredsstiller kravene til dagslys».
(47)Slik saken er opplyst for klagenemnda, avviker dermed i utgangspunktet flere av grupperommene, to rom for personalarbeidsplasser og kontorplasser for skolesekretærene fra kravet til dagslys. Spørsmålet er om avvikene er «vesentlig».
(48)Ved vurderingen av om et avvik er vesentlig, må det ses hen til karakteren av kravet det avvikes fra, hvor stort avviket er, hvor viktig forholdet det avvikes fra er, viktigheten av kravet for oppdragsgiver, i hvilken grad avviket er egnet til å forrykke konkurransen, om avviket er egnet til å forrykke risikoen i kontraktsforholdet, og i hvilken grad avviket kan prissettes, jf. HR-2025-1098-A, avsnitt 42 med videre henvisninger. Avvik fra minstekrav i konkurransegrunnlaget må som den klare hovedregel anses som et vesentlig avvik, jf. LB-2017-94201. Dersom et avvik kan prissettes, vil dette kunne påvirke vurderingen om avviket er vesentlig, se NOU 2024:9 side 194. Prisssettingen må fremstå som forsvarlig ut fra de grunnleggende prinsippene, jf. LB-2015-72805.
(49)I den foreliggende sak er det, som vist ovenfor, stilt krav om at skolebygget må tilfredsstille kravet til dagslys i TEK17.
(50)Det er klart at flere av valgte leverandørs rom ikke oppfyller kravet i TEK17. Bygg som ikke oppfyller TEK17 vil ikke være lovlig oppført. Dette i seg selv tilsier at avvik fra TEK17 er vesentlige. I tillegg fremgår det av konkurransegrunnlaget at det stilles krav om tilstrekkelig dagslysinnslipp i rom som brukes til arbeid og undervisning, med en minimum dagslysfaktor på to prosent. Det er også presisert i spørsmål og svar-runden at grupperom er av de rommene som skal ha dagslys, og nærmere presisert: «[s]anserom treng ikkje ligge til dagslys. Øvrige grupperom må ligg til dagslys.» Dette fremstår dermed som et krav det ikke kan avvikes fra. Når ikke alle grupperommene tilfredsstiller kravet om tilstrekkelig dagslysinnslipp i samsvar med konkurransegrunnlaget og TEK17, tilsier dette at avviket er vesentlig.
(51)Videre vil plassering av grupperom kunne ha stor betydning for utformingen av bygget og dermed sentrale deler av tilbudet som det evalueres på. I den foreliggende sak skulle leverandørene blant annet evalueres på løsningsforslag, herunder underkriteriene arkitektonisk helhetlig konsept og oppfyllelse av ønsker for det enkelte rom eller funksjon. Det aktuelle tildelingskriteriet ble vektet 40 prosent, hvor det ble sett hen til leverandørenes skisseprosjekt ved evalueringen av tilbudene. Leverandørenes løsningsforslag, herunder utformingen av bygget og plasseringen av enkelte rom, vil derfor ha stor betydning for konkurransen mellom leverandørene. Utgangspunktet er dermed at avvik fra kravet til dagslys er «vesentlig».
(52)Anskaffelsen gjelder en samspillavtale, hvor det skal gjennomføres en samspillfase frem til ett endelig forprosjekt. Det at valgte leverandørs tilbud skal videreutvikles etter kontraktsinngåelse, er imidlertid ikke det samme som at det ikke er oppstilt rammer for tilbudene i konkurransen. Også i samspillkonkurranser skal oppdragsgiver ha et forsvarlig grunnlag for å kunne sammenligne tilbudene og utpeke det beste tilbudet. Den planlagte videreutviklingen av det beste tilbudet i samspillfasen kan imidlertid ha betydning for vurderingen av om et avvik er «vesentlig», se klagenemndas avgjørelse i sak 2022/282 avsnitt 33. Hvis avviket kan håndteres i samspillfasen, vil det kunne tilsi at avviket ikke er «vesentlig», se klagenemndas avgjørelse i sak 2022/282 avsnitt 33 med videre henvisninger til sakene 2020/489 avsnitt 50-51, 2019/41 avsnitt 32-34 og 2019/277 avsnitt 21-22. En forutsetning for at et avvik skal kunne rettes i samspillfasen, er imidlertid at avviket ikke har gitt leverandøren en konkurransefordel ved evalueringen, i strid med kravet til likebehandling i loven § 4.
(53)Funksjons- og arealprogrammet anga en klar retning for utformingen av skoleanlegget. Det var imidlertid mulig å gjøre mindre endringer eller tilpasninger i leverandørenes løsningsforslag. Slik klagenemnda leser funksjons- og arealprogrammet, var det dermed
mulig å levere løsningsforslag som inneholdt mindre avvik fra funksjons- og arealprogrammet og at slike avvik kunne bli rettet i samspill med oppdragsgiver, uten at avvikene nødvendigvis førte til avvisning.
(54)I forbindelse med klagesaken har innklagede forklart at prosjektet er blitt videreutviklet og optimalisert i samspillfasen. Som en del av denne optimaliseringen hadde innklagede endret utformingen av rommene, for å forbedre dagslysforholdene. Enkelte rom var gjort noe grunnere for å oppfylle dagslyskrav, mens andre rom var justert til større dybde der det var funksjonelt ønskelig. Som følge av endringene i planløsningen var det også gjort helt marginale justeringer i fasadene.
(55)Innklagede har vist til to konkrete endringer, herunder optimalisering av planløsning for å ivareta tilgang til dagslys for lærerarbeidsplasser inn mot atrium og optimalisering av planløsning for å ivareta tilgang til dagslys for lærerarbeidsplasser like nordvest for allmenningen. Det er usikkert for nemnda om disse endringene har forbedret tilgangen på dagslys i de aktuelle grupperommene, ettersom endringene er gjort for å tilfredsstille kravet til dagslys for lærerarbeidsplasser. Innklagede har heller ikke redegjort for eventuelle endringer som har forbedret skolesekretærenes tilgang på dagslys.
(56)Slik saken er opplyst, finner klagenemnda at valgte leverandørs tilbud inneholder vesentlige avvik. Selv etter endringene som er gjort i samspillfasen oppfyller ikke valgte leverandørs løsningsforslag kravene til dagslys i TEK17 § 13-7 (2). Nemnda forstår det slik at flere grupperom fortsatt ikke har dagslys. Det var kun 0,40 poeng som skilte valgte leverandørs og klagers tilbud, og klagers tilbud fikk 9,0 poeng på sitt løsningsforslag. I forbindelse med klagesaken har klager redegjort for at de gikk bort ifra en mer kompakt løsning for å oppfylle kravet til dagslys. Det er vanskelig å vurdere om valgte leverandørs tilbud skulle hatt dårligere uttelling på tildelingskriteriene etter korrigering av avvikene. Nemnda kan derfor ikke utelukke at valgte leverandør har oppnådd eller vil oppnå en konkurransefordel ved evalueringen av tilbudene dersom avvikene rettes. Derfor finner nemnda det godtgjort at en ytterligere bearbeiding i samspillfasen vil gå ut over det handlingsrommet innklagede har for å håndtere avvik i denne fasen.
(57)Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagede har brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandørs tilbud som følge av avvik fra krav til dagslys.
(58)Ettersom bruddet «kan» ha påvirket resultatet av konkurransen, skal klagegebyret tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13.
(59)Klagenemnda finner ikke grunn til å uttale seg om vilkårene for å kreve erstatning anses oppfylt, jf. klagenemndsforskriften § 12 andre ledd.
Konklusjon
Øygarden kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud fra konkurransen.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,
Tarjei Bekkedal